Harald Grieg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(42 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Harald Grieg|Harald Vollan Grieg]]''' (født [[3. august]] [[1894]] i [[Bergen]], død [[6. oktober]] [[1972]] i [[Oslo]]) var forlagssjef og i ledelsen av [[Gyldendal Norsk Forlag]] fra 1920 da han gikk inn i ledelsen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, og videre i det norske selskapet fra 1925 til han gikk av i 1970 og arbeidet deretter i de siste to årene aav sitt liv som arbeidende styreformann der.
{{thumb|Harald Grieg.jpg|Harald Grieg fotografert før krigen.|[[Oslo Museum]]|ca 1935}}
'''[[Harald Grieg|Harald Vollan Grieg]]''' (født [[3. august]] [[1894]] i [[Bergen]], død [[6. oktober]] [[1972]] i [[Oslo]]) var forlagssjef og i ledelsen av Gyldendal fra 1920 da han gikk inn i ledelsen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, og videre i det norske selskapet [[Gyldendal Norsk Forlag]] da det ble utskilt i 1925 til 1970 og arbeidet deretter i de siste to årene av sitt liv som arbeidende styreformann der.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han var sønn av skolebestyrer [[Peter Lexau Grieg (1864–1924)|Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og [[Helga Vollan]] (1869–1946). Forfatterne [[Ingeborg Rolfsen Grieg (1899–1945)|Ingeborg Rolfsen Grieg]] (1899–1945), [[Johanne Katharine Grieg (1901–1979)|Johanne Katharine Grieg]] (1901–1979) og forfatter og journalist [[Nordahl Grieg]] (1902–1943) var hans yngre søsken.
Han ble tidlig interessert i litteratur og leste i oppveksten store mengder norsk og internasjonal litteratur. Han holdt foredrag i gymnassamfunnet, hvor han snart ble formann og senere teatersjef.
Etter [[examen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1912, studerte han filologi ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i  [[Oslo|Kristiania]] og ble cand.philol. 1917. Selv om han var mest opptatt av litteratur, tok han hovedfag i historie og skrev hovedoppgave om pressen i Bergen på 1700-tallet.
Han bodde fra mellomkrigtiden og resten av livet i [[Christian Benneches vei]] 4b på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], bortsett fra under krigen da eiendommen ble rekvirert av okkupasjonsmakten og bebodd av Regierungsrat Dr. Ahlbrecht.
Han ble første gang gift 15. mai 1923 med Sigrid Gran f. Staalesen (1896–1968), dette ekteskapet ble oppløst desember 1960, og han giftet seg 23. desember 1960 med Solveig Beda Christophersen f. Fredriksen (1918–1984) mest kjent under forfatternavnet [[Solveig Christov]].


== Virke ==
== Virke ==
=== Journalistisk virke ===
Allerede som student sendte han teaterbrev og teateranmeldelser til ''Morgenavisen'' i Bergen, og ble aviseen Kristianiakorrespondent. Deette gjorde at han kom i kontakt med ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' og fikk stadig nye oppgaver for denne.
Etter avsluttede studier ble han fast ansatt i ''Tidens Tegn'', og han fikk her ulike oppgaver, blant annet som korrespondent i Finland hvor han rapporterte fra «de hvite»s side under borgerkrigen som raste fra januar til mai 1918. Etter hvert arbeidet han stadig mer med litteratur.
=== Gyldendal ===
==== Gyldendalske Boghandel====
Han fikk våren 1920 tilbud om å gå inn i ledelsen i den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hvor [[Francis Bull]] var medlem av forlagets direksjon (styre). Grieg ønsket imidlertid en prøvetid og ble fast ansatt fra mars 1921. I februar 1922, da avdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap, ble han direktør sammen med danske Chr. Kønig.
Den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hadde etablert seg i Kristiania i 1904. Det danske forlaget hadde allerede mange utgivelser av sentrale norske forfattere og det var et stadig sterkere ønske om at denne litteraturen skulle komme ut på et norsk forlag. Mange løsninger ble diskutert og forholdet mellom Gyldendal og norsk bokbransje var i flere perioder svært spent.
==== Gyldendal Norsk Forlag ====
{{thumb|Harald Grieg Portør.png|Griegs landsted «Terningen» i [[Portør]], tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1938, hvor han også bodde etter å ha blitt løslatt fra [[Grini fangeleir|Grini]] 17. september 1942 og resten av krigen da hans hjem på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]] var rekvirert.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg museum]]}}
I 1924 sa det danske forlaget seg villig til å selge filialen, men mange regnet med at det ville være håpløst å skaffe nok norsk kapital og de vanskelige og vekslende økonomiske tidene det var på denne tiden. Men Grieg satset med alle mulige midler, og da fristen gikk ut på årets siste dag var aksjekapitalen sikret.
Dette var en stor kulturhistorisk begivenhet og omtales ofte som «hjemkjøpet». Det selvstendige [[Gyldendal Norsk Forlag]] ble da opprettet i 1925 og Grieg ble forlagets administrerende direktør, og enedirektør fra 1928. Forlaget hadde i denne tiden en stor vekst av utgivelser og svært gode økonomisk resultater. Restgjelden til det danske forlaget ble nedbetalt allerede etter seks år, i stedet for den avtalte 20 års nedbetalingsperioden.
Han gikk av som direktør for Gyldendal i 1970, og virket deretter som arbeidende styreformann fram til sin død i 1972.
Grieg er gravlagt på Ospevika kirkegård ved hans landsted ved Portør, sammen med sin siste ektefelle Solveig Christov.
=== Grini ===
Grieg ble i 1939 styreformann for [[Nationaltheatret]], hvor han fikk utfolde seg innenfor en av sine store interesser, men også som administrator og selskapsmann.
Teateret holdt åpent etter den tyske okkupasjonen under [[andre verdenskrig]], men en del av staben fikk spilleforbud av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene, noe som medførte at resten av ensemblet gikk til streik.
Dette medførte at også Grieg, som styreformann, ble arrestert 26. juni 1941 og satt på [[Bayer'n]] i Åkebergveien 46. Samtidig ble han også avsatt fra sin stilling i Gyldendal og erstatter der av [[Knut Hamsun]]s sønn [[Tore Hamsun|Tore]]. Imidlertid deltok Grieg uformelt videre i ledelsen av forlaget. Også hans hjem i Christian Benneches vei 4B ble rekvirert av okkupasjonsmakten.
Han ble løslatt fra Bayer'n 10. juli , men ble arrestert igjen dagen etter og satt først fengslet på [[Møllergata 19]] med fangenummer 1484, hvor han i hemmelighet påbegynte å skrive sine erindringer, deretter 22. august overført til [[Grini fangeleir]] med fangenummer 478 hvor han fikk arbeid i bokbinderiet. Men selv herfra deltok han i ledelsen av Gyldendal.
Han ble løslatt 17. september 1942, men fikk ikke vende tilbake til Gyldendal. Siden hans hjem var rekvirert, oppholdt han seg i denne perioden på sitt landsted i Portør til han fikk vende tilbake.
=== Egne utgivelser ===
* ''Det første nationale stevne 13-17 august 1918'', red: Harald Grieg. Utg. Bjørnsonforbundet, Hovedstyret. Kristiania. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103008011}}.
* ''Bjørnson og bokhandelen''. Oslo. 1932. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062408173}}.
* ''Litt om Knut Hamsun og hans forleggere'', 1937
* ''«Lesningens velsignelse»''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022808357}}, 1945
* ''Hvad er et forlag?''. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082208172}}.
* ''Kielland og «de arge blodsugere»''Utg. [s.n.]. Oslo. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062908053}}.
* ''Taler i teatret'', Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082208014}}.
* ''Hjem til Norge''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031306058}}.
* ''Nordens slott'', 1950
* ''«Stille bygværksmænd –». Litt om nordisk samarbeide i forlagsvirksomheten''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010807574}}. 1951
* ''På fisketur med Hemingway''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016061708026}}.
* ''En forlagskonsulent''. Utg. Centraltrykkeriet. Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082208022}}.
* ''Rosenbusken og brevet fra Bjørnstjerne Bjørnson til James Grieg''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020808097}}., 1953
* ''Hamsun'', 1954
* ''En dansk forlegger og fire norske diktere''. Utg. Centraltrykkeriet. Oslo. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016120748541}}.
* ''Nordahl, min bror''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051904006}}.
* ''Underveis''. Utg. s. n.. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032148066}}.
* ''En forleggers erindringer'', selvbiografi, 2 bd., 1958 (ny, utvidet utg. i 1 bd. 1971)
** ''En forleggers erindringer'', bind 1. Utg. Gyldendal. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007030801058}}.
** ''En forleggers erindringer'', bind 2. Utg. Gyldendal. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007030201048}}.


== Verv og hedersbevisninger ==
== Verv og hedersbevisninger ==
=== Verv ===
* [[Statens teaterråd]], formann
* [[Den norske Forleggerforening]] formann 1936–1960,  æresmedlem 1960
* [[Nationaltheatret]], styreformann  1939–1962
* [[Foreningen Norden]] formann 1939–1950, ordfører i foreningens råd 1958–1962
* Fondet for svensk-norsk samarbeid, formann 1948–1964.
=== Utmerkelser ===
* kommandør av [[St. Olavs Orden]] 1962
* kommandør av den svenske [[Nordstjärneorden]]
* kommandør av [[Hvite rose orden|Finlands Vita Ros' orden]]
* kommandør av den danske [[Dannebrogordenen]]
* Det finske [[Frihetskorsets orden]]


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Harald_Grieg Harald Grieg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Harald_Grieg Harald Grieg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://www.fanger.no/persons/33442 Harald Vollan Grieg] på Fanger.no
* Gardåsen, Tor Kjetil: ''Kystguiden'', s. 151. Utg. Thure forl.. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014041048001|side=151}}.
* [https://www.pressreader.com/norway/varden/20120804/282888022827238 Artikkel om «Terningen»], [[Varden (avis)|Varden]], 4. august 2012.
* {{hbr1-1|pf01036708002146|Harald Vollan Grieg}}.
* {{hbr1-1|pf01036708002146|Harald Vollan Grieg}}.


Linje 18: Linje 98:
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Hvite rose orden]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 19. okt. 2021 kl. 13:50

Harald Grieg fotografert før krigen.
Foto: Oslo Museum (ca 1935).

Harald Vollan Grieg (født 3. august 1894 i Bergen, død 6. oktober 1972 i Oslo) var forlagssjef og i ledelsen av Gyldendal fra 1920 da han gikk inn i ledelsen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, og videre i det norske selskapet Gyldendal Norsk Forlag da det ble utskilt i 1925 til 1970 og arbeidet deretter i de siste to årene av sitt liv som arbeidende styreformann der.

Bakgrunn

Han var sønn av skolebestyrer Peter Lexau Grieg (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1946). Forfatterne Ingeborg Rolfsen Grieg (1899–1945), Johanne Katharine Grieg (1901–1979) og forfatter og journalist Nordahl Grieg (1902–1943) var hans yngre søsken.

Han ble tidlig interessert i litteratur og leste i oppveksten store mengder norsk og internasjonal litteratur. Han holdt foredrag i gymnassamfunnet, hvor han snart ble formann og senere teatersjef.

Etter examen artium ved Bergens katedralskole i 1912, studerte han filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania og ble cand.philol. 1917. Selv om han var mest opptatt av litteratur, tok han hovedfag i historie og skrev hovedoppgave om pressen i Bergen på 1700-tallet.

Han bodde fra mellomkrigtiden og resten av livet i Christian Benneches vei 4b på Bygdøy, bortsett fra under krigen da eiendommen ble rekvirert av okkupasjonsmakten og bebodd av Regierungsrat Dr. Ahlbrecht.

Han ble første gang gift 15. mai 1923 med Sigrid Gran f. Staalesen (1896–1968), dette ekteskapet ble oppløst desember 1960, og han giftet seg 23. desember 1960 med Solveig Beda Christophersen f. Fredriksen (1918–1984) mest kjent under forfatternavnet Solveig Christov.

Virke

Journalistisk virke

Allerede som student sendte han teaterbrev og teateranmeldelser til Morgenavisen i Bergen, og ble aviseen Kristianiakorrespondent. Deette gjorde at han kom i kontakt med Tidens Tegn og fikk stadig nye oppgaver for denne.

Etter avsluttede studier ble han fast ansatt i Tidens Tegn, og han fikk her ulike oppgaver, blant annet som korrespondent i Finland hvor han rapporterte fra «de hvite»s side under borgerkrigen som raste fra januar til mai 1918. Etter hvert arbeidet han stadig mer med litteratur.

Gyldendal

Gyldendalske Boghandel

Han fikk våren 1920 tilbud om å gå inn i ledelsen i den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hvor Francis Bull var medlem av forlagets direksjon (styre). Grieg ønsket imidlertid en prøvetid og ble fast ansatt fra mars 1921. I februar 1922, da avdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap, ble han direktør sammen med danske Chr. Kønig.

Den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hadde etablert seg i Kristiania i 1904. Det danske forlaget hadde allerede mange utgivelser av sentrale norske forfattere og det var et stadig sterkere ønske om at denne litteraturen skulle komme ut på et norsk forlag. Mange løsninger ble diskutert og forholdet mellom Gyldendal og norsk bokbransje var i flere perioder svært spent.

Gyldendal Norsk Forlag

Griegs landsted «Terningen» i Portør, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført 1938, hvor han også bodde etter å ha blitt løslatt fra Grini 17. september 1942 og resten av krigen da hans hjem på Bygdøy var rekvirert.

I 1924 sa det danske forlaget seg villig til å selge filialen, men mange regnet med at det ville være håpløst å skaffe nok norsk kapital og de vanskelige og vekslende økonomiske tidene det var på denne tiden. Men Grieg satset med alle mulige midler, og da fristen gikk ut på årets siste dag var aksjekapitalen sikret.

Dette var en stor kulturhistorisk begivenhet og omtales ofte som «hjemkjøpet». Det selvstendige Gyldendal Norsk Forlag ble da opprettet i 1925 og Grieg ble forlagets administrerende direktør, og enedirektør fra 1928. Forlaget hadde i denne tiden en stor vekst av utgivelser og svært gode økonomisk resultater. Restgjelden til det danske forlaget ble nedbetalt allerede etter seks år, i stedet for den avtalte 20 års nedbetalingsperioden.

Han gikk av som direktør for Gyldendal i 1970, og virket deretter som arbeidende styreformann fram til sin død i 1972.

Grieg er gravlagt på Ospevika kirkegård ved hans landsted ved Portør, sammen med sin siste ektefelle Solveig Christov.

Grini

Grieg ble i 1939 styreformann for Nationaltheatret, hvor han fikk utfolde seg innenfor en av sine store interesser, men også som administrator og selskapsmann.

Teateret holdt åpent etter den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, men en del av staben fikk spilleforbud av NS-myndighetene, noe som medførte at resten av ensemblet gikk til streik.

Dette medførte at også Grieg, som styreformann, ble arrestert 26. juni 1941 og satt på Bayer'n i Åkebergveien 46. Samtidig ble han også avsatt fra sin stilling i Gyldendal og erstatter der av Knut Hamsuns sønn Tore. Imidlertid deltok Grieg uformelt videre i ledelsen av forlaget. Også hans hjem i Christian Benneches vei 4B ble rekvirert av okkupasjonsmakten.

Han ble løslatt fra Bayer'n 10. juli , men ble arrestert igjen dagen etter og satt først fengslet på Møllergata 19 med fangenummer 1484, hvor han i hemmelighet påbegynte å skrive sine erindringer, deretter 22. august overført til Grini fangeleir med fangenummer 478 hvor han fikk arbeid i bokbinderiet. Men selv herfra deltok han i ledelsen av Gyldendal.

Han ble løslatt 17. september 1942, men fikk ikke vende tilbake til Gyldendal. Siden hans hjem var rekvirert, oppholdt han seg i denne perioden på sitt landsted i Portør til han fikk vende tilbake.

Egne utgivelser

Verv og hedersbevisninger

Verv

Utmerkelser

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harald_Grieg&oldid=1671651»