Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Halvard Bjørkvik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Finnøy kommune» til «Kategori:Finnøy Kategori:Stavanger kommune»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Finnøy kommune» til «Kategori:Finnøy Kategori:Stavanger kommune») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Halvard Bjørkvik''' (fødd [[9. oktober 1924]]) | <onlyinclude>'''[[Halvard Bjørkvik]]''' (fødd [[9. oktober]] [[1924]]) er historikar og museumsmann. Han er særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved [[Norsk Folkemuseum]]. </onlyinclude> | ||
Bjørkvik er fødd og oppvaksen i [[Finnøy]] i [[Rogaland]]. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren [[Randi Bjørkvik]], fødd Kleiven frå [[Vågå]] (1918-2007). | <onlyinclude>Bjørkvik er fødd og oppvaksen i [[Finnøy]] i [[Rogaland]]. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren [[Randi Bjørkvik]], fødd Kleiven frå [[Vågå]] (1918-2007). </onlyinclude> | ||
Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik har arbeidd vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie. | <onlyinclude>Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. </onlyinclude> Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik har arbeidd vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie. | ||
Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og | Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leidde den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar. | ||
I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet ''Heimen'' (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977. | I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet ''Heimen'' (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Pensjonisttilværet frå 1994 sette ikkje punktum for Bjørkviks akademiske og populærvitenskaplege verksemd. I 1996 kom band 4 av ''Aschehougs norgeshistorie'', som Bjørkvik var forfattar av. I 1997 kom tredje og siste bandet hans av gards- og ættesoga for fødebygda Finnøy (band I og II i 1993 og 1995). Arbeidet med desse hadde han drive mest på fritida i mange år. | Pensjonisttilværet frå 1994 sette ikkje punktum for Bjørkviks akademiske og populærvitenskaplege verksemd. I 1996 kom band 4 av ''Aschehougs norgeshistorie'', som Bjørkvik var forfattar av. I 1997 kom tredje og siste bandet hans av gards- og ættesoga for fødebygda Finnøy (band I og II i 1993 og 1995). Arbeidet med desse hadde han drive mest på fritida i mange år. | ||
Både i sitt virke som universitets- og museumstilsett historikar, i organisasjonssamanheng og som bygdebokforfattar har Bjørkvik hatt ein framskoten plass i norsk lokalhistorie som fagfelt og folkerørsle alt frå 1950-åra av og fram til dags dato. Engasjementet for den breiare lokalhistoriske rørsla har vist seg mellom anna ved dei tillitsverva han har teke på seg for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] (seinere Landslaget for lokalhistorie). Han var styremedlem der 1964-1970 og formann 1970-1979. Han var redaktør for fagtidsskriftet [[ | Både i sitt virke som universitets- og museumstilsett historikar, i organisasjonssamanheng og som bygdebokforfattar har Bjørkvik hatt ein framskoten plass i norsk lokalhistorie som fagfelt og folkerørsle alt frå 1950-åra av og fram til dags dato. Engasjementet for den breiare lokalhistoriske rørsla har vist seg mellom anna ved dei tillitsverva han har teke på seg for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] (seinere Landslaget for lokalhistorie). Han var styremedlem der 1964-1970 og formann 1970-1979. Han var redaktør for fagtidsskriftet ''[[Heimen]]'', som Landslaget gjev ut, i åra 1952-1954 (saman med Randi Bjørkvik) og 1973-1975. I ein tjueårsperiode 1965-1985 sat han som medlem i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. | ||
I 2006 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt. | I 2006 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
{{F1}} | |||
{{DEFAULTSORT:Bjørkvik, Halvard}} | {{DEFAULTSORT:Bjørkvik, Halvard}} | ||
[[kategori:Personer | [[kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Finnøy]] | |||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | |||
[[kategori:Historikere]] | [[kategori:Historikere]] | ||
[[kategori:Lokalhistorikere | [[kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori:Bygdebokforfattere]] | |||
[[kategori:Professorer]] | [[kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1924]] | [[Kategori:Fødsler i 1924]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
{{nn}} | |||