Skribenter
15 705
redigeringer
Harstadhamn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Kilder
m (→Kilder) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
''Lars Gregussen'' ([[1773]]-[[1825]]) fra [[Voktor i Kvæfjord]], Fochsens stesønn, kjøpte så Harstadhamn i [[1801]]. Han var en og driftig jekteskipper og dyrket dessuten opp og tok seg av gårdsbruket. Han bygde hovedbygning i halvannen etasje, borgstue, stabbur og to låvebygninger og møllebruk ved Bergselva. Nede ved sjøen oppførte han ei brygge som antakerlig var det første større hus som ble oppført nede i bukta. | ''Lars Gregussen'' ([[1773]]-[[1825]]) fra [[Voktor i Kvæfjord]], Fochsens stesønn, kjøpte så Harstadhamn i [[1801]]. Han var en og driftig jekteskipper og dyrket dessuten opp og tok seg av gårdsbruket. Han bygde hovedbygning i halvannen etasje, borgstue, stabbur og to låvebygninger og møllebruk ved Bergselva. Nede ved sjøen oppførte han ei brygge som antakerlig var det første større hus som ble oppført nede i bukta. | ||
Sønnen ''Jacob Gregussen'' (1804-1827) inngikk i [[1827]] kontrakt med bøndene på strekningen Sama-Tovik om å holde jekter og bygdefar for å frakte deres fisk til [[Bergen]], men i juli samme året døde han, bare 23 år gammel. | Sønnen ''Jacob Gregussen'' (1804-1827) inngikk i [[1827]] kontrakt med bøndene på strekningen Sama-Tovik om å holde jekter og [[Bygdefar|bygdefar]] for å frakte deres fisk til [[Bergen]], men i juli samme året døde han, bare 23 år gammel. | ||
Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad. | Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | [[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | ||
I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna | I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok i [[1864]] ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert, gikk konkurs og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.<br> | ||
I [[1888]] bygde Wilhelm Kaarbøs sønn, [[Rikard Kaarbø]], dampskipskai. | |||
[[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre. | [[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (der [[Gammelbrygga (Harstad)|Gammelbrygga]] kom i 1920, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre. | ||
Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem. | Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem - (Strandgata 17. Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som rev det og bygde Lorry varehus her. | ||
De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning. | De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning. | ||
[[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | [[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905) kjøpte gården i [[1877]] av Dinesen. Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | ||
Giæver eide hele Hamnneset til han solgte hele eiendommen til kommunen i 1907 og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og i tiden 1910-1920 kom en god del bebyggelse og brygger i området. Harstads handelsstevne ble blant annet flyttet hit. Om Karlotbrygga ble satt opp her da, vites ikke, men trolig var den oppsatt lenge før. | Giæver eide hele Hamnneset til han solgte hele eiendommen til kommunen i 1907 og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og i tiden 1910-1920 kom en god del bebyggelse og brygger i området. Harstads handelsstevne ble blant annet flyttet hit. Om Karlotbrygga ble satt opp her da, vites ikke, men trolig var den oppsatt lenge før. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert. | I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert. | ||
[[Harstad kommune]] overtok i [[ | [[Harstad kommune]] overtok i [[1907]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?) | ||
== Tidligere bedrifter i Harstadhamn == | == Tidligere bedrifter i Harstadhamn == | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
*Harstad Mineralvann- og Edikkfabrikk, Hilmar Frantzen, H.F. Giævers gate 8 | *Harstad Mineralvann- og Edikkfabrikk, Hilmar Frantzen, H.F. Giævers gate 8 | ||
*Harstad Preservering v/ Gudrun og Leif Wagle Conradi. | *Harstad Preservering v/ Gudrun og Leif Wagle Conradi. | ||
*Harstad | *Harstad Skibsverft ble opprettet i [[1906]] av [[Carl Andreas Hansen]] som kjøpte et område i Harstadhamn. Han drev verftet til [[1912]] da han solgte det til Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen, som hadde etablert seg lenger ut mot Holstneset i [[1910]] og drev under navnet Tangens Mek. Verksted. | ||
*Harstad Stenhuggeri, Tordenskjolds gate 5 | *Harstad Stenhuggeri, [[Tordenskjolds gate (Harstad)|Tordenskjolds gate]] 5 | ||
*Harstad Trevareforretning, innehaver Fritz Hansen, Havnegata 11 | *Harstad Trevareforretning, innehaver Fritz Hansen, Havnegata 11 | ||
*Hilmar Johansen, rørleggermester, [[Vidkuns gate (Harstad)|Vidkuns gate]] 3 A (cic). | *Hilmar Johansen, rørleggermester, [[Vidkuns gate (Harstad)|Vidkuns gate]] 3 A (cic). | ||
| Linje 78: | Linje 79: | ||
*Johan Gjertsen, motor- og dynamoverksted, Havnegata 2. | *Johan Gjertsen, motor- og dynamoverksted, Havnegata 2. | ||
*Johannes Jacobsen var [[Bødker|bødker]] og bygde bolig og verksted i H.F. Giævers gate 9 i [[1917]]. | *Johannes Jacobsen var [[Bødker|bødker]] og bygde bolig og verksted i H.F. Giævers gate 9 i [[1917]]. | ||
*Jonas Sæbø, smed, Havnegata 1. | *[[Jonas Sæbø]], smed, Havnegata 1. | ||
*K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm. | *K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm. | ||
*Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4 | *Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4 | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
*Midnattsol Preservering A/S (senere overtatt av John Larsen Preservering A/S), den gang Havnegata 5 B, nå omdøpt til Smedgata 4. | *Midnattsol Preservering A/S (senere overtatt av John Larsen Preservering A/S), den gang Havnegata 5 B, nå omdøpt til Smedgata 4. | ||
*[[Nord-Norges Salgslag]], Havnegata | *[[Nord-Norges Salgslag]], Havnegata | ||
*Nordlands | *Nordlands forenede Uldvarefabriker A/S, Havnegata 12. | ||
*Nordnorsk kjøleindustri, ved Ragnar Pedersen, Tordenskjolds gate 2-4. | *Nordnorsk kjøleindustri, ved Ragnar Pedersen, Tordenskjolds gate 2-4. | ||
*North Sea Packing Co. A/S, H.F. Giævers gate (Giæverfjøset), ble oppkjøpt av Harstad Canning. | *North Sea Packing Co. A/S, H.F. Giævers gate (Giæverfjøset), ble oppkjøpt av Harstad Canning. | ||
| Linje 104: | Linje 105: | ||
*Troms Felleskjøp, avd. Harstad bygde tidlig på [[1950-tallet]] eget bygg i Havnegata 1 etter å ha startet virksomheten 1920 i [[Rikard Kaarbøs gate]] 1 B | *Troms Felleskjøp, avd. Harstad bygde tidlig på [[1950-tallet]] eget bygg i Havnegata 1 etter å ha startet virksomheten 1920 i [[Rikard Kaarbøs gate]] 1 B | ||
*Tretvolls Mek. Verksted, H.F Giævers gate 9 og senere i nabohuset Tordenskjolds gate 8. Fra 1947 til 1962. | *Tretvolls Mek. Verksted, H.F Giævers gate 9 og senere i nabohuset Tordenskjolds gate 8. Fra 1947 til 1962. | ||
*Trævarefabrikken, Tordenskjolds gate 12. | *[[Trevarefabrikken (Harstad)|Trævarefabrikken]], Tordenskjolds gate 12. | ||
*Vidar, hermetikkfabrikk, etablert [[1915]] | *Vidar, hermetikkfabrikk, etablert [[1915]] | ||
*Viking, hermetikkfabrikk, etablert [[1915]]. | *Viking, hermetikkfabrikk, etablert [[1915]]. | ||
| Linje 128: | Linje 129: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Research: | *Research: Erling D. Johansen 2004. | ||
*''Utror'' nr. 2 1989. | *''Utror'' nr. 2 1989. | ||
*'' | *[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok'' | ||
*[[Haakon Rønning]]s bøker om Harstad. | *[[Haakon Rønning]]s bøker om Harstad. | ||
*[[Sør-Troms museum]]. | *[[Sør-Troms museum]]. | ||
*Karlsen, Malvin: ''Harstad, en by blir til.'' 2010 | |||
[[Kategori:Harstadhamn| ]] | [[Kategori:Harstadhamn| ]] | ||