Skribenter
87 027
redigeringer
bm
(Satt inn illustrasjon) |
(bm) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937.|Harris & Ewing}} | ||
'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude> | '''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Historikeren == | == Historikeren == | ||
{{thumb | {{thumb|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933. | Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||