Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:


== Dømt for landssvik ==
== Dømt for landssvik ==
I oktober [[1944]] flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].  
Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.
 
I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].  


Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].
Skribenter
15 705

redigeringer