28 932
redigeringer
retter lenke og fjerner dobbel lenke
(→Galleri: satt inn bilde) |
(retter lenke og fjerner dobbel lenke) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Hamar kommune|Hamar]]''' er en kommune i [[Hedmark]], med navn etter byen [[Hamar (tettsted)|Hamar]] som er kommunesenter. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar | <onlyinclude>'''[[Hamar kommune|Hamar]]''' er en kommune i [[Hedmark]], med navn etter byen [[Hamar (tettsted)|Hamar]] som er kommunesenter. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar]]s grunn. Kommunen grenser til [[Løten kommune|Løten]], [[Stange kommune|Stange]], [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og [[Åmot kommune|Åmot]] kommuner. </onlyinclude> | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | <onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | ||
Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården | Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | ||