Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Avholdssak) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den protestantisme som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme. | Professor dr. theol [[Bernt T. Oftestad]] forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i [[Trøndelag]]. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den protestantisme som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme. | ||
«Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn. | «Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]]s opprop av [[1883]]: [[Til Christendommens Venner i vort Land]], som ble publisert i ''Luthersk Kirketidende'' 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn. | ||
Ser vi på Oftestads betraktninger og analyser i sammenheng med det som er skrevet om [[Trondhjems Totalafholdsforening]]s første 25 år, sammen med hans engasjement i Gisle Johnsons opprop, blir det kanskje enda klarere for oss at det måtte bli interne kontroverser i foreningen som også hadde tatt opp i seg sosialliberalere med så høyt utviklede humanistiske tanker, at de valgte å gå ut av foreningen og startet egne totalavholdslag. | Ser vi på Oftestads betraktninger og analyser i sammenheng med det som er skrevet om [[Trondhjems Totalafholdsforening]]s første 25 år, sammen med hans engasjement i Gisle Johnsons opprop, blir det kanskje enda klarere for oss at det måtte bli interne kontroverser i foreningen som også hadde tatt opp i seg sosialliberalere med så høyt utviklede humanistiske tanker, at de valgte å gå ut av foreningen og startet egne totalavholdslag. | ||