Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(strukturerer litteratur og kilder, legger til FT1885 og Jacob B. Bulls bygdebok for Rendalen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Halvor Undseth.jpg|Halvor Undseth.|Fra boka ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903''}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Halvor Undseth.jpg|Halvor Undseth.|Fra boka ''Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903''}}</onlyinclude> | ||
'''[[Halvor Undseth]]''' (født 17. august [[1823]] i [[Rendalen kommune|Øvre Rendalen]], død i [[Trondheim]] i 24. september [[1891]]) var en fanejunker som ble forstander ved [[Vollan tvangsarbeidsanstalt]]. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til [[Sigrid Undset]]s far, [[Ingvald Martin Undset]]. </onlyinclude> | {{thumb|No-nb digibok 2011011306083 0296 1.jpg|Bakken Undset i Øvre Rendalen, Hedmark. Mora til Halvor Undseth kom fra denne garden, og det er sannsynlig at han vokste opp her.|Fra Jacob Breda Bull, ''Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie'', side 288.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Halvor Undseth]]''' (født 17. august [[1823]] i [[Rendalen kommune|Øvre Rendalen]], død i [[Trondheim]] i 24. september [[1891]]) var en fanejunker som ble forstander ved [[Vollan tvangsarbeidsanstalt]]. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til [[Sigrid Undset]]s far, [[Ingvald Martin Undset]]. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Undseth vokste opp i Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter. Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i [[1849]] gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825- | <onlyinclude>Undseth vokste opp i Øvre Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen Hanestadstuen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter «Nedre Bakken» Undset (1798-1860). Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i [[1849]] gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825-1912). I følge folketellinga fra [[1865]] bodde familien i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 43.</onlyinclude> De fikk tre barn: | ||
# Ingvald Martin, 1853-1893, se innledning. | |||
# Halma Christense, født 1860, folkeskolelærer i Trondheim fra 1905. | |||
# Christine Halvora, født 1864, gift 1891 med Leopold Gyth fra Kalundborg i Danmark. De var bosatt i [[København]]. | |||
I neste folketelling; [[1875]] bodde de i en av bygningene tilhørende tvangsarbeidsanstalten på Vollabakken på [[Vollan (Trondheim)|Vollan]]. Men da var Ingvald Martin, som på det tidspunktet var blitt assistent ved Universitetets Oldsaksamling i [[Christiania]], flytta ut. | I neste folketelling; [[1875]] bodde de i en av bygningene tilhørende tvangsarbeidsanstalten på Vollabakken på [[Vollan (Trondheim)|Vollan]]. Men da var Ingvald Martin, som på det tidspunktet var blitt assistent ved Universitetets Oldsaksamling i [[Christiania]], flytta ut. | ||
== Yrkeskarriere == | == Yrkeskarriere == | ||
Halvor Undseth ser ut til å ha kommet fra Rendalen til Trondheim i [[1845]], for i [[1847]] ble han uteksaminsert fra [[Trondhjems underoffisersskole]] og ble da korporal samme år. I 1849 ble han furer og i [[1851]] hadde han avansert til kommandersersjant – uten at vi vet hvor eller ved hvilken avdeling han tjenestegjorde. Ikke lenge etterpå fant man ham som fanejunker; sin tids høyeste underoffisersgrad. | Halvor Undseth ser ut til å ha kommet fra Rendalen til Trondheim i [[1845]], for i [[1847]] ble han uteksaminsert fra [[Trondhjems underoffisersskole]] og ble da [[korporal]] samme år. I 1849 ble han [[furer]] og i [[1851]] hadde han avansert til [[kommandersersjant]] – uten at vi vet hvor eller ved hvilken avdeling han tjenestegjorde. Ikke lenge etterpå fant man ham som [[fanejunker]]; sin tids høyeste underoffisersgrad. | ||
1. april [[1867]] ble han ansatt som forstander ved tvangsarbeidsanstalten på Vollan, i denne stillingen ble han til sin død 24. september 1891. | 1. april [[1867]] ble han ansatt som forstander ved tvangsarbeidsanstalten på Vollan, i denne stillingen ble han til sin død 24. september 1891. | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
I den noe kortfattede biografien som hans kamerater blant totalistene tegnet av ham, sies det at «Han (…) var glad i at få være med at giøre noget for Guds riges sag», i tillegg til at han tidlig ble ført til arbeid for Herren», og om hans store innsats for «den ydre så vel som den indre missjon». | I den noe kortfattede biografien som hans kamerater blant totalistene tegnet av ham, sies det at «Han (…) var glad i at få være med at giøre noget for Guds riges sag», i tillegg til at han tidlig ble ført til arbeid for Herren», og om hans store innsats for «den ydre så vel som den indre missjon». | ||
Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den protestantisme som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme. | Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den [[protestantisme]] som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme. | ||
«Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn. | «Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn. | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
* http://stadsbygd.info/individual.php?pid=I23777&ged=stadsbygd | * http://stadsbygd.info/individual.php?pid=I23777&ged=stadsbygd | ||
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50237&tree=IEA | * http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50237&tree=IEA | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038310008362|Halvor Undseth}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Undsesth, Halvor}} | {{DEFAULTSORT:Undsesth, Halvor}} | ||
| Linje 59: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1823]] | [[Kategori:Fødsler i 1823]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1891]] | [[Kategori:Dødsfall i 1891]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||