Skribenter
15 705
redigeringer
Harstadhamn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Kilder
m (→Kilder) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | [[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | ||
I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok i [[1864]] ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna | I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok i [[1864]] ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert, gikk konkurs og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.<br> | ||
I [[1888]] bygde Wilhelm Kaarbøs sønn, [[Rikard Kaarbø]], dampskipskai. | |||
[[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (der [[Gammelbrygga (Harstad)|Gammelbrygga]] kom i 1920, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre. | [[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (der [[Gammelbrygga (Harstad)|Gammelbrygga]] kom i 1920, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre. | ||
Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem - Strandgata 17. | Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem - (Strandgata 17. Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som rev det og bygde Lorry varehus her. | ||
De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning. | De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert. | I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert. | ||
[[Harstad kommune]] overtok i [[ | [[Harstad kommune]] overtok i [[1907]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?) | ||
== Tidligere bedrifter i Harstadhamn == | == Tidligere bedrifter i Harstadhamn == | ||
| Linje 128: | Linje 129: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Research: | *Research: Erling D. Johansen 2004. | ||
*''Utror'' nr. 2 1989. | *''Utror'' nr. 2 1989. | ||
*'' | *[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok'' | ||
*[[Haakon Rønning]]s bøker om Harstad. | *[[Haakon Rønning]]s bøker om Harstad. | ||
*[[Sør-Troms museum]]. | *[[Sør-Troms museum]]. | ||
*Karlsen, Malvin: ''Harstad, en by blir til.'' 2010 | |||
[[Kategori:Harstadhamn| ]] | [[Kategori:Harstadhamn| ]] | ||