Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Videre lesing: ny bok
(→Familien og Bredtvet: legger til opplysning fra Sørum bygdebok - søstra hennes var gift til garden Blakersund) |
(→Videre lesing: ny bok) |
||
| (36 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Obelisk med Hans Niesen Hauge.jpg|Bauta med portrett av Hauge ved [[Bredtvet kirke]].|Chell Hill (2007)}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0011 1.jpg|Hans Nielsen Hauge|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
'''[[Hans Nielsen Hauge]]''' ( | {{thumb|Obelisk med Hans Niesen Hauge.jpg|Bauta med portrett av Hauge laget av [[Erling Grønland]] i 1904 ved [[Bredtvet kirke]].|Chell Hill (2007)}} | ||
'''[[Hans Nielsen Hauge]]''' (født [[3. april]] [[1771]] på Hauge, [[Rolvsøy (Fredrikstad)|Rolvsøy]] i [[Fredrikstad kommune]], død [[29. mars]] [[1824]] i nåværende [[Oslo kommune]]) var [[vekkelsespredikant]], kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt [[Leksikon:Haugianere|haugianere]] og hans lære omtalt som [[haugianisme]]. | |||
Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den [[3. april]] [[1796]], hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til [[Kristiania]], der han fikk utgitt de to første bøkene sine, ''Evangeliske Levnets-Regler'' og ''Betragtning over Verdens Daarlighed''. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.</onlyinclude> | Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den [[3. april]] [[1796]], hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til [[Kristiania]], der han fikk utgitt de to første bøkene sine, ''Evangeliske Levnets-Regler'' og ''Betragtning over Verdens Daarlighed''. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.</onlyinclude> | ||
[[Konventikkelplakaten av 1741|Konventikkelplakaten]] forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var | [[Konventikkelplakaten av 1741|Konventikkelplakaten]] forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var tredje juledag 1797. | ||
På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] ble det valgt inn tre [[haugianere]]. | På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] ble det valgt inn tre [[haugianere]]. | ||
== Hauges reiser == | == Hauges reiser == | ||
{{thumb | {{thumb|Hans Nielsen Hauge statue Uranienborgparken Oslo.jpg|Statue av Hauge i Uranienborgparken i Oslo, utført av Sigurd Nome, avduket i 1971 til 200-årsjubileet for hans fødsel. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt. | Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt. | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
*1803: Den store Nordlands-reisen. Tidlig på året 1803 dro Hauge med fire skuter fra Bergen til Gjæslingan. Fra Gjæslingan til [[Bardu]]. På vegen var han bl.a. i [[Brønnøy]], [[Alstahaug]] og [[Rana kommune|Rana]], gikk fjellveien til [[Salten]] og derfra sjøveien til [[Steigen]] og handelsstedet [[Lovøya]]. Så til [[Bardudalen]]. På vei derfra gjennom [[Målselv]] og [[Balsfjord]] til [[Tromsø]]. Derfra til [[Lofoten]] og så sørover igjen til Gjæslingan. I [[Namdalen]] i august. | *1803: Den store Nordlands-reisen. Tidlig på året 1803 dro Hauge med fire skuter fra Bergen til Gjæslingan. Fra Gjæslingan til [[Bardu]]. På vegen var han bl.a. i [[Brønnøy]], [[Alstahaug]] og [[Rana kommune|Rana]], gikk fjellveien til [[Salten]] og derfra sjøveien til [[Steigen]] og handelsstedet [[Lovøya]]. Så til [[Bardudalen]]. På vei derfra gjennom [[Målselv]] og [[Balsfjord]] til [[Tromsø]]. Derfra til [[Lofoten]] og så sørover igjen til Gjæslingan. I [[Namdalen]] i august. | ||
*1803, høst: Sørover fra Namdal og Trondheim, da han måtte forlate stiftet under trussel om arrestasjon. I [[Nord-Østerdalen]] bl.a. i [[Vingelen]]. I september 1803 dro han over [[Dovre]] til Gudbrandsdalen, bl.a. [[Skjåk]]. Besøkte ellers etter eget sigende «de fleste Sogne og Byer i Christiania Stift». Etter et opphold på Eiker dro han hjem til sine foreldre i Tune. | *1803, høst: Sørover fra Namdal og Trondheim, da han måtte forlate stiftet under trussel om arrestasjon. I [[Nord-Østerdalen]] bl.a. i [[Vingelen]]. I september 1803 dro han over [[Dovre]] til Gudbrandsdalen, bl.a. [[Skjåk]]. Besøkte ellers etter eget sigende «de fleste Sogne og Byer i Christiania Stift». Etter et opphold på Eiker dro han hjem til sine foreldre i Tune. | ||
*1803-1804 (rundt årsskiftet): Fra Tune til [[Skien]], [[Vest-Telemark]] og [[Setesdal]], bl.a. [[Evje]]. Til Kristiansand først på året 1804. Derfra til [[Eigersund]], [[Stavanger]] og sjøveien derfra til Bergen, der han ankom i mars. | *1803-1804 (rundt årsskiftet): Fra Tune til [[Skien]], [[Vest-Telemark]] og [[Setesdal]], bl.a. [[Evje (Evje og Hornnes)|Evje]]. Til Kristiansand først på året 1804. Derfra til [[Eigersund]], [[Stavanger]] og sjøveien derfra til Bergen, der han ankom i mars. | ||
*1804, vår: I Sunnfjord. | *1804, vår: I Sunnfjord. | ||
*1804, sommer og høst: I førstningen av juli fra Bergen til Kristiansand (til fots?), og derfra til [[Jylland]], der han konfererte med legmannsbevegelsen «[[de stærke jyder]]» og besøkte det [[ | *1804, sommer og høst: I førstningen av juli fra Bergen til Kristiansand (til fots?), og derfra til [[Jylland]], der han konfererte med legmannsbevegelsen «[[de stærke jyder]]» og besøkte det [[Herrnhutere|herrnhutiske]] [[Christiansfeld]] i [[Sønderjylland]]. Deretter til [[Fyn]] og [[Sjælland]] og fra København til [[Halden]] og barndomshjemmet i Tune, der han ankom i begynnelsen av oktober. | ||
*1804, oktober: Til Drammen og omliggende bygder. Ble arrestert på Eiker den 24. oktober 1804, og dette betydde i realiteten slutten på Hauges mange og lange reiser.- | *1804, oktober: Til Drammen og omliggende bygder. Ble arrestert på Eiker den 24. oktober 1804, og dette betydde i realiteten slutten på Hauges mange og lange reiser.- | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
Av bedrifter og annen økonomisk virksomhet kan nevnes: | Av bedrifter og annen økonomisk virksomhet kan nevnes: | ||
* ''Trykkeri Kristiansand''. I | * ''Trykkeri Kristiansand''. I 1803 fikk Hauge sin venn og tilhenger [[Hans Thorsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] til å kjøpe et boktrykkeri i Kristiansand. Da Bacherud døde i 1814 ble trykkeriet drevet videre av hans enke [[Lucine Nesterud]] og hennes nye ektemann [[Ole Pedersen Moe]], som også var en fremtredende haugianer. | ||
* ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 | * ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal. | ||
* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. | * ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer. | ||
* ''Fiskeværet Gjæslingan'' i [[Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]]. | * ''Fiskeværet [[Gjeslingan |Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]]. | ||
* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet. | * ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet. | ||
* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark. | * ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark. | ||
* '' | * ''[[Vinger koppergruve]]''. På Hauges tilskyndelse gjenopptok i 1804 et lokalt haugiansk vennesamfunn den tidligere nedlagte koppergruva i [[Vingelen]] i nåværende [[Tolga kommune]]. I spissen for dette stod den lokale haugianske lederskikkelsen [[Sara Oust]]. | ||
* ''Fennefoss papirmølle.'' Ved sitt besøk i [[Evje]] ([[ | * ''Fennefoss papirmølle.'' Ved sitt besøk i [[Evje (Evje og Hornnes)|Evje]] ([[Setesdal]]) rundt årsskiftet 1803-1804 kjøpte Hauge garden [[Fennefoss]] på vegne av venner, og satte i gang papirfabrkk der | ||
* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der. | * ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der. | ||
* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift. | * ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift. | ||
* ''Teglverk på [[Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760. | * ''Teglverk på [[Eeg (Kristiansand)|Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760. | ||
* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy. | * ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy. | ||
* ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824. | * ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824. | ||
* ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit. | * ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit. | ||
== | == Slekt og familie == | ||
Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)|Karen Nielsdatter Hauge]]. | |||
Hauge | Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrine Andersdotter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge|Andreas]]. | ||
Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far. | |||
== Bakkehaugen og Bredtvet == | |||
{{thumb| Hans Nielsen Hauge gravminne.JPG|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2021)}} | |||
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn. | |||
Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven. | Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven. | ||
| Linje 76: | Linje 82: | ||
*[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]] | *[[Hans Nielsen Hauges gate (Hamar)]] | ||
*[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)]] | *[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)]] | ||
*[[Hauges gate (Drammen)]] | |||
*[[Hauges vei (Oslo)]] | *[[Hauges vei (Oslo)]] | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb | {{thumb|Hans Nielsen Hauges gate Oslo 2012.jpg|Hans Nielsen Hauges gate på Sandaker i Oslo, bydel Sagene, ble navngitt i 1879.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
*Hauge, H.N. v/Heggtveit, H.G. og Kolsrud, O. ''Hans Nielsen Hauges Reiser og vigtigste Hændelser beskrevet af ham selv | *Breistein, Dagfinn: ''Hans Nielsen Hauge «Kjøbmand i Bergen». Kristen tro og økonomisk aktivitet'', John Griegs forlag, Bergen 1955. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301018 Digital utgave ved NBdigital] | ||
'', 3. utg., Grøndal 1914. | *Hauge, H.N. v/Heggtveit, H.G. og Kolsrud, O. ''Hans Nielsen Hauges Reiser og vigtigste Hændelser beskrevet af ham selv'', 3. utg., Grøndal 1914. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300055 Digital utgave ved NBdigital] | ||
[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300055 Digital utgave ved NBdigital] | *Horgen, Jan Erik: ''Midtbygda'', bind 2 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. Utg. [[Sørum kommune]], 2005. | ||
*Koht, Halfdan: «Hans Nielsen Hauge», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1931. | *Koht, Halfdan: «Hans Nielsen Hauge», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1931. | ||
*Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94. | *Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94. | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II] | ||
*{{hbr1-1|pa00000001067377|Hans Nielsen Hauge}}. | |||
== Videre lesing == | |||
*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017. | |||
**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.] | |||
*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022. | |||
== Se også: == | == Se også: == | ||
| Linje 99: | Linje 113: | ||
== Lenker == | == Lenker == | ||
* [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde] | * [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde] | ||
*[https://www.youtube.com/watch?v=KKogWxI3-LM Professor Ola Grytten intervjues om Hauge] | |||
{{DEFAULTSORT:Hauge, Hans Nielsen}} | |||
[[Kategori:Lekpredikanter]] | |||
[[Kategori:Haugianisme]] | [[Kategori:Haugianisme]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1771]] | [[Kategori:Fødsler i 1771]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1824]] | ||
{{bm}} | |||