50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| eier1 = [[Harstad kommune]] | | eier1 = [[Harstad kommune]] | ||
| arkitekt = [[Dagfinn Morseth|Morseth]] & [[Mads Wiel Gedde|Wiel Gedde]]; <br />Arkitekt mnal-npa [[Gunnar Lund]] | | arkitekt = [[Dagfinn Morseth|Morseth]] & [[Mads Wiel Gedde|Wiel Gedde]]; <br />Arkitekt mnal-npa [[Gunnar Lund]] | ||
| byggmester= Kr. Strøm, | | byggmester= Kr. Strøm A/S, Harstad | ||
| materiale = Betong og keramiske fliser | | materiale = Betong og keramiske fliser | ||
| endringer = Tilbygg tidlig på 1980-tallet | | endringer = Tilbygg tidlig på 1980-tallet | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
|}} | |}} | ||
{{thumb høyre|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}} | |||
'''[[Harstad rådhus|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass | |||
I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer. | |||
Nesten hele kvartalet disponeres i dag av | Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus. | ||
Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her. | |||
Før Harstad rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger. | |||
Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate. | |||
== Litteratur: == | == Litteratur: == | ||
* [[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''. | *[[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''. | ||
* [[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31. | *[[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31. | ||
*Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år. | |||
*Harstad Tidende 23. november 1949 | |||
*[[Hellebust, Magnar]]: Noen erindringer i [[Årbok for Harstad]] 2000. | |||
{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}} | {{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}} | ||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | ||