Skribenter
52 110
redigeringer
Under arbeid!!
(Under arbeid!!) |
(Under arbeid!!) |
||
| Linje 162: | Linje 162: | ||
En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene. | En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene. | ||
Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i [[Kiel]] i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller Tangens mek.`s omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om. | |||
Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i [[Kiel]] i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller [[Tangens mek. Verksted|Tangens mek.`s]] omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om. | |||
== Utenbys reklame og omtale == | == Utenbys reklame og omtale == | ||
Aviser «fra hele landet» skrev om Harstad og utstillingen. «Et heldigere Sted for en udstilling hernord tør vanskelig være at finde. Harstad ligger som bekjendt centralt til, og er med sine naturskjønne Omgivelser et av de Skjønneste steder.» Og; de vakre bygningene i italiensk renessanse ligger som hvite slott på det maleriske Hamnneset, sa Tromsøposten. Adresseavisen fortalte om advokat Hanssen og meieribestyrer Nordmo som fikk til en utstilling for hele Nord-Norge, med bidrag fra landsomfattende organisasjoner og offentlige organer. Især advokat Hanssens innsats betones for sin kontakt med fremtredende organer. Utstillingen ville bli et talende vitnesbyrd om de framskritt Nord-Norge har gjort, og den formidable foretaksomhet som landets yngste by har påtatt seg for å få det hele i stand. Etter åpninga 8. juli lot avisa trykke et førstesideoppslag over 5 spalter der det gis begeistrede uttrykk for gode objekt og utstillere. Fiskeriavdelingen er stor og imponerende: «Ishavsfartøier, almindleige fiskeskøiter, skyssbaater, fiskebaater, doryer, osv». Alle med motorer, i tillegg de mange motorene som ellers var å se på utstillingen, sammen med alle mulige slag «fiskefortrindligheder». Avisa gjenga og to omfattende telegram fra Harstad, avsendt henholdsvis kl. 1000 og 1400: Om skodde og regn, og usikkerhet om forberedelsene ville bli ferdig til kl. 1200, samt store deler av stiftsamtmann Strøms åpningstale og oberstløytnant C. Møllers hyldningssang framført av Harstad Mandssangforening. Telegram to avsluttet med «Harstad præsenterer sig i dag i sin fordelaktigste skikkelse. Borgerne har stelt og malt sine huse og alle flag er gaat til tops». Avisa forteller og om at Nordland forenede | Aviser «fra hele landet» skrev om Harstad og utstillingen. «Et heldigere Sted for en udstilling hernord tør vanskelig være at finde. Harstad ligger som bekjendt centralt til, og er med sine naturskjønne Omgivelser et av de Skjønneste steder.» Og; de vakre bygningene i italiensk renessanse ligger som hvite slott på det maleriske Hamnneset, sa [[Tromsøposten]]. [[Adresseavisen]] fortalte om advokat Hanssen og meieribestyrer Nordmo som fikk til en utstilling for hele Tromsø stift / Nord-Norge, med bidrag fra landsomfattende organisasjoner og offentlige organer. Især advokat Hanssens innsats betones for sin kontakt med fremtredende organer. Utstillingen ville bli et talende vitnesbyrd om de framskritt Nord-Norge har gjort, og den formidable foretaksomhet som landets yngste by har påtatt seg for å få det hele i stand. Etter åpninga 8. juli lot avisa trykke et førstesideoppslag over 5 spalter der det gis begeistrede uttrykk for gode objekt og utstillere. Fiskeriavdelingen er stor og imponerende: «Ishavsfartøier, almindleige fiskeskøiter, skyssbaater, fiskebaater, doryer, osv». Alle med motorer, i tillegg de mange motorene som ellers var å se på utstillingen, sammen med alle mulige slag «fiskefortrindligheder». Avisa gjenga og to omfattende telegram fra Harstad, avsendt henholdsvis kl. 1000 og 1400: Om skodde og regn, og usikkerhet om forberedelsene ville bli ferdig til kl. 1200, samt store deler av stiftsamtmann Strøms åpningstale og oberstløytnant C. Møllers hyldningssang framført av Harstad Mandssangforening. Telegram to avsluttet med «Harstad præsenterer sig i dag i sin fordelaktigste skikkelse. Borgerne har stelt og malt sine huse og alle flag er gaat til tops». Avisa forteller og om at Nordland forenede ullvarefabriks, og smørfabrikken Noras montre var malt av [[Henrik Backer]], og vi kan tilføye at logoen for utstillingen (plakaten) var lagt av samme kunstner. Adresseavisens reporter var i dert hele våken for alle utstilleres objekter, også Trondheimsbaserte firma, så som [[Isidor Nielsens mek. Verksted]] sine motorer. Her nevner vi bare at det var [[Isidor Nielsen]]s [[Dan-motor]] som ble montert i Amundsens [[«Gjøa»]] før avreisen til [[Grønland]]. (Isidor var en eldre bror av [[Ejnar S. Nielsen]], som året etter etablerte verkstedet sitt i Samasjøen, etter først å ha startet opp på Larsneset). [[Alf Bjercke]]s monter får også ros, sammen med [[Norsk husflidsforening]]s smakfulle og store utstilling, uten at han heller ikke glemmer Bolinders motorer. | ||
Om festmiddagen med belevne taler av ordførere, hovedstadsredaktører og andre selebriteter som var servert god mat, vin og kaffe avec heter det: «Man hadde følelsen av å ha vært med på en mer enn alminnelig vellykket fest, som nok lenge ville bli husket i Harstads historie». | Om festmiddagen med belevne taler av ordførere, hovedstadsredaktører og andre selebriteter som var servert god mat, vin og kaffe avec heter det: «Man hadde følelsen av å ha vært med på en mer enn alminnelig vellykket fest, som nok lenge ville bli husket i Harstads historie». | ||
Adresseavisen presenterte flere femspalters oppslag på første-sida, i ett av dem skrev de om Richard With, | |||
11. juli fikk | Adresseavisen presenterte flere femspalters oppslag på første-sida, i ett av dem skrev de om [[Richard With]], C[[hristen Frederiksen]], Ellingsen, samt [[Rikard Kaarbø]] og «den lille by» Harstad og stiftsutstillingen som kom som et stort pluss til den generelle popularitet det var å reise til «Nordland». Hver eneste hurtigrute fra [[Bergen]] var så overfylt at folk sov i røkesalongen. Det å bli tilvist et par kvadratmeters gulvplass i salongen med et pledd over seg ble som en ren luksus. | ||
17. juli fortalte den om Sulitjelma gruver sin store og flotte utstilling med tegninger, modeller og kobberkis. Men også detaljerte innblikk i stordriften ved jernfeltet i Salangen, og fra øvrige gruver i Nordland og Troms; Skår-gruva på Kveøya, Meløy-gruvene og Birtavarre gruver. Fokus var på gruvedriftens betydning for økonomien i landet som helhet. I 1909 var over 6000 personer beskjeftiget i gruvene som da ga en produksjonsverdi på 12 millioner kroner, tilsvarende mer enn 66 millioner 2017-kroner. | |||
11. juli fikk Adresseavisens lesere se resultatet fra bedømmelsen av meieriavdelinga: De fem sølvmedaljer for smør samt at [[Tromsøsundets meieri]] fikk sølv for sin goudaost mens Inger Nilsdtr. Hoset, Skjærstad og Ole Steirud i Bardu fikk sølv for sine mysoster av geitemelk. I tillegg opplyses at det ble delt ut flere bronsemedaljer og det som omtales som «hæderlig omtale». Tre dager seinere kom meldinga om at utstillingen hadde delt ut fem gullmedaljer, og at Norges Vels sølvmedalje for husflid var tildelt Peder Olsen, Tømmerås mens [[Henny Wulff]] i Kasfjord fikk Selskapets bronsemedalje for sine håndarbeider. | |||
17. juli fortalte den om [[Sulitjelma gruver]] sin store og flotte utstilling med tegninger, modeller og kobberkis. Men også detaljerte innblikk i stordriften ved jernfeltet i Salangen, og fra øvrige gruver i [[Nordland]] og Troms; [[Skår-gruva]] på [[Kveøya]] i Kvæfjord, [[Meløy-gruvene]] og [[Birtavarre gruver]]. Fokus var på gruvedriftens betydning for økonomien i landet som helhet. I 1909 var over 6000 personer beskjeftiget i gruvene som da ga en produksjonsverdi på 12 millioner kroner, tilsvarende mer enn 66 millioner 2017-kroner. | |||
Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale. | Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale. | ||
Skogbrukets | Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes [[rein]] påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til [[Alta]] i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i [[Pasvikdalen]]. | ||
Det norske | [[Det norske myrselskap]] viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet. | ||
«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv». | «Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv». | ||
Dagen etter rapporter | |||
Dagen etter rapporter avisa at «folkehavet» hadde avtatt en del, noe som blant annet kunne skyldes at orlogsfartøyene hadde forlatt. Panserskipene «Harald Haarfagre» og «Eidsvold» hadde hatt stort besøk. Det var avholdt fest for matrosene mens offiserene var blitt en frokost til del, mens skipene lå i havna. | |||
Det ble tilmed avviklet et større skytterstevne i byen mandag den 17. juli, samt at det hadde vært et stort avholdsdemonstrasjonstog søndag. | Det ble tilmed avviklet et større skytterstevne i byen mandag den 17. juli, samt at det hadde vært et stort avholdsdemonstrasjonstog søndag. | ||
25. juli skrev «Adressa» at utstillingen stengte 23. juli. Besøket hadde oversteget alle forventninger: «Mindst 40.000 mennesker antages at ha besøkt utstillingen». | 25. juli skrev «Adressa» at utstillingen stengte 23. juli. Besøket hadde oversteget alle forventninger: «Mindst 40.000 mennesker antages at ha besøkt utstillingen». | ||
Nordre Bergenhus Amtstidende lovpriste Harstad kommune for å ha «overlat et rummeligt bekvemt og særdeles heldig beliggende omraade til utstillingsterræn.» | |||
Flere av landets aviser fokuserte også på at Norigs Ungdomslag skulle ha sitt årsmøte under utstillinga i Harstad. Vi festa oss ved avisene Den 17de Mai, Fædrelandsvennen, Adresseavisen og Steinkjer-avisa Indtrøndelagen, som i tilllegg hadde sett, at fisket hadde overtaket. «Her er saa megen deilig tørfisk, at en bataljon kunde ha lutefisk i 3 julekvelder, og klipfisk og røket hyse og laks og sild med og uten ben og hermetiske fiskeboller og andre boller – og ja kort sagt alt hvad sjøen kan yde av spiselige saker». Det var reist 17 telt til å betjene med kaffe og brus, samt en større restaurant som serverte både biff og bayer. Trondenes kirke skulle beses, «den er en av de ældste i Norges land og rike». | [[Nordre Bergenhus Amtstidende]] lovpriste Harstad kommune for å ha «overlat et rummeligt bekvemt og særdeles heldig beliggende omraade til utstillingsterræn.» | ||
Dagens Nyt som var | Flere av landets aviser fokuserte også på at [[Norigs Ungdomslag]] skulle ha sitt årsmøte under utstillinga i Harstad. Vi festa oss ved avisene [[Den 17de Mai]], [[Fædrelandsvennen]], Adresseavisen og [[Steinkjer]]-avisa [[Indtrøndelagen]], som i tilllegg hadde sett, at fisket hadde overtaket. «Her er saa megen deilig tørfisk, at en bataljon kunde ha lutefisk i 3 julekvelder, og klipfisk og røket hyse og laks og sild med og uten ben og hermetiske fiskeboller og andre boller – og ja kort sagt alt hvad sjøen kan yde av spiselige saker». Det var reist 17 telt til å betjene med kaffe og brus, samt en større restaurant som serverte både biff og bayer. Trondenes kirke skulle beses, «den er en av de ældste i Norges land og rike». | ||
Fredrikstad Tilskuer, Hedemarkens Amtstidende og Nedenes Amtstidende konstaterte at utstillingen i Harstad var den største som noensinne var arrangert nord for Trondheim. | |||
Tidens Tegn var helt tydelig til stede, både før under og etter utstillingen. Reporteren forteller fra utstillingsbyen dagen før åpninga om griseværet som ødela både veier og humør. Hele byen arbeidet med å få alt i stand til utstillingsåpningen. Dette var datidens nest største avis, som trykket to-spalters oppslag over flere dager: Fra åpningen der både militærmusikken og | [[Dagens Nyt]] som var [[Morgenposten]]s utenbys dagsavis, skrev om «Landsudstillingen i Harstad», med vekt på festmiddagen som ble holdt i underoffisersskolens gymnastiksal, der Brigademusikken musiserte og et telegram fra [[Haakon VII|kongen]] ble lest: «Jeg takker for den tilsendte hilsen, samt udtaler mine bedste Ønsker for Udstillingen». [[Norges Sjøfartstidende]] hadde tilnærmet samme vinkling og tekst som Dagens Nyt. | ||
Adresseavisen fortalte også at Harstad var Norges yngste by, og at Harstad var knutepunktet for de største og mest utviklingsdyktige distrikter i Nord-Norge; jordbruksdistriktet Trondenes, og fiskeridistriktet Ibestad, der det i løpet av et par år var anskaffet motorer for over en kvart million kroner, (som per 2017 tilsvarte mer enn 15 millioner 700 tusen). Her var et mekanisk verksted med ca. 150 arbeidere, en sildoljefabrikk, et skipsverft og to mindre mekaniske verksteder pluss en ullvarefabrikk, og tobakksfabrikk. Så var Harstad «ogsaa militærbyen framfor nogen anden by i nord-Norge. 6te brigade har nemlig sit standkvarter der, og Harstad kan gjøre sine nabobyer baade gul og grøn med en general med guldrender og brigademusik tre ganger i uken!» Nåvel, Adresseavisen ville ikke vært «Adressa» om ikke en advarsel gikk til byens borgere om at de menn som har «bukten og begge ender» for all del ikke må innlate seg på «gold socialistisk eksperimentpolitik». I pakt med tidens sjargong blir det og harselert med «lapper» som snakker merkelig, men avisa ser også de «kraftige farver» som preger håndverksutstillingen, hvor han plutselig oppdager at det står utstilt et orgel «mellom smørdunker, messingsaker og lappesko». Og, dette er den eneste avisa som forteller om det håndmalte kaffeserviset til 12 personer og øvrig porselen som Ragnhild Kaarbø stilte ut. | |||
Begge Tromsø-avisene skrev begeistret fra utstillingen, der får vi også vite at landbruksdepartementet hadde gitt «reisebidrag» på 481 kroner til 14 skogvoktere i Nordland, Troms og Finnmark som skulle på utstillingen. Utstillingsområdet, beliggenheten på «den store flate slette» med bygningen som var kjøpt inn fra Bergen og «restaurationsbygningen» som var plassert på høyden som ga utsikt over fjorden og «den hvite sand inn mot terrenget». Utstillingen ville bidra til å oppfylle de mange ønsker og håp om at næringslivet «i Nordland» ville få et oppsving: «Harstad og dets dygtige mænd, de tilkaldte hjelpere og de mange interesserte besøkende, viser sig ogsaa at møtes i fuld forstaaelse av, at en slik utstillings betydning er av videre udstrækning end for by, amter og stift, den gjælder landet – ”og dette vort land heter Norge”.» I fiskeriavdelingen får nær alt skamros, fra Bertheus J. Nilsens «nedlagte sild» via oljeklærne fra Fram-fabrikken på Melbu til Tromsø tøndefabrik for å nevne noen. Også husflidavdelingen fikk han med seg, dog uten å festes ved noe spesielt. Plansjer, stubber og modeller av flåter, tjæremiler og grupper av plantefelt, blink- og merkeøkser og tjære blir heller ikke glømt. | [[Fredrikstad Tilskuer]], [[Hedemarkens Amtstidende]] og [[Nedenes Amtstidende]] konstaterte at utstillingen i Harstad var den største som noensinne var arrangert nord for Trondheim. | ||
Tidens Tegn var helt tydelig til stede, både før under og etter utstillingen. Reporteren forteller fra utstillingsbyen dagen før åpninga om griseværet som ødela både veier og humør. Hele byen arbeidet med å få alt i stand til utstillingsåpningen. Dette var datidens nest største avis, som trykket to-spalters oppslag over flere dager: Fra åpningen der både militærmusikken og Mandssangforeningens framførelser ble rost. Fra stiftamtmann Strøms åpningstale får vi en detalj ingen av lokalavisene synes å ha festet seg ved, det at landsdelens befolkning utviste så stor velvilje overfor utstillingen. Folket ga talen sterkt bifall «før musiken utførte fædrelandssangen», deretter oppfordret amtmannen til et trefoldig hurra for fedrelandet. Det kom rapport fra fiskeriavdelingen, der fiskeriinspektør Johnsen fikk uforbeholden skryt av hvordan utstillingen var utformet. Så kom en gnistrende god reportasje fra husdyrutstillingen, hvor det blant annet fortelles at Det kgl. Selskap for Norges Vel tildelte Vaagens kvægavlsforening et sølvbeger for sin samling av svartsidet kveg. Avisa refererte selvsagt også fra da 80-90 fiskefartøy fra Andenes kom inn på havna. De kom i god orden; tre og tre i bredden, «i munter motorlarm» og ble hilst med dynamitt-salutt fra utstillingsplassen. Da [[Peder Olsen Tømmeraas]] fikk Norges vels sølvmedalje for sine trearbeider av direktør Grosch forteller avisa at han ble rørt til tårer. Frøken Henny Wulff fra Kasfjord fikk ved samme anledning tildelt bronsemedalje for sine håndarbeider. Disse medaljene ble utdelt etter at direktør Grosch hadde stiftet [[Troms amts husflidsforening]]. Og da «Krigsskibene kom blev de modtat med stor begeistring heroppe, der blev skudt salut, fædrelandssangen blev spillet og store menneskemasser iakttog den vakre indseiling.» Begeistringen var ikke mindre for nordlendingens store begeistring for båtmotorer, om hvordan alle kom for å se, prate om og undre seg over hvilken som ville passe dem best osv. Men heller ikke ungdomslaga ble glemt; det hadde vært både opplesning og felespill som gjorde stor lykke. Avisas redaktør; Thommessen hadde hilst til «Nordlands ungdom» som var blitt sterkt bifalt. | |||
Adresseavisen fortalte også at Harstad var Norges yngste by, og at Harstad var knutepunktet for de største og mest utviklingsdyktige distrikter i Nord-Norge; jordbruksdistriktet Trondenes, og fiskeridistriktet Ibestad, der det i løpet av et par år var anskaffet motorer for over en kvart million kroner, (som per 2017 tilsvarte mer enn 15 millioner 700 tusen). Her var et mekanisk verksted med ca. 150 arbeidere, en sildoljefabrikk, et skipsverft og to mindre mekaniske verksteder pluss en [[Harstad Uldvarefabrik|ullvarefabrikk]], og [[Nordlands tobaksfabrik|tobakksfabrikk]]. Så var Harstad «ogsaa militærbyen framfor nogen anden by i nord-Norge. [[6. Divisjon|6te brigade]] har nemlig sit standkvarter der, og Harstad kan gjøre sine nabobyer baade gul og grøn med en general med guldrender og brigademusik tre ganger i uken!» Nåvel, Adresseavisen ville ikke vært «Adressa» om ikke en advarsel gikk til byens borgere om at de menn som har «bukten og begge ender» for all del ikke må innlate seg på «gold socialistisk eksperimentpolitik». I pakt med tidens sjargong blir det og harselert med «lapper» som snakker merkelig, men avisa ser også de «kraftige farver» som preger håndverksutstillingen, hvor han plutselig oppdager at det står utstilt et orgel «mellom smørdunker, messingsaker og lappesko». Og, dette er den eneste avisa som forteller om det håndmalte kaffeserviset til 12 personer og øvrig porselen som [[Ragnhild Kaarbø]] stilte ut. | |||
Begge Tromsø-avisene skrev begeistret fra utstillingen, der får vi også vite at landbruksdepartementet hadde gitt «reisebidrag» på 481 kroner til 14 skogvoktere i Nordland, Troms og Finnmark som skulle på utstillingen. Utstillingsområdet, beliggenheten på «den store flate slette» med bygningen som var kjøpt inn fra Bergen og «restaurationsbygningen» som var plassert på høyden som ga utsikt over fjorden og «den hvite sand inn mot terrenget». Utstillingen ville bidra til å oppfylle de mange ønsker og håp om at næringslivet «i Nordland» ville få et oppsving: «Harstad og dets dygtige mænd, de tilkaldte hjelpere og de mange interesserte besøkende, viser sig ogsaa at møtes i fuld forstaaelse av, at en slik utstillings betydning er av videre udstrækning end for by, amter og stift, den gjælder landet – ”og dette vort land heter Norge”.» I fiskeriavdelingen får nær alt skamros, fra Bertheus J. Nilsens «nedlagte sild» via oljeklærne fra Fram-fabrikken på Melbu til [[Tromsø tøndefabrik]] for å nevne noen. Også husflidavdelingen fikk han med seg, dog uten å festes ved noe spesielt. Plansjer, stubber og modeller av flåter, tjæremiler og grupper av plantefelt, blink- og merkeøkser og tjære blir heller ikke glømt. | |||
Den rolle Harstadutstillingen spilte for turisttrafikken ble og trukket fram: «Baade hurtigruternes og de øvrige skiber er overfyldt. Harstadutstillingen trækker mange mennesker opover. Og er man først i Harstad, skal man gjærne længere nordover.» I en mindre notis meldte de at Harstadutstillingen visstnok også ville bli en økonomisk suksess. I likhet med Tidens Tegn og Harstad Tidende fortalte også de om møtene mellom landbruksdirektøren og landhusholdningsselskapene i nord, vedrørende problemene med forsendelse av ferskt kjøtt sørover. Landbruksdirektøren lovte å virke for at kostnadene for den foreslåtte reiseinspektør for tre høstmåneder måtte bli dekket av statsmidler. | Den rolle Harstadutstillingen spilte for turisttrafikken ble og trukket fram: «Baade hurtigruternes og de øvrige skiber er overfyldt. Harstadutstillingen trækker mange mennesker opover. Og er man først i Harstad, skal man gjærne længere nordover.» I en mindre notis meldte de at Harstadutstillingen visstnok også ville bli en økonomisk suksess. I likhet med Tidens Tegn og Harstad Tidende fortalte også de om møtene mellom landbruksdirektøren og landhusholdningsselskapene i nord, vedrørende problemene med forsendelse av ferskt kjøtt sørover. Landbruksdirektøren lovte å virke for at kostnadene for den foreslåtte reiseinspektør for tre høstmåneder måtte bli dekket av statsmidler. | ||
Både Stavanger Aftenblad og Norges Sjøfartstidende meldte at foredragsserien til Selskapet for Norges Vel, hadde samlet flere «landbruksautoriteter i Harstad». | |||
Romsdals Amtstidende fortalte at Molde hadde hatt besøk av motorbåten «Bolinder VIII», som var på vei mot Harstad for å reklamere for Bolinders båtmotorer. Båten lignet på en torpedobåt, med den forskjell at den hadde de beste passasjerbekvemmeligheter. | Både [[Stavanger Aftenblad]] og Norges Sjøfartstidende meldte at foredragsserien til Selskapet for Norges Vel, hadde samlet flere «landbruksautoriteter i Harstad». | ||
«En større udstilling aabnet i Norges yngste by», sa | [[Romsdals Amtstidende]] fortalte at [[Molde]] hadde hatt besøk av motorbåten «Bolinder VIII», som var på vei mot Harstad for å reklamere for Bolinders båtmotorer. Båten lignet på en torpedobåt, med den forskjell at den hadde de beste passasjerbekvemmeligheter. | ||
Ranens Tidende som kom ut på Hemnesberget, hadde flere notiser om medaljevinnere fra Helgeland på Harstadutstillingen, men også hvor storartet utstillingen ble omtalt i Kristiania-avisene. | «En større udstilling aabnet i Norges yngste by», sa avisa [[Øieren (avis)|Øieren]] i [[Akershus]]. En mengde mennesker var til stede på den utmerkede utstillingen som ga et godt bilde på de nordlige landsdelers store utvikling i de siste 10-15 år. | ||
Aftenposten fortalte om landbruksdirektør Tandbergs reise til «Nordland». Harstadutstillingen var det bare godt å si om. Det var framgang innen alle grener av næringslivet, og han hadde også fått med seg at den nordnorske fiskarbonden levde som han gjorde fordi han ellers ville gå til grunne. Tandberg var imponert over alt han hadde sett og blitt fortalt, og nevnte spesielt armadaen av motoriserte fiskefartøy fra Andøya som stevnet inn mot utstillingsområdet hvor de ble møtt med stor begeistring. | [[Ranens Tidende]] som kom ut på [[Hemnesberget]], hadde flere notiser om medaljevinnere fra Helgeland på Harstadutstillingen, men også hvor storartet utstillingen ble omtalt i Kristiania-avisene. | ||
[[Aftenposten]] fortalte om landbruksdirektør Tandbergs reise til «Nordland». Harstadutstillingen var det bare godt å si om. Det var framgang innen alle grener av næringslivet, og han hadde også fått med seg at den nordnorske fiskarbonden levde som han gjorde fordi han ellers ville gå til grunne. Tandberg var imponert over alt han hadde sett og blitt fortalt, og nevnte spesielt armadaen av motoriserte fiskefartøy fra Andøya som stevnet inn mot utstillingsområdet hvor de ble møtt med stor begeistring. | |||
Utstillingskomiteens formann; advokat Hanssen fikk en meget god attest fra et samlet pressekorps; «utrættelig og elskverdig». Dårlig vær la heller ingen band på publikum, især «søringene» som opplevde å være på grensen av en annen verden, «uten nat og uten mørke». | Utstillingskomiteens formann; advokat Hanssen fikk en meget god attest fra et samlet pressekorps; «utrættelig og elskverdig». Dårlig vær la heller ingen band på publikum, især «søringene» som opplevde å være på grensen av en annen verden, «uten nat og uten mørke». | ||
Avisa Den 17de Mai trykte en reportasje om samferdselen i Troms den 25. juli med referanse til at dette også hadde vært et utstillingstema i Harstad. Planen om veg fra Øyjord over Herjangen til Gratangen og videre om Salangsdalen og Bardudalen til Målselvdalen | Avisa Den 17de Mai trykte en reportasje om samferdselen i Troms den 25. juli med referanse til at dette også hadde vært et utstillingstema i Harstad. Planen om veg fra [[Øyjord]] over [[Herjangen]] til [[Gratangen]] og videre om [[Salangsdalen]] og [[Bardudalen]] til [[Målselvdalen]] imponerte journalisten, som også roste de sjøverts forbindelseslinjer i Troms-fjordene som «amtets eimskip» sto for. | ||
Stavanger Aftenblad var veldig skuffet over været, men desto mer begeistret over utstillingen i Harstad. Især var skogbruksavdelingen interessant, både om skadedyr og vekstvilkår for skogen. At utstillingen allerede 15. juli hadde hatt 30 000 besøkende virket surrealistisk på avisas medarbeider, som synes å ha blitt lurt for mat på søndag den 16., fordi da var det så mye mennesker i byen at det knep med matreservene for de om lag 15 000 som befant seg i byen, i hvert fall for turister og utstillingspublikum. | |||
Fædrelandsvennens var imponert over alle motoriserte fiskefartøyers opptreden på utstillingen, men roste også de kollete sidete «Nordlandskjør» og Målselvkyrne for sin bygning og melkeevne. At Kai Møller, «præces i Norges Vel delte ut sølvkrus til Vaagens kvægavlsforening ble og satt høyt av «Fe-vennen». Han lot seg og imponere av de mange tusen som besøkte byen i helga, og da matrosene gikk i land fra orlogsfartøyene ble livet om mulig «enda mere broget i den lille by». Søringene som hadde vært her hadde fått en del andre tanker om liv og næring nordpå. | [[Stavanger Aftenblad]] var veldig skuffet over været, men desto mer begeistret over utstillingen i Harstad. Især var skogbruksavdelingen interessant, både om skadedyr og vekstvilkår for skogen. At utstillingen allerede 15. juli hadde hatt 30 000 besøkende virket surrealistisk på avisas medarbeider, som synes å ha blitt lurt for mat på søndag den 16., fordi da var det så mye mennesker i byen at det knep med matreservene for de om lag 15 000 som befant seg i byen, i hvert fall for turister og utstillingspublikum. | ||
I Tromsø Stiftstidende fikk Harstadutstillingen god plass i oppsummering av året 1911: | Fædrelandsvennens var imponert over alle motoriserte fiskefartøyers opptreden på utstillingen, men roste også de kollete sidete «Nordlandskjør» og [[Målselvkyrne]] for sin bygning og melkeevne. At [[Kai Møller]], «præces i Norges Vel delte ut sølvkrus til Vaagens kvægavlsforening ble og satt høyt av «Fe-vennen». Han lot seg og imponere av de mange tusen som besøkte byen i helga, og da matrosene gikk i land fra orlogsfartøyene ble livet om mulig «enda mere broget i den lille by». Søringene som hadde vært her hadde fått en del andre tanker om liv og næring nordpå. | ||
«Harstadutstillingen i sommer gav atter tusener en god leilighet til at gjøre sig bekjendt med og forbauses over Nordlands vækst i de senere aar.» | |||
I Aftenposten 31. januar 1912 får vi vite at det var tatt opp film under Harstadutstillingen. Nå skulle den vises på KOSMORAMA. Og Harstad kinematograf averterte i avisa Haalogaland den 14. mars 1912 om at det ble vist «Norgesbilleder, med billeder fra Harstadutstillingen m. m. m» som film nr. 2 henholdsvis torsdag 14., lørdag 16. og søndag 17. mars 1912, etter første-innslaget med «Glimrende slagbilleder fra Napoleons tog til Russland». | I Tromsø Stiftstidende fikk Harstadutstillingen god plass i oppsummering av året 1911: «Harstadutstillingen i sommer gav atter tusener en god leilighet til at gjøre sig bekjendt med og forbauses over Nordlands vækst i de senere aar.» | ||
I Aftenposten 31. januar 1912 får vi vite at det var tatt opp film under Harstadutstillingen. Nå skulle den vises på [[KOSMORAMA]]. Og [[Harstad kinematograf]] averterte i avisa Haalogaland den 14. mars 1912 om at det ble vist «Norgesbilleder, med billeder fra Harstadutstillingen m. m. m» som film nr. 2 henholdsvis torsdag 14., lørdag 16. og søndag 17. mars 1912, etter første-innslaget med «Glimrende slagbilleder fra Napoleons tog til Russland». | |||
15. april 1912 kunngjorde Aftenposten at Harstad øl- og vinsamlags overskudd var økt fra 7.697 kroner i 1910 til 19.000 i 1911. Det ble utdelt 16.000 og satt av 3.000 til nedbetaling på samlagsbygningen. Årsaken til den store økningen skyldtes delvis utstillingen. | 15. april 1912 kunngjorde Aftenposten at Harstad øl- og vinsamlags overskudd var økt fra 7.697 kroner i 1910 til 19.000 i 1911. Det ble utdelt 16.000 og satt av 3.000 til nedbetaling på samlagsbygningen. Årsaken til den store økningen skyldtes delvis utstillingen. | ||
I Tromsø Stiftstidende for 8. oktober 1912 ser man at overskuddet fra Harstadutstillingen ble på 3.500 kroner. «Indtægterne og lokalbidragene var langt større end paaregnet». Samme dag har Aftenposten et oppslag om det samme, og der går fram at de 3.500 «gaar atter tilbage til statskassen». | I Tromsø Stiftstidende for 8. oktober 1912 ser man at overskuddet fra Harstadutstillingen ble på 3.500 kroner. «Indtægterne og lokalbidragene var langt større end paaregnet». Samme dag har Aftenposten et oppslag om det samme, og der går fram at de 3.500 «gaar atter tilbage til statskassen». | ||
Nedrigging | |||
== Nedrigging == | |||
Søndag 23. juli kl. 2400 holdt advokat Hanssen en kort tale hvor han offisielt erklærte utstillingen for avsluttet, hvorpå man sang «Ja vi elsker» før brigademusikken spilte noen numre – blant annet Jøsvolds «Festmarsj». | Søndag 23. juli kl. 2400 holdt advokat Hanssen en kort tale hvor han offisielt erklærte utstillingen for avsluttet, hvorpå man sang «Ja vi elsker» før brigademusikken spilte noen numre – blant annet Jøsvolds «Festmarsj». | ||
14. august ble det annonsert auksjon over utstillingsbygningene; danseplatt, restaurant, motorhall, gjerder, stolper og div. materialer inklusive ei trapp. Alt var til nedrivning. Auksjonen skulle finne sted 4. september kl. 1000, uten at det sies noe om hvem som annonserte. | 14. august ble det annonsert auksjon over utstillingsbygningene; danseplatt, restaurant, motorhall, gjerder, stolper og div. materialer inklusive ei trapp. Alt var til nedrivning. Auksjonen skulle finne sted 4. september kl. 1000, uten at det sies noe om hvem som annonserte. | ||
I ny annonse 7. september får vi vite at auksjonen av 4. sept. var innstilt. Lensmann Mikkelsen averterte. Den frivillige auksjonen skulle finne sted i utstillingens lokaler og omfatte: | I ny annonse 7. september får vi vite at auksjonen av 4. sept. var innstilt. Lensmann Mikkelsen averterte. Den frivillige auksjonen skulle finne sted i utstillingens lokaler og omfatte: | ||
| Linje 210: | Linje 231: | ||
Bygningene var oppført av bindingsverk med åser og rammeverk av opptil 6 x 8” boks. Alle golvene var pløyd plank. | Bygningene var oppført av bindingsverk med åser og rammeverk av opptil 6 x 8” boks. Alle golvene var pløyd plank. | ||
Utstillingskomiteen kunngjorde nå at alle regninger vedkommende utstillingen måtte leveres kaptein Frisvold innen 20. september. | Utstillingskomiteen kunngjorde nå at alle regninger vedkommende utstillingen måtte leveres kaptein Frisvold innen 20. september. | ||
Vi legger merke til at musikkpaviljongen som var bygd til utstillingen ikke er nevnt i auksjonsannonsen. En hypotese kan være at den ble revet og bygd opp igjen i det som langt seinere ble kjent som «Generalhagen». | Vi legger merke til at musikkpaviljongen som var bygd til utstillingen ikke er nevnt i auksjonsannonsen. En hypotese kan være at den ble revet og bygd opp igjen i det som langt seinere ble kjent som «Generalhagen» i Harstad. | ||
Husflidsforening | |||
Nyvalgt formann i Tromsø amts husflidsforening Aagot Smith, hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg den 21. Fru Ellen Gulbrandsen, Sjøvegan ble nestformann mens Elias Weltzien-Holst ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger. 7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i Harstad avholdslokale, som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.» | == Husflidsforening == | ||
Nyvalgt formann i Tromsø amts husflidsforening [[Aagot Smith]], hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg den 21. Fru Ellen Gulbrandsen, [[Sjøvegan]] ble nestformann mens Elias Weltzien-Holst ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger. 7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i Harstad avholdslokale, som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.» | |||
Folketellingen 1910 | Folketellingen 1910 | ||
1. desember 1910 hadde Harstad 2058 innbyggere. I Trondenes var det 8205 innbyggere hvorav 516 bodde i «Botten, Seljestad og Harstad – (utenfor byen), og 471 bodde på Sama, i Hagan og på Trondenes. I Kvæfjord talte de 3032, og i Ibestad var det 5710 innbyggere, mens Bjarkøy hadde 1910 innbyggere. Med disse tallene i bakhodet ser vi at det var en formidabel tilstrømning av utenbys besøkende til denne utstillinga som solgte billetter til 50. 000. | 1. desember 1910 hadde Harstad 2058 innbyggere. I Trondenes var det 8205 innbyggere hvorav 516 bodde i «Botten, Seljestad og Harstad – (utenfor byen), og 471 bodde på Sama, i Hagan og på Trondenes. I Kvæfjord talte de 3032, og i Ibestad var det 5710 innbyggere, mens Bjarkøy hadde 1910 innbyggere. Med disse tallene i bakhodet ser vi at det var en formidabel tilstrømning av utenbys besøkende til denne utstillinga som solgte billetter til 50. 000. | ||