Hans Hagerup Krag (1829–1907): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Familie: Lul Krag
(korr)
(→‎Familie: Lul Krag)
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Hans Hagerup Krag  var sønn av prost Hans Peter Schnitler Krag (1794-1855)  og Hermana Thomine Rognebye (1798-1878), og ble gift i 1861 med Anna Marie Petersen (1843-1919). Han var bror av offiser og våpenkonstruktør  [[Ole Krag]] (1837-1916), far til offiser og forretningsmann [[Hjalmar Krag]] (1867-1954) - som var  kong Haakon VIIs første adjutant - farbror til forfatteren [[Vilhelm Krag]] (1871-1933) og svoger til teologen [[Fredrik Petersen]] (1839-1903).
Hans Hagerup Krag  var sønn av prost Hans Peter Schnitler Krag (1794-1855)  og Hermana Thomine Rognebye (1798-1878), og ble gift i 1861 med Anna Marie Petersen (1843-1919). Han var bror av offiser og våpenkonstruktør  [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), far til offiser og forretningsmann [[Hjalmar Krag]] (1867-1954) - som var  kong [[Haakon VII]]s første adjutant - farbror til forfatteren [[Vilhelm Krag]] (1871-1933), onkel til kunstmaleren [[Lul Krag]] (1878-1956) og svoger til teologen [[Fredrik Petersen (1839–1903)|Fredrik Petersen]] (1839-1903).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}}
{{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}}
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852,  begynte han i  Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet  Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra [[Den militære høyskole]] i 1852,  begynte han i  Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet  Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0024 1.jpg|Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0024 1.jpg|Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.  
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.  
Linje 15: Linje 15:
I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).   
I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).   


Krag var også med på å åpne områdene Holmenkollen og Voksenkollen i Aker for befolkningen, både gjennom veiutbyggning og som medinteressent  i selskapene som sto for utbyggingen av forstadsbanen og boliger langs denne.  Hans partnere var blant annet  ingeniørkollegaene [[Albert Fenger-Krog]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]].
Krag var også med på å åpne områdene [[Holmenkollen]] og [[Voksenkollen]] i [[Aker herred|Aker]] for befolkningen, både gjennom veiutbygging, gjennom [[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]] og som medinteressent  i selskapene som sto for utbyggingen av forstadsbanen [[Holmenkollbanen]] og boliger langs denne.  Hans partnere var blant annet  ingeniørkollegaene [[Albert Fenger-Krog]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]].


Krag var ivrig friluftsmann og var blant stifterne av [[Den norske Turistforening]] (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903).
Krag var ivrig friluftsmann og var blant stifterne av [[Den norske Turistforening]] (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903).


Hans Hagerup Krag ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i  1879, og fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1899.
Hans Hagerup Krag ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i  1879, og fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1899.
Linje 53: Linje 53:
{{DEFAULTSORT:Krag,Hans Hagerup}}
{{DEFAULTSORT:Krag,Hans Hagerup}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Grong kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
Linje 62: Linje 58:
[[Kategori:Vegvesen]]
[[Kategori:Vegvesen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Grong kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer