Harstad Folkebad
Harstad Folkebad ble innviet i desember 1911 og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved Harstad Sykehus var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.
Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: Hans Nissen Buck (byens ordfører 1904-1905), Carl Dahl (byens ordfører 1905-1910), Erland Frisvold (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), Simon Moe (byens ordfører 1910- 1910), Johan Thurn (byens ordfører 1913-1914), Nicolai Bardal (byens ordfører 1919-1921), Bernhard Mathisen, (byens ordfører 1921-1923), Anna Bertheussen (meiribestyrer 1895-1912), Hans Fredrik Giæver (handelsmann og gårdbruker) og Andreas Vorren (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.
I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.
Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål.
Kilde
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003