Harstadhamn: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.
Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.


[[Peder Aas Rochman]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue  og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.  
[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue  og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.  


I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I [[1880]]-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i [[1867]] og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.
I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I [[1880]]-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i [[1867]] og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.
Linje 27: Linje 27:
[[Jacob Andreas Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. (Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre.)
[[Jacob Andreas Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. (Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre.)


Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og hans svigersønn, telegrafbestyrer Jæger, overtok denne.(Også kalt Jægersberg)
Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem.(Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som bygde Lorry varehus her.


(De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning).
(De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning).
Skribenter
15 705

redigeringer