28 932
redigeringer
litt nyere lokalhistorie
(lenke til foreldreløs) |
(litt nyere lokalhistorie) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
<onlyinclude>'''[[Hamar kommune|Hamar]]''' er en kommune i [[Hedmark]], med navn etter byen [[Hamar (tettsted)|Hamar]] som er kommunesenter. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar i Hamar|Storhamars]] grunn. Kommunen grenser til [[Løten kommune|Løten]], [[Stange kommune|Stange]], [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og [[Åmot kommune|Åmot]] kommuner. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Hamar kommune|Hamar]]''' er en kommune i [[Hedmark]], med navn etter byen [[Hamar (tettsted)|Hamar]] som er kommunesenter. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar i Hamar|Storhamars]] grunn. Kommunen grenser til [[Løten kommune|Løten]], [[Stange kommune|Stange]], [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og [[Åmot kommune|Åmot]] kommuner. </onlyinclude> | ||
==Middelalderen== | |||
{{utdypende artikkel|Hamarkaupangen}} | {{utdypende artikkel|Hamarkaupangen}} | ||
| Linje 23: | Linje 21: | ||
<onlyinclude>Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. </onlyinclude> | <onlyinclude>Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. </onlyinclude> | ||
==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | |||
<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | <onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | ||
| Linje 31: | Linje 28: | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | ||
== 1900-tallet == | |||
I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | ||
I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og Bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]]. | |||
== Personer fra Hamar og Vang == | == Personer fra Hamar og Vang == | ||