Hans Johannesen Grøn (1777–1874)

Hans Johannesen Grøn (født 4. mai 1777 i Sandeherred, død 29. juli 1874 samme sted) ble døpt 10. mai 1777. Denne gangen ble fadrene Prostinne Johanne Elisabeth Schelven fra Prestegården; Jomfru Elisabeth Kielman; Msr Wilhelm Hvidt; Hendrick Wejer; og Msr Jens Hørbye – alle fire fra Sandefjord.[1]

Hans Johannesen Grøn er en av få sandefjordinger født på 1700-tallet som vi har et bilde av. Tegneren er ukjent.

Foreldrene var Johannes Nielsen Grøn (1744–1816) og Anne Marie Olsdatter – de giftet seg antagelig engang i 1760-årene, helst i slutten av tiåret, for i 1769, nærmere bestemt 11 oktober, fikk disse to en sønn. Barnet ble døpt 14. samme måned og fikk da navnet Ole Christian.[2]

To år senere fikk de en sønn som de kalte Niels. Han kom til verden 6. november 1771 og ble døpt 12. samme måned.[3] Niels levet ikke opp – han døde før han var to år gammel, det var 11. september 1773 og han ble begravet 18. samme måned.[4]

Nok en sønn ble født 7. september 1774: han ble døpt 10. samme måned og fikk navnet Niels han også.[5] Efter Hans gikk det fire år og så ble første – og tilsynelatende eneste – pike, Kirstin Margrethe, født 9. oktober 1780. Hun ble døpt 14. samme måned.[6] 11. juli 1785 kom Lars til verden – han ble døpt 16. samme måned.[7]

Hans vokste muligens opp litt i byen og litt på Lunden, for på denne tiden, ifølge Lorens Berg, ble det skilt ut flere bruk fra Buegården: «Bruk 4 (Lunden). Søren Gulleikson på bruk 2 solgte i 1787 «et stykke inhegnet udyrket mark», kalt Mellem-Lunden, til Johannes Grøn for 400 Daler. Han kjøpte til litt mer, så skylden blev 6 skind».[8]

To år senere døde moren til Hans og faren ble enkemann. Anne Marie gikk bort 29. juni 1789 og ble begravet 4. juli samme år. Hun ble litt over 46 år gammel.[9]

Halvannet år senere giftet Johannes seg påny. Denne gangen var bruden Anne Knudsdatter Hellevad. Vielsen fant sted 24. februar 1791 uten forutgående trolovelse: de hadde spesialtillatelse.[10]

Hans Johannesen Grøn ble konfirmert 22. søndag efter trefoldighet i 1793, han er ført opp som nummer to av de 30 guttene i kullet – av piker var det 24.[11]

I 1801 var Hans fremdeles ugift og bodde hos faren i hus nummer 18 i Østre Gade der også broren Lars (16) – som Hans, fisker av yrke – og søsteren Kirsten Margrethe (21) bodde.[12]

Annen mai samme år – tre måneder efter folketellingen – er Hans ute og gjør sin hoser grønne i Stokke: han trolover seg med Anne Sørensdatter Melsom (1782–1832) – kausjonistene var Ped. Melsom og Christen Sørensen. Vielsesdagen er ikke notert i kirkeboken.[13]

Sønnen Niels ble født 7. desember og døpt 16. samme måned i 1801. Fadrene ble Marte [NN] [NN]; Katrine Sørensdatter [NN]; Ole Kristian Grøn; Ole Melsom; Kristian Lorentz Sørensen; og Lars Johannesen Grøn.[14]

Det er ikke umulig eller usannsynlig at Hans og Anne fikk et barn de neste par årene, men den første som er funnet og dokumentert er Karen Marie Grøn som ble født 18. februar 1804 og døpt 1. mars samme år; fadrene er vanskelige å lese men ser ut til å ha med navn og steder som Melsom, Hosle, Gogstad og Sandefjord.[15]

To år senere så Anne Marie dagens lys den 27. januar 1806, hun ble døpt 15. februar: igjen er fadrene nærmest uleselige.[16]

Og, så: 21. september 1809 kom en sønn til verden, han ble døpt 12. oktober og fikk da navnet Johannes.[17]

Mens Johannes klart var oppkalt efter farfaren, fikk neste barn et navn som var et nikk til familien til Johannes Grøns annen kone: hun ble født 26. oktober 1810 og døpt 18. november samme år, og da fikk hun navnet Elsebeth Katrine Hellevad.[18]

Nok en pike, Oline Christiane, ble født 21. oktober 1812 og døpt en drøy måned senere, den 30. november.[19]

Efter et opphold på fire år – det kan vel ha vært et svangerskap i mellomtiden – fødtes Anne Hellene den 27. mai 1816, hun ble døpt 10. juni samme år og fikk da fadrene Berte Dahl; Anne Nielsdatter Ranvigen; Jacob Sørensen [?]; Anders Børresen; og Jacob Berg fra Sandefjord.[20]

Dette året overtok Hans Lunden efter faren, for 1200 speciedaler, og bosatte seg der – om ikke han allerede bodde på stedet.[21]

Den første Johannes døde antagelig som barn, for i 1818 får Hans og Anne en sønn som de igjen kaller Johannes: han ankom 21. november men ble ikke døpt før 9. februar 1819: han fikk fadrene Madame Melsom; Jomfru Karen Klavenes Tribler; Christian Giertsen; og Åge Klaveness.[22]

En foreløbig yngste sønn, Hans, ble født 18. april 1822, med påfølgende dåp 2. august samme år, da fadrene var Mad Helvig Klavenes; Jomfru Lornsen; Hr Ole Melsom Bryde; og Magnus Nielsen Ranvigen.[23]

Det er ikke lykkes å fastslå hvornår Anne gikk bort og ble begravet, men i 1865 finner man Hans Johannessen Grønn boende hos sønnen Hans Christian; han er 89 år gammel og «Har Føderaad» på Lunden i Sandeherred.[24]

Hans ble en meget gammel mann og bodde på Lunden helt til han døde 29. juli 1874; han ble begravet 4. august. Da han gikk bort var han godt og vel 97 år gammel.[25]

Det er ellers skrevet litt om Hans Johannesen Grøn, og det skal ikke gjentas her – foreløbig.[26]

Referanser

  1. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1777, side 120.
  2. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1769, side 101.
  3. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1772, side 107.
  4. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1774, side 254.
  5. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 112.
  6. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1780, Konfirmerte 1734-1738, side 134.
  7. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1785, side 197.
  8. Berg 1918: 379.
  9. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1789, side 6.
  10. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1791, Ekteviede 1791, side 21.
  11. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Konfirmerte 1793-1794, side 238.
  12. Hans Johannesen Grøn i folketelling 1801 for Sandeherred prestegjeld fra Digitalarkivet.
  13. Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 3 (1771-1803), Trolovede 1800-1802, side 149.
  14. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 105.
  15. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1804, side 118.
  16. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1806, side 129.
  17. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1809, side 145.
  18. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1810, side 150.
  19. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 161.
  20. Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1816, side 15.
  21. Berg 1918: 379.
  22. Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1819, side 41.
  23. Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 80.
  24. Hans Johannessen Grønn i folketelling 1865 for Sandeherred prestegjeld fra Digitalarkivet.
  25. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 11 (1872-1882), Døde og begravede 1874, side 140.
  26. Se Fagerli, Torkel: Nærings- og friluftsliv ved Fjellvik før 1890 og Handelsmann, Reder og Fisker Hans Johannesen Grøn (1777-1874).

Litteratur og kilder


  Hans Johannesen Grøn (1777–1874) er basert på en artikkel skrevet av Tore Svenning og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Artikkelen inngår i prosjektet Sandefjords befolkning 1701–1845, der den er registrert som 1777-1 Hans Johannesen.