Harstad Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

== Partistiftelsen i Harstad==

Allerede i 1893 ble det på initiativ av daværende venstremann og ordfører [[Rikard Kaarbø]] stiftet en forening han kalte Harstad arbeiderforening. Denne foreningen var bare tenkt som en velferdsinstitusjon for arbeiderne, og heller et middel for å hindre at arbeiderne organiserte seg politisk. Alt som smakte av politikk skulle være bannlyst. Stedets beste borgere satt i styret. I [[1896]] ble distriktets første hornmusikkorps opprettet blant arbeiderforeningens medlemmer, og i [[1900]] kunne et prektig samfunnshus og festivitetslokale innvies. Året etter var det tegn til politisk uro i foreningen. Striden sto mellom høyrefolk og venstrefolk. Nå ble snekkermester Nils Hunstad valgt til formann, og parolen var at parti- og klikkvesen skulle holdes utenfor «samfundets» vegger. Hunstad ser ut til å ha maktet oppgaven, for sosialistene fikk ikke engang holde sine partimøter i huset de nærmeste årene. Først i [[1921]] ervervet arbeiderpartiet makten i foreningen og forandret lovene.

Allerede under Alfred Eriksens første besøk i Trondenes [[26. oktober]] [[1902]] ble Trondenes Sosialdemokratiske arbeiderforening stiftet med snekker Bendiks Gabrielsen, Kjellhus som første formann.(HT 27.08 1918.) Konstituerende møte ble holdt [[15. november]] 1902 i restauratør Bakkens lokaler, med foreningens 22 medlemmer. Gabrielsen ba seg fritatt som formann, og verkstedarbeider [[Julius Sivertsen]] (f.[[1878]]) ble valgt i hans sted med kjøpmann [[Hans Simonsen-Sparboe]] som sekretær. Under valgkampen året etter ble disse to partiets drivende krefter i Trondenes. De dro omkring og holdt valgforedrag og vant stor tilslutning. En sentral sak i agitasjonen var hvalfredningssaken, en annen var motstand mot styrking av militærvesenet (de var pasifister). For å klargjøre sitt forhold til kristendommen, erklærte Simonsen-Sparboe at « Kristus var sosialist, og sosialisme er kristendom».