Harstadhamn: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Harstadhamn ca. 1910.jpg|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]].|Sør-Troms museum}}

'''Harstadhamn''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her sjørelatert forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset.

Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.

[[Peder Aas Rochman]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue  og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.