Skribenter
15 705
redigeringer
→1800-tallet
m (→1800-tallet) |
|||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
*1870 Rønning-gården ble bygd av [[Peder Hansen Lie]]. Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum. Stiftsgården på Trondenes bygd av Jacob Marius Hvoslef. | *1870 Rønning-gården ble bygd av [[Peder Hansen Lie]]. Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum. Stiftsgården på Trondenes bygd av Jacob Marius Hvoslef. | ||
*1871 Dampskipsekspeditør [[Wilhelm Kaarbø]] starter salting av sild, opptil 30.000 tønner året. | *1871 Dampskipsekspeditør [[Wilhelm Kaarbø]] starter salting av sild, opptil 30.000 tønner året. | ||
*1873 Toppår for sildefisket i [[Trondenes kommune]]. | *1873 Toppår for sildefisket i [[Trondenes kommune]]. * Harstad fikk telegrafstasjon (Harstad telefonkompani). | ||
*1875 [[Trondenes Skytterlag]] stiftet. * Harstads befolkning var på 198 personer. * Grytøens Telefonselskab opprettet. | *1875 [[Trondenes Skytterlag]] stiftet. * Harstads befolkning var på 198 personer. * Grytøens Telefonselskab opprettet. | ||
*1876 [[Rikard Kaarbø]] ble poståpner. | *1876 [[Rikard Kaarbø]] ble poståpner. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
*1882 [[Elias Hoel]] etablerte forretning. Gården på [[Hoel-hjørnet]] ble reist i [[1901]] og restaurert [[1989]]/[[1990]]. | *1882 [[Elias Hoel]] etablerte forretning. Gården på [[Hoel-hjørnet]] ble reist i [[1901]] og restaurert [[1989]]/[[1990]]. | ||
*1883 Kaffistova-gården ble bygd. Tingstua i [[Harstadhamn]] brant ned. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Dampskibsselskabet Harstad]] etablert. Forløperen til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. | *1883 Kaffistova-gården ble bygd. Tingstua i [[Harstadhamn]] brant ned. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Dampskibsselskabet Harstad]] etablert. Forløperen til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. | ||
* 1884 [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]] ble flyttet til Harstad. | *1884 [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]] ble flyttet til Harstad. | ||
* 1887 Senjens Tidene (senere [[Harstad Tidende]]) opprettet. * Vei ble bygd til Breivika. | *1887 Senjens Tidene (senere [[Harstad Tidende]]) opprettet. * Vei ble bygd til Breivika. | ||
* 1888 Stedets første handelsstevne trakk 4000 tilreisende til byen. * [[Rikard Kaarbø]] bygde kai for egen regning utenfor Klubbskjæret. * [[Haalogalands Dampskibsselskab]] kom i drift. | *1888 Stedets første handelsstevne trakk 4000 tilreisende til byen. * [[Rikard Kaarbø]] bygde kai for egen regning utenfor Klubbskjæret. * [[Haalogalands Dampskibsselskab]] kom i drift. | ||
*1889 Vei fra Rødmyrstua til [[Storvassbotn (Harstad)|Storvassbotn]] åpnet. (Bilveien kom i 1935). * Det første dampskipet til [[Haalogalands Dampskibsselskab|HDS]], S/S «Harstad» ankom Harstad 27. mars. * Det ble oppfisket 150.000 tønner sild i distriktet (ifg. R. Kaarbøs dagboknotater.) | *1889 Vei fra Rødmyrstua til [[Storvassbotn (Harstad)|Storvassbotn]] åpnet. (Bilveien kom i 1935). * Det første dampskipet til [[Haalogalands Dampskibsselskab|HDS]], S/S «Harstad» ankom Harstad 27. mars. * Det ble oppfisket 150.000 tønner sild i distriktet (ifg. R. Kaarbøs dagboknotater.) | ||
*1890 72 hus var reist i Harstadsjøen og det var 520 innbyggere. | *1890 72 hus var reist i Harstadsjøen og det var 520 innbyggere. | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
*1892 [[Haalogalands Dampskibsselskab]] opprettet. (Noen kilder sier 1893) | *1892 [[Haalogalands Dampskibsselskab]] opprettet. (Noen kilder sier 1893) | ||
*1892 Hoel-gården i sentrum ble reist. * [[Ervik skole]] i [[Gamnes (Harstad)|Gamnes]] krets ble reist (årstallet noe usikkert). | *1892 Hoel-gården i sentrum ble reist. * [[Ervik skole]] i [[Gamnes (Harstad)|Gamnes]] krets ble reist (årstallet noe usikkert). | ||
*1893 | *1893 Harstadsjøen ble egen byggekommune, altså underlagt offentlige reguleringsbestemmelser. * Hurtigruta ble etablert og Harstadsjøen eneste anløpssted i Trondenes herred. * Harstad fikk eget postkontor. [[Kanebogen skole]] ble bygd. | ||
*1894 [[Harstad meieri]] ble etablert. * Veien Sama-Kasford påbegynt. * Det ble laget et reguleringskart med gater og kvartaler. [[Rikard Kaarbø]] sto bak. * Tofta gravlund ble etablert. * Frelsesarmeen ble etablert i Harstad. | *1894 [[Harstad meieri]] ble etablert. * Veien Sama-Kasford påbegynt. * Det ble laget et reguleringskart med gater og kvartaler. [[Rikard Kaarbø]] sto bak. * Tofta gravlund ble etablert. * Frelsesarmeen ble etablert i Harstad. | ||
*1895 [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]] opprettet med opphalingsslip for dampbåter. Tomta var bygslet på Klokkergården. * [[Harstad meieri|Harstad Meieri]] opprettet. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske]] hadde nå 8 skip. | *1895 [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]] opprettet med opphalingsslip for dampbåter. Tomta var bygslet på Klokkergården. * [[Harstad meieri|Harstad Meieri]] opprettet. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske]] hadde nå 8 skip. | ||