Harald Aars (1875–1945): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(bror: Jakob Aars (1877–1944)) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]''' (født [[31. mai]] [[1875]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. juni]] [[1945]] samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]]. Som arkitekt jobba han mest i [[nybarokk]] stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg. | '''[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]''' (født [[31. mai]] [[1875]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. juni]] [[1945]] samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]]. Som arkitekt jobba han mest i [[nybarokk]] stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg. | ||
Han var sønn av skolebestyrer [[Jonathan Aars]] og Anna Ernesta [[Birch-Reichenwald]]. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann [[Peter Motzfeldt]], dattersønn av offiser og politiker [[Christian Birch-Reichenwald]] og bror av filosofen [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917). | Han var sønn av skolebestyrer [[Jonathan Aars]] og Anna Ernesta [[Birch-Reichenwald]]. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann [[Peter Motzfeldt]], dattersønn av offiser og politiker [[Christian Birch-Reichenwald]] og bror av filosofen [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917) og høyestrettsdommer [[Jakob Aars (1877–1944)|Jakob Aars]] (1877–1944). | ||
Aars avla [[middelskole]]eksamen ved [[Aars og Voss skole]] i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved [[Thunes mekaniske verksted]] til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved [[Kristiania tekniske skole]]. Han ble ansatt som tegner ved [[Ankerse Marmorforretning]] i [[Halden|Fredrikshald]] i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London. | Aars avla [[middelskole]]eksamen ved [[Aars og Voss skole]] i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved [[Thunes mekaniske verksted]] til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved [[Kristiania tekniske skole]]. Han ble ansatt som tegner ved [[Ankerse Marmorforretning]] i [[Halden|Fredrikshald]] i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Uranienborg terrasse 13 Oslo 2013.jpg|Harald Aars vokste opp i [[Uranienborg terrasse]] 13 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Uranienborg terrasse 13 Oslo 2013.jpg|Harald Aars vokste opp i [[Uranienborg terrasse]] 13 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Thomas Heftyes gate 13.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 13 (1906-1907) i Oslo. {{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2010}} | |||
Thomas Heftyes gate 7.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 7 (1907) i Oslo. {{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2010}} | |||
Lovisenberg kirke Oslo 2013.jpg|[[Lovisenberg kirke]] (1912).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Lovisenberg kirke Oslo 2013.jpg|[[Lovisenberg kirke]] (1912).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|[[Fagerborg skole]] (1915-1916).{{byline|[[Bruker:vidariv|Vidar Iversen]]|2012}} | Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|[[Fagerborg skole]] (1915-1916).{{byline|[[Bruker:vidariv|Vidar Iversen]]|2012}} | ||
Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved [[Dælenenga idrettsplass]], [[Seilduksgata]] 30, (1916).{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved [[Dælenenga idrettsplass]], [[Seilduksgata]] 30, (1916). Bygningen revet i 2022.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|[[Oslo Vestre Frikirke]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 69 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}} | Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|[[Oslo Vestre Frikirke]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 69 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}} | ||
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Hersleb videregående skole Oslo 2015.jpg|[[Hersleb skole]] (1922).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2023 kl. 21:05
Harald Aars (født 31. mai 1875 i Christiania, død 4. juni 1945 samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 byarkitekt i Kristiania/Oslo. Som arkitekt jobba han mest i nybarokk stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg.
Han var sønn av skolebestyrer Jonathan Aars og Anna Ernesta Birch-Reichenwald. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann Peter Motzfeldt, dattersønn av offiser og politiker Christian Birch-Reichenwald og bror av filosofen Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917) og høyestrettsdommer Jakob Aars (1877–1944).
Aars avla middelskoleeksamen ved Aars og Voss skole i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved Thunes mekaniske verksted til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole. Han ble ansatt som tegner ved Ankerse Marmorforretning i Fredrikshald i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London.
I 1899 ble han assistent hos Holger Sinding-Larsen. Dette var ikke en god tid for arkitekter i Oslo, da Kristianiakrakket i 1899 førte til en kraftig nedgang i byggeaktiviteten. Aars giftet seg dette året med Anna Dybwad Berentzen. Han fikk i 1901 Houens reisestipend, og dro til Storbritannia og Frankrike. Der studerte han særlig gotisk arkitektur. I 1902 ble han så ansatt som assistent hos stadsarkitekten. I 1904 gikk han så i privat praksis, og fokuserte i begynnelsen på møbler og innredninger. Etter hvert gikk han mer over til å fokusere på boligbygging, og markerte seg blant annet i denne perioden med en villa i jugendstil i Thomas Heftyes gate 7 og sin egen villa i engelsk hagebystil i Fagerborggata 13.
Mens Aars var i privat praksis fikk han flere offentlige oppdrag, blant annet et nytt bygg ved Gamlebyen skole og ikke minst Piperviken småkirke, som ble belønna med Houens diplom i 1923. Den særegne kirkebygningen, et tidlig eksempel på en arbeidskirke, ble oppført i nordisk nybarokk med stor omhu for helhetsbildet i gata. Inspirasjon til hans prosjekter ble henta dels fra engelsk steinarkitektur og dels fra norsk trearkitektur. Særlig i Lovisenberg kirke kan man se det engelske preget i hans design. Han fikk også i oppdrag å tegne Regina Kinematograftheater i Nordre gate 18B, som var byens første bygning oppført spesifikt som kinoteater. Bygningen er i nyklassisistisk-nybarokk stil, og er nå kjent som Evangeliesalen.
Fra 1915 gikk han over til å jobbe mer med boligbygging. I samarbeid med Harald Hals og Lorentz Harboe Ree sto han bak Gimlekomplekset, som ble oppført for staten. Han sto også bak St. Hanshaug Terrasse og de kommunale gårdene i Stockfleths gate 33 til 49. I 1920, rett før han ble ansatt som byarkitekt, sto han bak Bislet bad.
Som byarkitekt hadde han et hovedansvar for kommunale byggeprosjekter, og i de tjue åra han satt i stillingen sto han bak mange skoler og andre offentlige bygg, såvel som en rekke boligkomplekser som Sandaker byggeselskap fra 1930. Han var også involvert i kommunepolitikken. I 1909 til 1911 satt han i skolestyret og 1911 til 1916 i formannskapet. Han var også medlem i flere bygge- og spesialkomitéer.
Aars høsta også anerkjennelse utafor Norge. Han ble kommandør av 2. klasse av Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden i Sverige, og ridder av 1. klasse av Finlands Vita Ros Orden.
Galleri
- Harald Aars vokste opp i Uranienborg terrasse 13 i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
- Thomas Heftyes gate 13 (1906-1907) i Oslo.Foto: Kjetil Ree (2010).
- Thomas Heftyes gate 7 (1907) i Oslo.Foto: Kjetil Ree (2010).
- Lovisenberg kirke (1912).Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Fagerborg skole (1915-1916).Foto: Vidar Iversen (2012).
- Klubbhuset ved Dælenenga idrettsplass, Seilduksgata 30, (1916). Bygningen revet i 2022.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Oslo Vestre Frikirke, Pilestredet 69 (1920), s.m. Lorentz Harboe Ree.Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982-1983).
- Hersleb skole (1922).Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Harald Aars i Norsk biografisk leksikon
- Trond M. E. Dancke: Norske arkitekter før 1914. Norsk arkitekturmuseum (2000).
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)