Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Lite pirk.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lite pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hanna Mustaparta (1906).JPG |Lege Hanna Mustaparta. |1940}} | {{thumb høyre|Hanna Mustaparta (1906).JPG |Lege Hanna Mustaparta. |1940}} | ||
{{thumb høyre|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.|1933}} | {{thumb høyre|Lege Hanna Mustaparta 2.JPG|Hanna Mustaparta og medstudenter med hestedratt sykevogn.|1933}} | ||
'''Hanna Mustaparta Hernes''', født [[2, juni]] [[1906]], i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]], var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). | '''Hanna Mustaparta Hernes''', født [[2, juni]] [[1906]], i [[Vadsø]], død [[6. mai]] [[1993]] i [[Bodø]], var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i [[Harstad]] og [[Bodø]]. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). | ||
Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker. | Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte [[Langnes gård]] på [[Berg]] i daværende [[Trondenes kommune]] i [[1918]]. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker. | ||
Frans Emil og Hanna hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på [[Ervik skole]] hos lærer [[Nils Reppen]]. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til [[Nordfjordeid landsgymnas]] og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen. | |||
Hanna Mustaparta begynte sine medisinstudier i [[1926]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Etter ferdig 1.avd. med anatomi og fysiologi (som nok var det vanskeligste for en jente å komme gjennom, med prof. Schreiner som sjef på anatomisk avd, som hadde den mening at kvinner ikke hørte hjemme i legeyrket) var det ventetid for å studere videre i klinikken. Denne ventetiden benyttet hun til å ta toårig jordmorskole i [[Bergen]] og praktiserte også en tid som lege og jordmor i [[Kirkenes]]. | Hanna Mustaparta begynte sine medisinstudier i [[1926]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Etter ferdig 1.avd. med anatomi og fysiologi (som nok var det vanskeligste for en jente å komme gjennom, med prof. Schreiner som sjef på anatomisk avd, som hadde den mening at kvinner ikke hørte hjemme i legeyrket) var det ventetid for å studere videre i klinikken. Denne ventetiden benyttet hun til å ta toårig jordmorskole i [[Bergen]] og praktiserte også en tid som lege og jordmor i [[Kirkenes]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10.mai]] [[2006]]. | Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10.mai]] [[2006]]. | ||
I Bodø fortsatte hun sin private legepraksis, avbrutt av et par år som lege på Bodø sykehus rundt 1953-55. Selv om hun som gift hadde Hernes som siste etternavn, ble hun både i Harstad og Bodø omtalt som Hanna Mustaparta eller doktor Mustaparta. | I Bodø fortsatte hun sin private legepraksis, avbrutt av et par år som lege på Bodø sykehus rundt 1953-55. Selv om hun som gift hadde Hernes som siste etternavn, ble hun både i Harstad og Bodø omtalt som Hanna Mustaparta eller doktor Mustaparta. | ||
== Tre generasjoner med samme navn == | == Tre generasjoner med samme navn == | ||
Navnet Hanna Mustaparta går igjen i tre generasjoner, da også datter til Johan Mustaparta heter Hanna Mustaparta (f. 1942). Hun er professor ved NTNU, Institutt for biologi og fysiologi med maritim vitenskap som faggruppe. | Navnet Hanna Mustaparta går igjen i tre generasjoner, da også datter til Johan Mustaparta heter Hanna Mustaparta (f. 1942). Hun er professor ved NTNU, Institutt for biologi og fysiologi med maritim vitenskap som faggruppe. | ||