Harstad kino: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Lenke
(Lenke)
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse for den private kinoen i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse for den private kinoen i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Komm. Kinematograf.jpg|Harstad kommunale Kinematograf|Fra ''Ved egne krefter''.}}
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Komm. Kinematograf.jpg|Harstad kommunale Kinematograf|Fra ''Ved egne krefter''.}}
{{thumb høyre|Rikard Kaarbøs gate Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]].}}
{{thumb høyre|Rikard Kaarbøs gate Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]]}}
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen.}}
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad kino 1954.| John H. Berthung.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen i Harstad kino 1954.|John H. Berthung}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen. }}
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen.}}
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen og hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter.
<onlyinclude>'''[[Harstad kino|Harstad kommunale kinematograf]]''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte [[Centralhallen (Harstad)|Centralhallen]] i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen, hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. </onlyinclude>


== Etableringsproblem ==
== Etableringsproblem ==
Linje 17: Linje 17:


== Landets fineste kino ==
== Landets fineste kino ==
I [[1955]] sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL [[Jan Inge Hovig]] var hovedarkitekt, mens [[Egil Mørch]] bisto med detaljene. Bygget var en integret del av et prosjekt for et helt kvartal, kalt [[Samfunnshuskvartalet]]. Det skulle inneholde, samfunnshus, svømmehall, kommunale kontorer og utleiearealer. Eksisterende bygninger gjorde det til en krevende oppgave å tegne kinobygget. [[Harstad kommune]] var byggherre og tillot ikke ekspropriering av nabotomten. Hovig fikk stor frihet i utforming av bygget av oppdragsgiver ordfører [[Leif Bothner]], Rådmann [[Magnar Hellebust]] og komitéformann byingeniør [[Bernt Svihus]].
<onlyinclude>I [[1955]] sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL [[Jan Inge Hovig]] var hovedarkitekt, mens [[Egil Mørch]] bisto med detaljene.</onlyinclude> Bygget var en integrert del av et prosjekt for et helt kvartal, kalt [[Samfunnshuskvartalet]]. Det skulle inneholde, samfunnshus, svømmehall, kommunale kontorer og utleiearealer. Eksisterende bygninger gjorde det til en krevende oppgave å tegne kinobygget. [[Harstad kommune]] var byggherre og tillot ikke ekspropriering av nabotomten. Hovig fikk stor frihet i utforming av bygget av oppdragsgiver ordfører [[Leif Bothner]], Rådmann [[Magnar Hellebust]] og komitéformann byingeniør [[Bernt Svihus]].


Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper.
Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper.
Linje 48: Linje 48:
*[[Stenersen, Sigurd]]: «Det var en gang ..... - om starten på kommunal kinodrift i Harstad» i ''Årbok for Harstad'' 1989.
*[[Stenersen, Sigurd]]: «Det var en gang ..... - om starten på kommunal kinodrift i Harstad» i ''Årbok for Harstad'' 1989.
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard.
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard.
*http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330 Trine Gjessen]
*[http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330 Trine Gjessen]


{{DEFAULTSORT:Harstad kino}}
{{DEFAULTSORT:Harstad kino}}
Skribenter
52 110

redigeringer

Navigasjonsmeny