291 440
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Harstad Folkebad.jpg|Folkebadbygningen fra 1911 like ved Harstad kino.|Gunnar Reppen 2009 | {{thumb høyre|Harstad Folkebad.jpg|Folkebadbygningen fra 1911 like ved Harstad kino.|[[Gunnar Reppen]]|2009}} | ||
'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid. | '''[[Harstad Folkebad]]''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid. | ||
Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben. | Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Johan Glückstad Dahl|Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben. | ||
Man formoder at det var de samme herrer som tok initiativ til å starte Harstad Herreklubb, som fikk sine lokaler i badets andre etasje. | Man formoder at det var de samme herrer som tok initiativ til å starte Harstad Herreklubb, som fikk sine lokaler i badets andre etasje. | ||
I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok. | I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok. | ||
[[Hanna Kvanmo]] forteller i boka ''Dommen'' at kvinnene hadde badedag om lørdagene og at det kostet en krone å oppholde seg der i en time. | |||
Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål. | Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål. | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}} | {{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1911]] | [[Kategori:Etableringer i 1911]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1952]] | [[Kategori:Opphør i 1952]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Offentlige bad]] | ||
{{bm}} |
redigeringer