Harald Sund

Harald Sund

Foto: Oslo Museum (rundt 1920).

Harald Thorbjørn Sund (født 6. februar 1876 i Gildeskål, død 9. april 1940 i Oslo) var arkitekt.

Han hadde en stor produksjon av kirker og andre religiøse bygninger, både for Den norske kirke og Den katolske kirke. Han var aktiv i Fortidsminneforeningen og arbeidet også med en lang rekke kirkerestaureringer i samarbeid med Riksantikvaren.

Bakgrunn og utdanning

Han vokste opp på lensmannsgården Sund i Gildeskål, som sønn av lensmann Haagen Olsen (1823–99) og Annette Katharina Neumann (1840–1924). Han var en eldre bror av blant andre sakfører Magnus Wilhelm Olsen Sund, 1878–1921) og zoolog og havforsker Oscar Sund (1884–1943).

Han tok eksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1897, og tok også samme år eksamen ved kunstskolen City and Guilds of London Art School i London. Han var også på studiereiser i Italia, Belgia og Frankrike.

Han giftet seg i London i 1913 med kunstmaleren Renée Emilee Pauline Finch.

Virke

Han fikk et 16 års studie- og arbeidsopphold i England, og virket fra 1911 som arkitekt i London. I 1914 etablerte han seg i Kristiania i kompaniskap med August Nielsen.

Noen arbeider

Sammen med August Nielsen

• villa Apalveien 4 (1918)
• Salten sorenskrivergård i Bodø, (1919–1922), barokkpreget klassisisme
• fasadene til Jernbanetollstasjonen i Schweigaards gate 15, oppført i (1919–1923 med Henry Bucher som bygningens arkitekt)
• «Brynshøi», Skøyenbakken 1 (1921)
• Prestenes kirke i Kirkeveien 84 (1921.1926), senere kalt Majorstuen kirke
• Fredrikstad bibliotek (1922–1926) i borgpreget middelaldersk stil
• Tromsø bispegård (1924)
• Talvik prestegård, Alta

Kilder

• «Harald Thorbjørn Sund» i Store norske leksikon
• Harald Sund i Norsk kunstnerleksikon
• Harald Thorbjørn Sund, arbeider hos Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
• Harald Sund i Historisk befolkningsregister