Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(1801, lenke til folketellinga) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]]. | '''[[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]]. | ||
I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Bærums Verk]]. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie. | I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie. | ||
I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker. | I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker. | ||