Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder: typo/italics) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb høyre|Harstadhamn 1910.jpg|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].|}} | {{thumb høyre|Harstadhamn 1910.jpg|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].|}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Mitt Harstadhavn.jpg|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Mitt Harstadhavn.jpg|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}} | ||
'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her | '''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. | ||
== Byens første gründere == | |||
På [[1300-tallet]] kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve [[Harstadgården]], hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble [[Harstad nordre]] (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata.</onlyinclude> | På [[1300-tallet]] kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve [[Harstadgården]], hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble [[Harstad nordre]] (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata.</onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
== Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864) == | == Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864) == | ||
[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | [[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | ||
I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I [[1880]]-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i [[1867]] og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk. | I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I [[1880]]-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i [[1867]] og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk. | ||
[[Jacob Andreas Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. | [[Jacob Andreas Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre. | ||
(De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning | Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem.(Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som bygde [[Lorry varehu]]s her. | ||
De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning. | |||
[[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | [[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | ||