Hamang (gård i Bærum)

Hamang
Foto: Anne Winterthun/Bærum bibliotek (1965).
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Tanum
Sted:	Hamang
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	81
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	I dag: Hamang terrasse 61-63
Postnummer:	1336 Sandvika

Hamang er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnummer 81. Det var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum og bosatt fra Ås. Navnet kommer av det norrøne ordet hom som betyr knehase og vangr som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under Nonneseter kloster i Oslo. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra Danmark.

I 1625 lå det meste av Hamang under Nesøygodset. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra Levre. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på Grønland seter i Vestmarka. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i Hamangskogen. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.

I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.

Hamang kalkovn

Hamang kalkovn lå like øst for Franzefossen. Den leverte kalk til Akershus festning i 1560. I 1860 representerte Hamang Norge med kalkstein og brent kalk på en stor utstilling i Gøteborg.

Franzefossen

I 1857 ble Franzefossen, bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. Den gamle kalkmølla på Franzefoss er restaurert til Kalkmølla Kulturstasjon. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen Pellegruppa under andre verdenskrig. I 1936 ble Martina Hansens Hospital bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.

Eksterne lenker

• Hamang i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet