28 932
redigeringer
(info om tilgrensende kommuner) |
(→Kjøpstadsrettigheter i 1849: om kommunestyrerepresentantene) |
||
Linje 30: | Linje 30: | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | ||
I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |