Halvor Undseth: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Halvor Undseth.jpg|Halvor Undseth.|Fra boka ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903''}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Halvor Undseth.jpg|Halvor Undseth.|Fra boka ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903''}}</onlyinclude>
'''[[Halvor Undseth]]''' (født 17. august [[1823]] i [[Rendalen kommune|Øvre Rendalen]], død i [[Trondheim]] i 24. september [[1891]]) var en fanejunker som ble forstander ved [[Vollan tvangsarbeidsanstalt]]. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til [[Sigrid Undset]]s far, [[Ingvald Martin Undset]].
{{thumb|No-nb digibok 2011011306083 0296 1.jpg|Bakken Undset i Øvre Rendalen, Hedmark. Mora til Halvor Undseth kom fra denne garden, og det er sannsynlig at han vokste opp her.|Fra Jacob Breda Bull, ''Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie'', side 288.}}
<onlyinclude>'''[[Halvor Undseth]]''' (født 17. august [[1823]] i [[Rendalen kommune|Øvre Rendalen]], død i [[Trondheim]] i 24. september [[1891]]) var en fanejunker som ble forstander ved [[Vollan tvangsarbeidsanstalt]]. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til [[Sigrid Undset]]s far, [[Ingvald Martin Undset]]. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
<onlyinclude>Undseth vokste opp i Øvre Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen Hanestadstuen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter «Nedre Bakken» Undset (1798-1860). Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i [[1849]] gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825-1912). I følge folketellinga fra [[1865]] bodde familien i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 43.</onlyinclude> De fikk tre barn:
# Ingvald Martin, 1853-1893, se innledning.
# Halma Christense, født 1860, folkeskolelærer i Trondheim fra 1905.
# Christine Halvora, født 1864, gift 1891 med Leopold Gyth fra Kalundborg i Danmark. De var bosatt i [[København]].


Undseth vokste opp i Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter. Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i [[1849]] gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825-?). I følge folketellinga fra [[1865]] bodde familien som besto av sønnen Ingvald Martin (1853-1893) og døtrene Halma Christense (1860) og Christine Halvora (1864) i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 43.
I neste folketelling; [[1875]] bodde de i en av bygningene tilhørende tvangsarbeidsanstalten på Vollabakken på [[Vollan (Trondheim)|Vollan]]. Men da var Ingvald Martin, som på det tidspunktet var blitt assistent ved Universitetets Oldsaksamling i [[Christiania]], flytta ut.
 
   
I neste folketelling; [[1875]] bodde de i en av bygningene tilhørende tvangsarbeidsanstalten på Vollabakken på [[Vollan (Trondheim)|Vollan]]. Men da var Ingvald Martin, som på det tidspunktet var blitt assistent ved Universitetets Oldsaksamling i [[Christiania]], flytta ut.   
== Yrkeskarriere ==
== Yrkeskarriere ==
 
Halvor Undseth ser ut til å ha kommet fra Rendalen til Trondheim i [[1845]], for i [[1847]] ble han uteksaminsert fra [[Trondhjems underoffisersskole]] og ble da [[korporal]] samme år. I 1849 ble han [[furer]] og i [[1851]] hadde han avansert til [[kommandersersjant]] – uten at vi vet hvor eller ved hvilken avdeling han tjenestegjorde. Ikke lenge etterpå fant man ham som [[fanejunker]]; sin tids høyeste underoffisersgrad.  
 
Halvor Undseth ser ut til å ha kommet fra Rendalen til Trondheim i [[1845]], for i [[1847]] ble han uteksaminsert fra [[Trondhjems underoffisersskole]] og ble da korporal samme år. I 1849 ble han furer og i [[1851]] hadde han avansert til kommandersersjant – uten at vi vet hvor eller ved hvilken avdeling han tjenestegjorde. Ikke lenge etterpå fant man ham som fanejunker; sin tids høyeste underoffisersgrad.  


1. april [[1867]] ble han ansatt som forstander ved tvangsarbeidsanstalten på Vollan, i denne stillingen ble han til sin død 24. september 1891.
1. april [[1867]] ble han ansatt som forstander ved tvangsarbeidsanstalten på Vollan, i denne stillingen ble han til sin død 24. september 1891.


== Gudstro ==
== Gudstro ==
I den noe kortfattede biografien som hans kamerater blant totalistene tegnet av ham, sies det at «Han (…) var glad i at få være med at giøre noget for Guds riges sag», i tillegg til at han tidlig ble ført til arbeid for Herren», og om hans store innsats for «den ydre så vel som den indre missjon».
I den noe kortfattede biografien som hans kamerater blant totalistene tegnet av ham, sies det at «Han (…) var glad i at få være med at giøre noget for Guds riges sag», i tillegg til at han tidlig ble ført til arbeid for Herren», og om hans store innsats for «den ydre så vel som den indre missjon».


Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den protestantisme som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme.  
Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den [[protestantisme]] som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme.  


«Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn.
«Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn.


Ser vi på Oftestads betraktninger og analyser i sammenheng med det som er skrevet om [[Trondhjems Totalafholdsforening]]s første 25 år, sammen med hans engasjement i Gisle Johnsons opprop, blir det kanskje enda klarere for oss at det måtte bli interne kontroverser i foreningen som også hadde tatt opp i seg sosialliberalere med så høyt utviklede humanistiske tanker, at de valgte å gå ut av foreningen og startet egne totalavholdslag.
Ser vi på Oftestads betraktninger og analyser i sammenheng med det som er skrevet om [[Trondhjems Totalafholdsforening]]s første 25 år, sammen med hans engasjement i Gisle Johnsons opprop, blir det kanskje enda klarere for oss at det måtte bli interne kontroverser i foreningen som også hadde tatt opp i seg sosialliberalere med så høyt utviklede humanistiske tanker, at de valgte å gå ut av foreningen og startet egne totalavholdslag.


== Avholdssak ==
== Avholdssak ==
Forstander Halvor Undseth var en av medstifterne av Trondhjems og omegns totalafholdsforening i [[Sommerveitens bedehus]] den 23. januar 1878, og han ble da blant de første som tegnet seg som medlem av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s første lokallag nord for [[Dovre]]. Foran seg på lista med de 83 første – hadde han Iver Iversen, som var haugianer og sagt å være senior blant Trondheims kristne, som nr. 1, lærer [[Ole Olsen Jystad]] som nr. 2 og emissær [[Ole Kallem]] som tredjemann.
Forstander Halvor Undseth var en av medstifterne av Trondhjems og omegns totalafholdsforening i [[Sommerveitens bedehus]] den 23. januar 1878, og han ble da blant de første som tegnet seg som medlem av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s første lokallag nord for [[Dovre]]. Foran seg på lista med de 83 første – hadde han Iver Iversen, som var haugianer og sagt å være senior blant Trondheims kristne, som nr. 1, lærer [[Ole Olsen Jystad]] som nr. 2 og emissær [[Ole Kallem]] som tredjemann.


Det var som kjent dr. [[Oskar Nissen]] som var på besøk hos sin bror i Trondheim, som hadde sammenkalt til en foredragsserie, som altså kulminerte med stiftelsen av totalavholdsforeningen. Det falt nok helt naturlig at det ble Halvor Undstad, med sitt sterke engasjement for misjonering, som ble valgt til foreningens første formann. Denne posisjonen hadde han til den striden oppsto som hadde utgangspunkt i den svært så konservative måte foreningen ble drevet på, og som i neste omgang førte til en splittelse, ved at nær 80 av de yngste medlemmene gikk ut og stiftet [[Trøndernes Avholdslag]].  
Det var som kjent dr. [[Oscar Nissen]] som var på besøk hos sin bror i Trondheim, som hadde sammenkalt til en foredragsserie, som altså kulminerte med stiftelsen av totalavholdsforeningen. Det falt nok helt naturlig at det ble Halvor Undstad, med sitt sterke engasjement for misjonering, som ble valgt til foreningens første formann. Denne posisjonen hadde han til den striden oppsto som hadde utgangspunkt i den svært så konservative måte foreningen ble drevet på, og som i neste omgang førte til en splittelse, ved at nær 80 av de yngste medlemmene gikk ut og stiftet [[Trøndernes Avholdslag]].  


25-årsjubileumsberetningen, som ble skrevet av [[Ole Jystad]] sier da også klart fra om at ungdommene var skyld i splittelsen: «Den væsentIige skyld laa nok hos er del yngre medlemmer, for hvem det var en foragrelse at begynde og slutte møderne med bøn og afsyngelsen af et salmevers eller en af delene». Undseth trakk seg tilbake og overlot roret til andre.  
25-årsjubileumsberetningen, som ble skrevet av [[Ole Jystad]] sier da også klart fra om at ungdommene var skyld i splittelsen: «Den væsentIige skyld laa nok hos er del yngre medlemmer, for hvem det var en foragrelse at begynde og slutte møderne med bøn og afsyngelsen af et salmevers eller en af delene». Undseth trakk seg tilbake og overlot roret til andre.  
Linje 35: Linje 35:


Attesten han fikk for sitt virke innen foreningen var at «lngen har nedlagt saa stort et arbeide i foreningen som han». Han hadde en levende interesse og tro på saken og dens framtid, som var forenet med en uoppslitelig energi. «Han var altid udholdende og gik aldrig træt».
Attesten han fikk for sitt virke innen foreningen var at «lngen har nedlagt saa stort et arbeide i foreningen som han». Han hadde en levende interesse og tro på saken og dens framtid, som var forenet med en uoppslitelig energi. «Han var altid udholdende og gik aldrig træt».
== Litteratur ==
* Bull, Jacob Breda: ''Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie''. Gyldendal, 1940. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011306083}}.
* Jystad, O.: ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903'', Trondhjem 1903.
* ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880'', ''Sjette Bind. U-Ø''. [http://runeberg.org/halvforf/6/0061.html Digital utgave] på Runeberg.org.
* Oftestad, Bernt T.: «det er noget kastrert ved den»: Sigrid Undsets oppgjør med protestantismen i ''Norsk Teologisk tidsskrift'' nr 4 2006.
* Solberg, Bergljot: [https://nbl.snl.no/Ingvald_Undset «Ingvald Undset»] i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
* Wisløff, Carl Fr.: ''Politikk og kristendom. En studie omkring oppropet "Til Christendommens Venner i vort Land" (Januar 1883)''. [[Bergen]] 1961.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Oftestad, Bernt T.: «det er noget kastrert ved den»: Sigrid Undsets oppgjør med protestantismen i ''Norsk Teologisk tidsskrift'' nr 4 2006.
* {{folketelling|pf01038310008362|Halvor Undseth|1865|Trondheim kjøpstad}}.
*Jystad, O.: ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903'', Trondhjem 1903
* {{folketelling|pf01052359020667|Halvor Undseth|1875|Trondheim kjøpstad}}.
*Wisløff, Carl Fr.: ''Politikk og kristendom. En studie omkring oppropet "Til Christendommens Venner i vort Land" (Januar 1883)''. [[Bergen]] 1961
* {{folketelling|pf01053300025181|Halvor Undseth|1885|Trondheim kjøpstad}}.
*Folketellingen for Trondheim 1865: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1601&kenr=0580&bnr=0579&lnr=000
*Folketellingen for Trondheim 1875: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1601&kenr=019&bnr=0018&lnr=00
* http://stadsbygd.info/individual.php?pid=I23777&ged=stadsbygd
* http://stadsbygd.info/individual.php?pid=I23777&ged=stadsbygd
*http://nbl.snl.no/Ingvald_Undset/utdypning
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50237&tree=IEA  
*http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50237&tree=IEA  
 
* http://runeberg.org/halvforf/6/0061.html
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038310008362|Halvor Undseth}}.


{{DEFAULTSORT:Undsesth, Halvor}}
{{DEFAULTSORT:Undsesth, Halvor}}
Linje 59: Linje 67:
[[Kategori:Fødsler i 1823]]
[[Kategori:Fødsler i 1823]]
[[Kategori:Dødsfall i 1891]]
[[Kategori:Dødsfall i 1891]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{bm}}
{{F1}}
Skribenter
87 027

redigeringer