Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
På [[1980]]-tallet var [[Leif J. Olsen]] pådriveren. Han skrev en rekke revytekster for teatret og oppførte dem på såkalt Teaterkafé i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I hans tid ble Harstad Amatørteater betegnet som landsdelens mest aktive teaterlag ([[Bladet Nordlys]] 3. november [[1984]]). | På [[1980]]-tallet var [[Leif J. Olsen]] pådriveren. Han skrev en rekke revytekster for teatret og oppførte dem på såkalt Teaterkafé i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I hans tid ble Harstad Amatørteater betegnet som landsdelens mest aktive teaterlag ([[Bladet Nordlys]] 3. november [[1984]]). | ||
Harstad Amatørteater har også gitt muligheter til å utvikle profesjonelle, landskjente aktører som skuespillerne [[Marit Adeleide Andreassen]], [[Kine Hellbust]] og [[Iren Reppen]], radiomannen [[Leif-Erik Forberg]] og filmprodusenten [[Rune Trondsen]]. | Harstad Amatørteater har også gitt muligheter til å utvikle profesjonelle, landskjente aktører som skuespillerne [[Marit Adeleide Andreassen]], [[Kine Hellbust]] og [[Iren Reppen]], radiomannen [[Leif-Erik Forberg]] og filmprodusenten [[Rune Trondsen]] (regisør utleid fra HATS). | ||
Stykkene ble spilt i Abeidersamfundet, [[Samfunnssalen]] og [[Harstad kino]]. Prøvelokaler var ofte et problem. Fra [[1972]] hadde man faste lokaler i [[Harstad Uldvarefabrik]]s hus (også kalt Spinneriet og senere Norullbygget) i [[Generalhagen]]. Etter politisk strid ble imidlertid huset revet i [[1983]]. I stedet fikk teatret leie den gamle [[Sama skole]], omdøpte den til «Hatten», og drev der aktivt barne- og ungdomsarbeid med flere oppsetninger for de minste, ofte med barn i rollene. Men økonomien ble det etter hvert skral slik at man ikke klarte å dekke husleien til kommunen. Etter dette maktet ikke teatret å komme seg på fote igjen, og i [[1997]] var det slutt. | Stykkene ble spilt i Abeidersamfundet, [[Samfunnssalen]] og [[Harstad kino]]. Prøvelokaler var ofte et problem. Fra [[1972]] hadde man faste lokaler i [[Harstad Uldvarefabrik]]s hus (også kalt Spinneriet og senere Norullbygget) i [[Generalhagen]]. Etter politisk strid ble imidlertid huset revet i [[1983]]. I stedet fikk teatret leie den gamle [[Sama skole]], omdøpte den til «Hatten», og drev der aktivt barne- og ungdomsarbeid med flere oppsetninger for de minste, ofte med barn i rollene. Men økonomien ble det etter hvert skral slik at man ikke klarte å dekke husleien til kommunen. Etter dette maktet ikke teatret å komme seg på fote igjen, og i [[1997]] var det slutt. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
*[[1980]]: «Ti små negerbarn». Thriller av Agatha Christie. Instruktør: Ada-Marie Borgersen. | *[[1980]]: «Ti små negerbarn». Thriller av Agatha Christie. Instruktør: Ada-Marie Borgersen. | ||
*1980: «Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge. | *1980: «Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge. | ||
*[[ | *[[1985]]: «Rosa Midnaitson & Co» med undertittelen: En «fauntastisk» kabaret. (Årstall usikkert). | ||
*[[1989]]: «Til døden skiller dere ad». Kortdrama av Viktor Borg. Regi: Ada-Marie Borgersen. | *[[1989]]: «Til døden skiller dere ad». Kortdrama av Viktor Borg. Regi: Ada-Marie Borgersen. | ||
*[[1992]]: «Instruktørens mareritt» & «Ondskapens makt». To stykker på programmet. | *[[1992]]: «Instruktørens mareritt» & «Ondskapens makt». To stykker på programmet. | ||