Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (→Styreledere) |
({{bm}}) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fødehjemmet, Harstad.jpg|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.|John Berthung/HT}} </onlyinclude> | [[Fil:NKS-logo.jpg|miniatyr|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]] | ||
{{thumb høyre|Barnehjemmet Harstad.jpg|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.|Turi Marie Bruun | <onlyinclude>{{thumb høyre|Fødehjemmet, Harstad.jpg|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende|HT]]}} </onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Guldhaugen Sanatorium.jpg|Guldhaugen Sanatorium.|B. Slagstad | {{thumb høyre|Barnehjemmet Harstad.jpg|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.|Turi Marie Bruun}} | ||
{{thumb høyre|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] (2009) | {{thumb høyre|Guldhaugen Sanatorium.jpg|Guldhaugen Sanatorium.|B. Slagstad}} | ||
{{thumb høyre|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] (2009)}} | |||
<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. | <onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. | ||
Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; [[Nasjonalforeningen]], som var stiftet i [[1910]].</onlyinclude> | Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av flere [[Venstre]]-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av [[Norges Røde Kors]]. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; [[Nasjonalforeningen]], som var stiftet i [[1910]].</onlyinclude> | ||
Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år var det 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid, og medlemmene var særlig engasjert i utdannelse av sykepleiere og opplysningsarbeid om aktuelle folkesykdommer. | Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år var det 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid, og medlemmene var særlig engasjert i utdannelse av sykepleiere og opplysningsarbeid om aktuelle folkesykdommer. | ||
Linje 19: | Linje 20: | ||
== Etablering av barnehjem == | == Etablering av barnehjem == | ||
[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at | [[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at [[Harstad barnehjem]] ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var [[Amalie Bothner]] og [[Aagot Smith]]. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til [[Borkenes]] i [[Kvæfjord]]. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida. | ||
== Krigstjeneste == | == Krigstjeneste == | ||
Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[ | Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Befalsskolen]]s gymnastikksal og [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær. | ||
Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet. | Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet. | ||
Linje 65: | Linje 66: | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad og Trondenes Sanitetsforening}} | {{DEFAULTSORT:Harstad og Trondenes Sanitetsforening}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]] | [[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]] | ||
Linje 71: | Linje 72: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} |