291 440
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Karl Eystein Kvam.jpg|[[Karl Eystein Kvam]] var ordfører i Harstad 1914-1917, valgt på Venstres liste.}} | {{thumb høyre|Karl Eystein Kvam 2.jpg|[[Karl Eystein Kvam]] var ordfører i Harstad 1914-1917, valgt på Venstres liste.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Bernhrd Mathisen.jpg|[[Bernhard Mathisen]] var ordfører i Harstad 1921-1923, valgt på Venstres liste.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Hans Eidnes.jpg|[[Hans Eidnes]], var storingsrepresentant, valgt på Venstres liste i Troms.|Utlånt av familien.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Hans Stavrand 4.jpg|[[Hans Stavrand]], Nordvik, var stortingsrepresentant, valgt på Venstres liste i Troms.|Utlånt fra familien.}} | ||
'''Harstad Venstre''' – opprinnelig Trondenes Venstrelag ble ifølge [[Trondenes bygdebok]] amtets første lokale venstreparti, stiftet på initiativ av lærer og poståpner [[Peder Christian Aronsen-Lunde]] (1852-1941), Lundenes. Det skjedde den [[10. november]] [[1883]] (altså før landspartiet offisielt ble stiftet) med Aronsen-Lunde som lagets første formann. Foranledningen for den tidlige partiorganiseringen var at det fra Kirkedepartementet var utgått en henvendelse til de lokale kirkemyndighetene om å foreta en fortegnelse over lærere som sympatiserte med [[Venstre]]. Slike lærere skulle ikke forfremmes eller flyttes, het det. Aronsen-Lundes svar var å organisere distriktets lærere politisk, og etter fire år hadde laget 360 medlemmer. En av forgrunnsfigurene i laget var ordfører [[Rikard Kaarbø]]. | '''[[Harstad Venstre]]''' – opprinnelig Trondenes Venstrelag ble ifølge [[Trondenes bygdebok]] amtets første lokale [[Venstre|venstreparti]], stiftet på initiativ av lærer og poståpner [[Peder Christian Aronsen-Lunde]] (1852-1941), Lundenes. Det skjedde den [[10. november]] [[1883]] (altså før landspartiet offisielt ble stiftet) med Aronsen-Lunde som lagets første formann. Foranledningen for den tidlige partiorganiseringen var at det fra Kirkedepartementet var utgått en henvendelse til de lokale kirkemyndighetene om å foreta en fortegnelse over lærere som sympatiserte med [[Venstre]]. Slike lærere skulle ikke forfremmes eller flyttes, het det. Aronsen-Lundes svar var å organisere distriktets lærere politisk, og etter fire år hadde laget 360 medlemmer. En av forgrunnsfigurene i laget var ordfører [[Rikard Kaarbø]]. | ||
Ved kommunedelingen i [[1926]] fikk hver av kommunene Harstad, Sandtorg og Trondenes egne venstrelag, og i forbindelse med sammenslåingen av kommunene i 1964 ble nåværende Harstad Venstre offisielt stiftet 1. januar 1963. | Ved kommunedelingen i [[1926]] fikk hver av kommunene Harstad, Sandtorg og Trondenes egne venstrelag, og i forbindelse med sammenslåingen av kommunene i 1964 ble nåværende Harstad Venstre offisielt stiftet 1. januar 1963. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Avisen [[Haalogaland]] talte Venstres sak i alle år (unntatt perioden 1941-1949 da den lå nede) fra den ble opprettet i 1902 til den gikk inn i 1952. Avisen var under første verdenskrig største avis i Harstad og kom en tid ut seks dager i uka, mens det vanlige for andre lokalaviser var tre dager. | Avisen [[Haalogaland]] talte Venstres sak i alle år (unntatt perioden 1941-1949 da den lå nede) fra den ble opprettet i 1902 til den gikk inn i 1952. Avisen var under første verdenskrig største avis i Harstad og kom en tid ut seks dager i uka, mens det vanlige for andre lokalaviser var tre dager. | ||
Harstad Venstre er en del av partiet Venstre, som er Norges eldste politiske parti, stiftet [[28. januar]] [[1884]], og har stått i spissen for viktige reformer som parlamentarisme, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det har også i sin tid vært det klart største partiet. Eksempelvis hadde det over 40% av stemmene i [[1912]] og flertall i [[Stortinget]] med 76 representanter. I alt er ti norske regjeringer blitt ledet av venstremenn. | Harstad Venstre er en del av partiet Venstre, som er Norges eldste politiske parti, stiftet [[28. januar]] [[1884]], og har stått i spissen for viktige reformer som [[parlamentarisme]], religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det har også i sin tid vært det klart største partiet. Eksempelvis hadde det over 40% av stemmene i [[1912]] og flertall i [[Stortinget]] med 76 representanter. I alt er ti norske regjeringer blitt ledet av venstremenn. | ||
I [[1972]] kom det til splittelse, og deler av partiet dannet [[Det liberale folkepartiet]], som imidlertid ikke fikk særlig betydning i norsk politikk og ble oppløst i 1988. (Senere kom det et nytt parti med samme navn, uten å ha noe med det forrige partiet å gjøre.) Venstre gikk nå sterkt tilbake, og i 1985 hadde partiet for første gang mistet alle sine representanter på Stortinget. | I [[1972]] kom det til splittelse, og deler av partiet dannet [[Det liberale folkepartiet]], som imidlertid ikke fikk særlig betydning i norsk politikk og ble oppløst i 1988. (Senere kom det et nytt parti med samme navn, uten å ha noe med det forrige partiet å gjøre.) Venstre gikk nå sterkt tilbake, og i 1985 hadde partiet for første gang mistet alle sine representanter på Stortinget. | ||
Linje 73: | Linje 73: | ||
*Harstad kommunes arkiv | *Harstad kommunes arkiv | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad Venstre} | {{DEFAULTSORT:Harstad Venstre}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Venstre]] | [[Kategori:Venstre]] | ||
[[Kategori:Lokallag av politiske partier]] |
redigeringer