50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
|}} | |}} | ||
{{thumb høyre|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til | {{thumb høyre|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}} | ||
Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor | '''[[Harstad rådhus|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass | ||
I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer. | I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her. | Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her. | ||
Før Harstad | Før Harstad rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger. | ||
Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate. | Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate. | ||
== Litteratur: == | == Litteratur: == | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | ||