Skribenter
52 110
redigeringer
m
Div småpirk
m (Korrektur) |
m (Div småpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg |Tordenskiolds gate 12 – den såkalte «Trevarefabrikken» – er et bygg med historisk sjel og karakter. |Gunnar Reppen 2007.}} | {{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg |Tordenskiolds gate 12 – den såkalte «Trevarefabrikken» – er et bygg med historisk sjel og karakter. |Gunnar Reppen 2007.}} | ||
'''Harstad Trævarefabrik''' - Gården i [[Tordenskioldsgt. 12]], som opprinnelig gikk under navnet «Trevarefabrikken», er et interessant lokalhistorisk bygg. Den kraftige murbygningen var det største huset i Harstadhavn i tidligere år. Opprinnelig inneholdt det både forretningslokaler og leiligheter. Den [[5. juni]] [[1917]] søkte [[Harald M. Hansen]] om oppføring av en trevarefabrikk i Tordenskiolds gt. 12 med bolig i andre og tredje etasje. Det er usikkert om Hansen selv noen gang bodde i gården, men han leide den ut og flyttet sin [[Harstad Trævarefabrik]] (etablert [[1913]]) hit, der han beskjeftiget 5-6 mann. Verkstedet lå i første etasje, og produksjonen besto av vinduer, dører, trapper, likkister og butikkinnredninger. I det hele tatt nesten all slags trearbeid. Arne Listau i Harstad har fortalt at hans far, Olaf Listau, arbeidet i «Trevarefabrikken» alt fra starten av, og at Listau-familien, som for øvrig bodde i gården fra om lag [[1920]] til [[1938]], overtok drift og produksjon, som da hovedsakelig var likkister. Arbeidet ble utført i første etasje, og så heiste de kistene opp til lageret i fjerde. | '''Harstad Trævarefabrik''' - Gården i [[Tordenskioldsgt. 12]], som opprinnelig gikk under navnet «Trevarefabrikken», er et interessant lokalhistorisk bygg. Den kraftige murbygningen var det største huset i Harstadhavn i tidligere år. Opprinnelig inneholdt det både forretningslokaler og leiligheter. Den [[5. juni]] [[1917]] søkte [[Harald M. Hansen]] om oppføring av en trevarefabrikk i [[Tordenskiolds gt]]. 12 med bolig i andre og tredje etasje. Det er usikkert om Hansen selv noen gang bodde i gården, men han leide den ut og flyttet sin [[Harstad Trævarefabrik]] (etablert [[1913]]) hit, der han beskjeftiget 5-6 mann. Verkstedet lå i første etasje, og produksjonen besto av vinduer, dører, trapper, likkister og butikkinnredninger. I det hele tatt nesten all slags trearbeid. Arne Listau i Harstad har fortalt at hans far, Olaf Listau, arbeidet i «Trevarefabrikken» alt fra starten av, og at Listau-familien, som for øvrig bodde i gården fra om lag [[1920]] til [[1938]], overtok drift og produksjon, som da hovedsakelig var likkister. Arbeidet ble utført i første etasje, og så heiste de kistene opp til lageret i fjerde. | ||
Kjøpmann [[Leonhard Carlsen]] i [[Harstadhamn]] eide en tid gården. | Kjøpmann [[Leonhard Carlsen]] i [[Harstadhamn]] eide en tid gården. Carlsen drev kolonialforretning og skipshandel et par hus bortenfor. Han overtok gården etter Harald M. Hansen og solgte den videre til [[Karl Bertelsen]] i [[1938]]. Bertelsen var håndverksmester fra [[1917]] og hadde opprinnelig verksted i [[Storgata]]. Ifølge [[Sigurd Simensen]]s bok ''Harstad gjennom femti år'' ([[1953]])flyttet Bertelsen verkstedet sitt til «Trevarefabrikken» i 1938. | ||
Ved krigsutbruddet [[1940]] rekvirerte tyskerne bygningen, og i [[1945]] var maskinene svært nedslitte og utrangerte. Bertelsen startet derfor auksjonsforretning der og drev med kjøp og salg av møbler til innpå [[1950-tallet]]. Det kan også nevnes at [[Harstad Meieri]] i krigsårene benyttet [[Trevarefabrikken]] som lager for ost, og at [[Sandnes bakeri]] startet sin virksomhet her. | Ved krigsutbruddet [[1940]] rekvirerte tyskerne bygningen, og i [[1945]] var maskinene svært nedslitte og utrangerte. Bertelsen startet derfor auksjonsforretning der og drev med kjøp og salg av møbler til innpå [[1950-tallet]]. Det kan også nevnes at [[Harstad Meieri]] i krigsårene benyttet [[Trevarefabrikken]] som lager for ost, og at [[Sandnes bakeri]] startet sin virksomhet her. | ||
Leilighetene i andre og tredje etasje var ikke særlig store. På få rom bodde det ganske mange mennesker, men folk var vant til trangboddhet i de dager, og alle tok sin tørn med trappevask (for trapper var det rikelig av) og annet renhold. I gården mot sør og bak et | Leilighetene i andre og tredje etasje var ikke særlig store. På få rom bodde det ganske mange mennesker, men folk var vant til trangboddhet i de dager, og alle tok sin tørn med trappevask (for trapper var det rikelig av) og annet renhold. I gården mot sør og bak et høyt plankegjerde lå den firkantete gårdsplassen omkranset av skur og utedoer. Først i [[1954]] ble det innlagt vannklosett i gården. En av dem som har bodd i huset i sin barndom er den kjente stortingspolitikeren [[Hanna Kvanmo]]. | ||
I mai [[1985]] kunne [[Aas & Søns Boktrykkeri]] flytte inn i gården etter å ha ervervet den, revet all innvendig byggverk og totalrestaurert den. Senere ble det solgt til [[Folkeuniversitetet i Harstad]]. | I mai [[1985]] kunne [[Aas & Søns Boktrykkeri]] flytte inn i gården etter å ha ervervet den, revet all innvendig byggverk og totalrestaurert den. Senere ble det solgt til [[Folkeuniversitetet i Harstad]]. | ||