Harstadutstillingen 1911: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911|[[Sør-Troms museum]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude>
'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.
{{thumb|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)|Hans Henrik Sartz Backer]].|[[Haalogaland]]}}
{{thumb høyre|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Henrik Backer|Hans Henrik Sartz Backer]]|[[Haalogaland]]}}
<onlyinclude>'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..
Under [[Tromsø amts landhusholdningsselskap]]s årsmøte i [[1909]], foreslo ordføreren i [[Trondenes]], høyesterettsadvokat [[Karl Andreas Hanssen]], «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50.000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for [[Nord-Norge]]. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. [[Hurtigruta]] brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i [[Kristiania]] og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!
 
Under [[Tromsø amts landhusholdningsselskap]]s årsmøte i [[1909]] foreslo ordføreren i [[Trondenes]], høyesterettsadvokat [[Karl Andreas Hanssen]], «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50&nbsp;000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for [[Nord-Norge]]. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. [[Hurtigruta]] brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i [[Kristiania]] og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!</onlyinclude>


== Planen tar form ==
== Planen tar form ==
Linje 15: Linje 16:
På landhusholdningsselskapets generalforsamling i 1910 foreslo Hanssen at det ble dannet en husflidsforening i amtet. Hanssen ble valgt til formann i utstillingsavdelingen for husflid. Dette var en mann som forsto nødvendigheten av å ta med seg fortida inn i framtida.
På landhusholdningsselskapets generalforsamling i 1910 foreslo Hanssen at det ble dannet en husflidsforening i amtet. Hanssen ble valgt til formann i utstillingsavdelingen for husflid. Dette var en mann som forsto nødvendigheten av å ta med seg fortida inn i framtida.
Slike utstillinger slo for alvor igjennom med den store utstillingen i [[London]] midt på 1800-tallet og Paris-utstillingene i [[1880]]-åra og [[1900]]. I Norge kom nasjonsjubileumsarrangementet i [[Kristiania]] i [[1914]]. Harstadutstillingen la etter hvert større og større vekt på de teknologiske, kulturelle og sosiale framskritt i landsdelen. Utstillinga ble slik et ledd i det store nasjonsbyggingsprosjektet med fokus på Nord-Norge. I [[Tromsø]] hadde man hatt en rimelig stor utstilling i det tre etasjers Grand hotell i [[1870]] og i forbindelse med Tromsø bys 100-års-jubileum i [[1894]], men ingen av dem kan måles mot det man nå la opp til i Harstad. Harstadutstillingen siktet mot å vise landsdelens utvikling og potensiale. Ei ny tid var i emning.
Slike utstillinger slo for alvor igjennom med den store utstillingen i [[London]] midt på 1800-tallet og Paris-utstillingene i [[1880]]-åra og [[1900]]. I Norge kom nasjonsjubileumsarrangementet i [[Kristiania]] i [[1914]]. Harstadutstillingen la etter hvert større og større vekt på de teknologiske, kulturelle og sosiale framskritt i landsdelen. Utstillinga ble slik et ledd i det store nasjonsbyggingsprosjektet med fokus på Nord-Norge. I [[Tromsø]] hadde man hatt en rimelig stor utstilling i det tre etasjers Grand hotell i [[1870]] og i forbindelse med Tromsø bys 100-års-jubileum i [[1894]], men ingen av dem kan måles mot det man nå la opp til i Harstad. Harstadutstillingen siktet mot å vise landsdelens utvikling og potensiale. Ei ny tid var i emning.
{{thumb høyre|Åpningen av Harstadutstillingen 1911.jpg|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm. Ikke alle publikummere betalte billett for å få med seg høytidelighetene.|[[Harald Hanssen]]- [[Sør-Troms museum]]}}
{{thumb|Åpningen av Harstadutstillingen 1911.jpg|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm. Ikke alle publikummere betalte billett for å få med seg høytidelighetene.|[[Harald Hanssen]]- [[Sør-Troms museum]]}}
== Imponerende forarbeid ==
== Imponerende forarbeid ==
I utstillingskatalogen finner vi navna på alle prisdommerne og nær 750 utstillere. Dertil vet vi at et ukjent antall kom så sent at de ikke fikk plass i katalogen. Vi aner at dette ga om lag 830 utstillere som stilte i den alminnelige konkurransen om å få respektive gull-, sølv-, eller bronsemedalje; eventuelt «hæderlig omtale» for sine produkter. Firmaene som forhandlet båtmotorer; tidens nyvinning innen det som skulle minke slitet for fiskerne, er ikke med her. Vi vet ikke hvor mange de var, og slett ikke hvor mange båtmotorer de stilte opp med, men i henhold til utstillingskomiteens opptegnelser og avisenes beskrivelser, var utvalget enormt. Større og mindre eksplosjonsmotorer var utstilt i den 250 kvm store motorhallen som ble satt opp kun for det formål å få plass til «ekstra-motorene». I tillegg kom de mange større og mindre dampmaskiner fra lokale produsenter, og ikke å forglemme den snertne motoren som en av Olsvikbrødrene fra [[Grytøya]] hadde funnet opp.
I utstillingskatalogen finner vi navna på alle prisdommerne og nær 750 utstillere. Dertil vet vi at et ukjent antall kom så sent at de ikke fikk plass i katalogen. Vi aner at dette ga om lag 830 utstillere som stilte i den alminnelige konkurransen om å få respektive gull-, sølv-, eller bronsemedalje; eventuelt «hæderlig omtale» for sine produkter. Firmaene som forhandlet båtmotorer; tidens nyvinning innen det som skulle minke slitet for fiskerne, er ikke med her. Vi vet ikke hvor mange de var, og slett ikke hvor mange båtmotorer de stilte opp med, men i henhold til utstillingskomiteens opptegnelser og avisenes beskrivelser, var utvalget enormt. Større og mindre eksplosjonsmotorer var utstilt i den 250 kvm store motorhallen som ble satt opp kun for det formål å få plass til «ekstra-motorene». I tillegg kom de mange større og mindre dampmaskiner fra lokale produsenter, og ikke å forglemme den snertne motoren som en av Olsvikbrødrene fra [[Grytøya]] hadde funnet opp.
{{thumb høyre|Fra åpningen av Harstadutstillingen 1911.jpg|Oversiktsbilde over Harstadutstillingen 1911. Havnegata er flaggsmykket, kaffeteltene er på plass og vi ser utstillingsrestauranten - kneisende på Hamneshågen. Ute i fjorden ser vi [[Måga]]. |[[Halfdan Holm]] Utlånt av Jan Edmund Olsen}}
{{thumb|Fra åpningen av Harstadutstillingen 1911.jpg|Oversiktsbilde over Harstadutstillingen 1911. Havnegata er flaggsmykket, kaffeteltene er på plass og vi ser utstillingsrestauranten - kneisende på Hamneshågen. Ute i fjorden ser vi [[Måga]]. |[[Halfdan Holm]] Utlånt av Jan Edmund Olsen}}
Hamnneset ble valgt som utstillingsområde. I slutten av november ble materialene til utstillingens hovedbygning, lagret her. De var innkjøpt fra [[Bergensutstillingen 1910]]. Anbud på oppføring av bygget måtte innleveres innen 10. mars 1911.
Hamnneset ble valgt som utstillingsområde. I slutten av november ble materialene til utstillingens hovedbygning, lagret her. De var innkjøpt fra [[Bergensutstillingen 1910]]. Anbud på oppføring av bygget måtte innleveres innen 10. mars 1911.
Det kom stadig vekk nye innspill om hva som burde bli gitt plass i utstillingen. [[Harstad Tidende]] fortalte at det var kommet henvendelser om å gi plass til eldre møbler og husgeråd. Styret lot seg ikke be to ganger. Antikviteter; møbler så vel som redskaper til husbruk, på marka og i båten, ville gi et godt bilde av fedrenes liv og levnet.
Det kom stadig vekk nye innspill om hva som burde bli gitt plass i utstillingen. [[Harstad Tidende]] fortalte at det var kommet henvendelser om å gi plass til eldre møbler og husgeråd. Styret lot seg ikke be to ganger. Antikviteter; møbler så vel som redskaper til husbruk, på marka og i båten, ville gi et godt bilde av fedrenes liv og levnet.
Linje 24: Linje 25:


Påmeldingsfristen var satt til 31. mai 1911, som ble forlenget til 7. juni, og 12. juni kunne de som enda ikke har fått meldt seg på, «ikke komme med i utstillingskatalogen», men i en tilleggskatalog.
Påmeldingsfristen var satt til 31. mai 1911, som ble forlenget til 7. juni, og 12. juni kunne de som enda ikke har fått meldt seg på, «ikke komme med i utstillingskatalogen», men i en tilleggskatalog.
Innkvarteringskomiteen gikk ut og ba folk stille ledige rom til disposisjon for tilreisende. Hoteller, pensjonat og annet ble snart fulle. De ba folk om å holde rimelige leiepriser, „opptrekkeri ville ikke tjene byens renommé”.
Innkvarteringskomiteen gikk ut og ba folk stille ledige rom til disposisjon for tilreisende. Hoteller, pensjonat og annet ble snart fulle. De ba folk om å holde rimelige leiepriser, «opptrekkeri ville ikke tjene byens renommé».


Utstillingen måtte ha vaktmannskaper, og damer til å binde forskjellige kranser. Dette ga muligheter både for kvinner og menn til å tjene seg en ekstra-skilling. Fest- og arrangementskomité var valgt, og hovedstyret appellerte til byens huseiere om å sørge for å ha det rent og pent foran boligene. De som hadde flaggstang ble bedt om å heise flagget både under åpningshøytidelighetene mellom kl. 1130 og 1330, på søndagene og til andre spesielle anledninger.
Utstillingen måtte ha vaktmannskaper, og damer til å binde forskjellige kranser. Dette ga muligheter både for kvinner og menn til å tjene seg en ekstra-skilling. Fest- og arrangementskomité var valgt, og hovedstyret appellerte til byens huseiere om å sørge for å ha det rent og pent foran boligene. De som hadde flaggstang ble bedt om å heise flagget både under åpningshøytidelighetene mellom kl. 1130 og 1330, på søndagene og til andre spesielle anledninger.
Linje 32: Linje 33:


For å få gjennomført utstillingen i alle nødvendige ledd ble i alt 40 personer utvalgt som prisdommere.
For å få gjennomført utstillingen i alle nødvendige ledd ble i alt 40 personer utvalgt som prisdommere.
{{thumb høyre|Takkediplom fra Harstadutstillingen 1911.jpg|Dette takke-diplomet er utstedt til Trondenes kommune - for at kommunen stilte midler til rådighet for utstillingskomiteen under og etter utstillingen|[[Gunnar E. Kristiansen]] - [[Harstad Bibliotek]]}}
{{thumb|Takkediplom fra Harstadutstillingen 1911.jpg|Dette takke-diplomet er utstedt til Trondenes kommune - for at kommunen stilte midler til rådighet for utstillingskomiteen under og etter utstillingen|[[Gunnar E. Kristiansen]] - [[Harstad Bibliotek]]}}
{{thumb høyre|Fra Harstadutstillingen 1911.jpg|Oversiktsbilde foran hovedbygningen under Harstadutstillingen 1911. Vi ser området er inngjerdet. En av båtene foran hovedinngangen til hovedbygget i italiensk renessanse fikk bronsemedalje. Den var bygd av brødrene Johan og Mareli Markussen, [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].|[[Halfdan Holm]] - Sør-Troms museum}}
{{thumb|Fra Harstadutstillingen 1911.jpg|Oversiktsbilde foran hovedbygningen under Harstadutstillingen 1911. Vi ser området er inngjerdet. En av båtene foran hovedinngangen til hovedbygget i italiensk renessanse fikk bronsemedalje. Den var bygd av brødrene Johan og Mareli Markussen, [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].|[[Halfdan Holm]] - Sør-Troms museum}}
== Økonomiske sikkerhetsventiler ==
== Økonomiske sikkerhetsventiler ==
I oktober 1910 var det bevilget 5000 statlige kroner til utstillingen. Det var gitt på betingelse av at tilsvarende bidrag ble stilt av distriktets kommuner eller private. Ved inngangen til november 1910 var det kommet tilsagn fra følgende lokale bidragsytere: [[Troms fylke|Tromsø amtskommune]], Harstad kommune, [[Trondenes kommune]], [[Ibestad kommune]], [[Salangen kommune]], [[Dyrøy kommune]], [[Berg kommune]], [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalands ds selskab]] og [[Kvæfjord Sparebank]] med beløp varierende fra kr 50 til 1500, til sammen kr 3675.
I oktober 1910 var det bevilget 5000 statlige kroner til utstillingen. Det var gitt på betingelse av at tilsvarende bidrag ble stilt av distriktets kommuner eller private. Ved inngangen til november 1910 var det kommet tilsagn fra følgende lokale bidragsytere: [[Troms fylke|Tromsø amtskommune]], Harstad kommune, [[Trondenes kommune]], [[Ibestad kommune]], [[Salangen kommune]], [[Dyrøy kommune]], [[Berg kommune]], [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalands ds selskab]] og [[Kvæfjord Sparebank]] med beløp varierende fra kr 50 til 1500, til sammen kr 3675.
Linje 44: Linje 45:
== Stort program ==
== Stort program ==
26. juni sto programmet for utstillingsdagene fra og med 8. til og med 17. juli på trykk i Harstad Tidende. Her ble det også gjort rede for åpningstidene som på hverdager var fra kl. 1000 til 2200, og søndager fra 1200 til 2200. Restauranten skulle ha åpent hele dagen til kl. 2400. Videre ble det reklamert med [[Hærens musikkorps|militærmusikk]] og dans hver aften. Inngangspengene på åpningsdagen var satt til 50 øre, og mens det på de øvrige dager kostet 25 øre var prisen 2 kroner for et partoutkort. Men 6. juli kom det en korreksjon, programmet for åpningsdagen; 8. juli var endret: Først ville det bli musikk gjennom gatene, og kl.1200 presis ville «[[Hærens musikkorps|Brigademusiken]]» spille «Festmarsj», komponert av [[Peter O. Jøsvold|løytnant Jøsvold]], så skulle det framføres en sang, før «stiftsamtmand» [[Boye Strøm]] ville åpne utstillingen. Høytideligheten ville så avsluttes med sang og musikk. Etter det seremonielle var det igjen Brigademusikkens tur, nå fra utstillingens egen musikkpaviljong. Kl. 1800 ville det bli duket til festmiddag i [[BSIN|underoffisersskolens gymnastikksal]]. I annonsen for dette ble det opplyst å være plass til 120 personer, til en pris av 15 kroner per par, eller kr 10 for herrer og kr 5 for damer. Tegningslisten var utlagt i butikken til [[Harstad øl- og vinsamlag]]. Og også her ville Brigademusikken spille, før de kl. 2100 skulle avslutte dagen med dansemusikk på utstillingens danseplatter. Inngangsbilletter var «tilkjøps» i frk. Bakkes bokhandel og Harstad papirhandel, men også ved inngangens billettkontor, hvor det og ble tildelt pressebilletter.
26. juni sto programmet for utstillingsdagene fra og med 8. til og med 17. juli på trykk i Harstad Tidende. Her ble det også gjort rede for åpningstidene som på hverdager var fra kl. 1000 til 2200, og søndager fra 1200 til 2200. Restauranten skulle ha åpent hele dagen til kl. 2400. Videre ble det reklamert med [[Hærens musikkorps|militærmusikk]] og dans hver aften. Inngangspengene på åpningsdagen var satt til 50 øre, og mens det på de øvrige dager kostet 25 øre var prisen 2 kroner for et partoutkort. Men 6. juli kom det en korreksjon, programmet for åpningsdagen; 8. juli var endret: Først ville det bli musikk gjennom gatene, og kl.1200 presis ville «[[Hærens musikkorps|Brigademusiken]]» spille «Festmarsj», komponert av [[Peter O. Jøsvold|løytnant Jøsvold]], så skulle det framføres en sang, før «stiftsamtmand» [[Boye Strøm]] ville åpne utstillingen. Høytideligheten ville så avsluttes med sang og musikk. Etter det seremonielle var det igjen Brigademusikkens tur, nå fra utstillingens egen musikkpaviljong. Kl. 1800 ville det bli duket til festmiddag i [[BSIN|underoffisersskolens gymnastikksal]]. I annonsen for dette ble det opplyst å være plass til 120 personer, til en pris av 15 kroner per par, eller kr 10 for herrer og kr 5 for damer. Tegningslisten var utlagt i butikken til [[Harstad øl- og vinsamlag]]. Og også her ville Brigademusikken spille, før de kl. 2100 skulle avslutte dagen med dansemusikk på utstillingens danseplatter. Inngangsbilletter var «tilkjøps» i frk. Bakkes bokhandel og Harstad papirhandel, men også ved inngangens billettkontor, hvor det og ble tildelt pressebilletter.
Noen dager seinere annonserte Harstad kommune om middag under utstillingen. Kommunen skulle ha festmiddag i gymnastikksalen for et begrenset antall deltagere onsdag 12. juli kl. 1800 til en pris av 10 kroner per par, og mens en enkel dame fikk servering for 4 kroner måtte enkle herrer ut med 6 kroner for det samme. Tegningslistene til dette arrangementet var utlagt i frk. Bakkes butikk og Harstad Øl- og Vinsamlags utsalg.
Noen dager seinere annonserte Harstad kommune om middag under utstillingen. Kommunen skulle ha festmiddag i gymnastikksalen for et begrenset antall deltagere onsdag 12. juli kl. 1800 til en pris av 10 kroner per par, og mens en enkel dame fikk servering for 4 kroner måtte enkle herrer ut med 6 kroner for det samme. Tegningslistene til dette arrangementet var utlagt i frk. Bakkes butikk og Harstad Øl- og Vinsamlags utsalg.
{{thumb høyre|Fra Harstadutstillingen 1911 - Isidor Nielsen.jpg|Dette er et av de få fotografier fra selve utstillingen. Det er den danske motorprodusent Isidor Nielsens monter som reklamerer for DAN-motoren med dens lokale forhandler Ejnar S. Nielsen, som var Isidors bror og startet eget verft i Samasjøen.|[[Halfdan Holm]] - Sør-Troms museum}}
{{thumb|Fra Harstadutstillingen 1911 - Isidor Nielsen.jpg|Dette er et av de få fotografier fra selve utstillingen. Det er den danske motorprodusent Isidor Nielsens monter som reklamerer for DAN-motoren med dens lokale forhandler Ejnar S. Nielsen, som var Isidors bror og startet eget verft i Samasjøen.|[[Halfdan Holm]] - Sør-Troms museum}}
== Omfattende ==
== Omfattende ==
Dagen før utstillingen var det kommet mer enn 250 påmeldinger bare til landbruksavdelingen, og husdyrutstillingen meldte om mer enn 500 dyr. Til industri-, håndverk- og husflidsavdelingen var innmeldt flere hundre gjenstander. Men det lå an til at fiskeriavdelingen ville bli den største. Motor-utstillingen var den til da den største i Norge. Det ble bygd egen motorhall. De større fartøyene som var ankommet, med og eller uten motor, skulle fortøyes langs Hamnneset. Først og fremst var dette en utstilling å bli stolt av; den ville fremme interessen for Nord-Norge. «Alle maa møde op. Dette gjælder gaardbrugere som haandverkere, og ikke mindst fiskere.», sa Harstad Tidende. På underholdningssiden merker vi oss at [[Cirkus Varieté]] var det store trekkplaster. De var også plassert inne på utstillingsområdet; ved restaurantbygningen, oppe på Hamnneshågen og kunne by på «Stor Gala-Præmiere-forestilling» på åpningsdagen, samt to forestillinger den påfølgende søndag. Prisene varierte mellom kr. 1,50; 1,00 og 50 øre med halv pris for barn.
Dagen før utstillingen var det kommet mer enn 250 påmeldinger bare til landbruksavdelingen, og husdyrutstillingen meldte om mer enn 500 dyr. Til industri-, håndverk- og husflidsavdelingen var innmeldt flere hundre gjenstander. Men det lå an til at fiskeriavdelingen ville bli den største. Motor-utstillingen var den til da den største i Norge. Det ble bygd egen motorhall. De større fartøyene som var ankommet, med og eller uten motor, skulle fortøyes langs Hamnneset. Først og fremst var dette en utstilling å bli stolt av; den ville fremme interessen for Nord-Norge. «Alle maa møde op. Dette gjælder gaardbrugere som haandverkere, og ikke mindst fiskere.», sa Harstad Tidende. På underholdningssiden merker vi oss at [[Cirkus Varieté]] var det store trekkplaster. De var også plassert inne på utstillingsområdet; ved restaurantbygningen, oppe på Hamnneshågen og kunne by på «Stor Gala-Præmiere-forestilling» på åpningsdagen, samt to forestillinger den påfølgende søndag. Prisene varierte mellom kr. 1,50; 1,00 og 50 øre med halv pris for barn.
{{thumb høyre|Fra Harstad-utstillingen 1911 - kanskje kobberslager Th. Moe.jpg|Dette er sannsynligvis kobberslager Th. Moe sin monter på Harstadutstillingen 1911.|Chr. Hansen / [[Perspektivet museum]], Tromsø}}
{{thumb|Fra Harstad-utstillingen 1911 - kanskje kobberslager Th. Moe.jpg|Dette er sannsynligvis kobberslager Th. Moe sin monter på Harstadutstillingen 1911.|Chr. Hansen / [[Perspektivet museum]], Tromsø}}
== Avholdsfolket mobiliserte ==
== Avholdsfolket mobiliserte ==
Da arbeidskomiteens søknad om bevilling til å skjenke øl og vin i utstillingsrestauranten ble innvilget, kom det en skarp reaksjon fra «avholdsfolkets fællesutvalg». Åpent brev ble sendt bystyret der de innstendig ba om ikke å gi en slik bevilling. Avholdsfolket foreslo heller å stenge alle skjenkesteder i byen under utstillingen. Brevet var signert av utvalgets formann, [[Jonas Sæbø]]. For losje «Asbjørn Selsbane» signerte Ole Eriksen og [[Jentoft Ness]], for losje «Forposten» signerte Adolf Holm og Gønner Berg, for [[Harstad Totalavholdslag]] signerte fungerende formann P. Gyth-Dahl. I tillegg finner vi disse signaturene under brevet: [[Nils Bjørhovde|N. Bjørhovde]] (skolestyrer), E. Stangeland, kaptein i [[Frelsesarmeen]], baker [[Hans T. Johnsen]] og [[Josefine Istad]] fra [[Det Hvite Bånd]].
Da arbeidskomiteens søknad om bevilling til å skjenke øl og vin i utstillingsrestauranten ble innvilget, kom det en skarp reaksjon fra «avholdsfolkets fællesutvalg». Åpent brev ble sendt bystyret der de innstendig ba om ikke å gi en slik bevilling. Avholdsfolket foreslo heller å stenge alle skjenkesteder i byen under utstillingen. Brevet var signert av utvalgets formann, [[Jonas Sæbø]]. For losje «Asbjørn Selsbane» signerte Ole Eriksen og [[Jentoft Ness]], for losje «Forposten» signerte Adolf Holm og Gønner Berg, for [[Harstad Totalavholdslag]] signerte fungerende formann P. Gyth-Dahl. I tillegg finner vi disse signaturene under brevet: [[Nils Bjørhovde|N. Bjørhovde]] (skolestyrer), E. Stangeland, kaptein i [[Frelsesarmeen]], baker [[Hans T. Johnsen]] og [[Josefine Istad]] fra [[Det Hvite Bånd]].
Linje 56: Linje 58:
== [[Selskapet for Norges Vel]] ==
== [[Selskapet for Norges Vel]] ==
Det kgl. selskab for Norges Vel, som ble landhusholdningsselskapenes sentralorganisasjon fra [[1809]] hadde mottatt utstillingskomiteens invitasjon med den største glede, og la årsmøte og den obligatoriske foredragsserie til Harstad under utstillingen. I mai 1911 ble selskapets program trykt på første-sida i Harstad Tidende, mens [[Haalogaland]] laget en redaksjonell betraktning. Her skulle bli foredrag om melkefeets foring av [[Haakon Isaachsen|overlærer Isaachsen]] ved [[landbrukshøgskolen]], vandrelærer L. Bjerkeng fra [[Tana]] ville innlede til debatt om storfe-driften i nord med vekt på forholdene i [[Finnmark]], mens skoginspektør Nilsen fra [[Helgeland]] ville tale om skogbruket i nord. Husflid og problematikken rundt dette ville direktør [[Henrik Grosch]] fra [[kunstindustrimuseet]] ta seg av. Et annet særs aktuelt tema var mer generelt omkring landbruket i Troms, noe Harstad-mannen fylkesagronom [[Harald Giæver]] ville belyse. Småbrukere ville også få sitt gjennom en agronom fra Helgeland, mens «sauens ernæring vinter og sommer» ville bli tatt hand om av landbruksskolebestyrer Sæland fra [[Alvdal]]. Gjennom referater fra utstillingen i nær alle landets aviser må hele Norges befolkning ha blitt kjent med de gode og matnyttige foredragene som ble holdt på [[Bethel i Harstad]] den sommeren.
Det kgl. selskab for Norges Vel, som ble landhusholdningsselskapenes sentralorganisasjon fra [[1809]] hadde mottatt utstillingskomiteens invitasjon med den største glede, og la årsmøte og den obligatoriske foredragsserie til Harstad under utstillingen. I mai 1911 ble selskapets program trykt på første-sida i Harstad Tidende, mens [[Haalogaland]] laget en redaksjonell betraktning. Her skulle bli foredrag om melkefeets foring av [[Haakon Isaachsen|overlærer Isaachsen]] ved [[landbrukshøgskolen]], vandrelærer L. Bjerkeng fra [[Tana]] ville innlede til debatt om storfe-driften i nord med vekt på forholdene i [[Finnmark]], mens skoginspektør Nilsen fra [[Helgeland]] ville tale om skogbruket i nord. Husflid og problematikken rundt dette ville direktør [[Henrik Grosch]] fra [[kunstindustrimuseet]] ta seg av. Et annet særs aktuelt tema var mer generelt omkring landbruket i Troms, noe Harstad-mannen fylkesagronom [[Harald Giæver]] ville belyse. Småbrukere ville også få sitt gjennom en agronom fra Helgeland, mens «sauens ernæring vinter og sommer» ville bli tatt hand om av landbruksskolebestyrer Sæland fra [[Alvdal]]. Gjennom referater fra utstillingen i nær alle landets aviser må hele Norges befolkning ha blitt kjent med de gode og matnyttige foredragene som ble holdt på [[Bethel i Harstad]] den sommeren.
Utstillingen fikk overført to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Det kgl. selskap for Norges Vel til husflidsavdelingen. Dessuten ble [[Vaagens kvægavlsforening]] tildelt et sølvkrus som ærespremie for sin utmerkede samling av sidet nordlandsfe.
Utstillingen fikk overført to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Det kgl. selskap for Norges Vel til husflidsavdelingen. Dessuten ble [[Vaagens kvægavlsforening]] tildelt et sølvkrus som ærespremie for sin utmerkede samling av sidet nordlandsfe.
{{thumb høyre|Panserskipet Eidsvold.jpg|Panserskipet Eidsvold kom til Harstadutstillingen 1911|Ukjent}}
{{thumb|Panserskipet Eidsvold.jpg|Panserskipet [[«Eidsvold»]] kom til Harstadutstillingen 1911|Ukjent}}
{{thumb høyre|Panserskipet Harald Haarfagre.jpg|Panserskipet Harald Haarfagre kom til Harstadutstillingen 1911|Ukjent}}
{{thumb|Panserskipet Harald Haarfagre.jpg|Panserskipet «Harald Haarfagre» kom til Harstadutstillingen 1911|Ukjent}}
== Marinen ==
== Marinen ==
Tromsø Stifts Distriktskommando ble flyttet fra Tromsø til Harstad i [[1899]] og [[6. Brigade]] ble til [[6. Distriktskommando]] fra 1. januar 1911. Nå ville man også markere sjøstridskreftenes tilstedeværelse i nord. I mai 1911 fikk Harstad Tidendes lesere vite at to panserskip og en del torpedobåter ville besøke utstillingen i juli. Fram gjennom hele juni og ut i juli blir det reklamert for «orlogsfartøi-besøket». 14. juli kom panserskipene «Eidsvold» og «Harald Haarfagre» med respektive 270 og 249 manns besetning. Dertil kom torpedojageren «Valkyrien» med 59 mann og åtte torpedobåter, som hver hadde mellom 18 og 20 mann om bord. Skipene ble selvsagt gjenstand for adskillig oppmerksomhet. Lørdag og søndag var det adgang til besøk om bord, noe mange benyttet anledningen til. Søndags kveld ville skipene vise fram sine lyskastere, men da nattemørket ikke senker seg i denne landsdelen på denne årstida, virket ikke seansen som man hadde håpet. Det ble kun et blekt kunstig lys å se. Natt til mandag forlot panserskipene, men torpedobåtene ble liggende en tid lenger i forbindelse med øvelser i «Harstad-avsnittet og rekognoscering av Vesteraalen» i følge [[Tromsø Stiftstidende]] av 18. juli 1911.
Tromsø Stifts Distriktskommando ble flyttet fra Tromsø til Harstad i [[1899]] og [[6. Brigade]] ble til [[6. Distriktskommando]] fra 1. januar 1911. Nå ville man også markere sjøstridskreftenes tilstedeværelse i nord. I mai 1911 fikk Harstad Tidendes lesere vite at to panserskip og en del torpedobåter ville besøke utstillingen i juli. Fram gjennom hele juni og ut i juli blir det reklamert for «orlogsfartøi-besøket». 14. juli kom panserskipene «Eidsvold» og «Harald Haarfagre» med respektive 270 og 249 manns besetning. Dertil kom torpedojageren «Valkyrien» med 59 mann og åtte torpedobåter, som hver hadde mellom 18 og 20 mann om bord. Skipene ble selvsagt gjenstand for adskillig oppmerksomhet. Lørdag og søndag var det adgang til besøk om bord, noe mange benyttet anledningen til. Søndags kveld ville skipene vise fram sine lyskastere, men da nattemørket ikke senker seg i denne landsdelen på denne årstida, virket ikke seansen som man hadde håpet. Det ble kun et blekt kunstig lys å se. Natt til mandag forlot panserskipene, men torpedobåtene ble liggende en tid lenger i forbindelse med øvelser i «Harstad-avsnittet og rekognoscering av Vesteraalen» i følge [[Tromsø Stiftstidende]] av 18. juli 1911.
Linje 89: Linje 92:
29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som [[Aftenposten]] hadde hatt med [[Gudbrand Tandberg|landbruksdirektør Tandberg]] om utstillingen.
29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som [[Aftenposten]] hadde hatt med [[Gudbrand Tandberg|landbruksdirektør Tandberg]] om utstillingen.
{{thumb høyre|Bronsemedalje.jpg|Belønningsmedaljen i bronse fra Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen 1911.}}
{{thumb høyre|Bronsemedalje.jpg|Belønningsmedaljen i bronse fra Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen 1911.}}
{{thumb høyre|Sølvmedalje.jpg|Belønningsmedaljen i sølv fra Harstadutstillingen 1911|Kjetil Høvde - Harstadutstillingen 1911.}}
{{thumb høyre|Sølvmedalje-front Harstad 1911.jpg|Belønningsmedaljen i sølv fra Harstadutstillingen 1911|Kjetil Høvde - Harstadutstillingen 1911.}}
== Fe-sjået ==
== Fe-sjået ==
Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.
Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.
Linje 161: Linje 164:
En lærer i «Grøsnes kreds i Ibbestad herred» fikk skyss med en av bygdas fiskere for å frakte seg og elevene til Harstadutstillingen, slik at de kunne få sett alt som interesserte dem. «(…) til glæde og gavn for de smaa, og følgeværdigt exempel for andre», fortalte Harstad Tidendes reporter. Et par dager senere fortalte Haalogaland at torsdag og fredag fikk alle skolebarn fra distriktet gratis adgang til utstillingen når de kom sammen med læreren.
En lærer i «Grøsnes kreds i Ibbestad herred» fikk skyss med en av bygdas fiskere for å frakte seg og elevene til Harstadutstillingen, slik at de kunne få sett alt som interesserte dem. «(…) til glæde og gavn for de smaa, og følgeværdigt exempel for andre», fortalte Harstad Tidendes reporter. Et par dager senere fortalte Haalogaland at torsdag og fredag fikk alle skolebarn fra distriktet gratis adgang til utstillingen når de kom sammen med læreren.


Til og med lørdag 15. juli var det solgt ca. 30.000 billetter, inkludert partoutkortene. Den helga ble besøket ekstraordinært stort. Det kom «ekstraskip» fra [[Bodø]], [[Narvik]], [[Svolvær]], Tromsø og [[Vesterålen]]. «Saamange folk som igaar, har der vist aldrig været i Harstad før, og der var ogsaa rigtig feststemning i byen.» Indre del av havna lignet en skog; det var mast i rigg og omvendt, hvor man så, meldte Harstad Tidende 17. juli.
Til og med lørdag 15. juli var det solgt ca. 30&nbsp;000 billetter, inkludert partoutkortene. Den helga ble besøket ekstraordinært stort. Det kom «ekstraskip» fra [[Bodø]], [[Narvik]], [[Svolvær]], Tromsø og [[Vesterålen]]. «Saamange folk som igaar, har der vist aldrig været i Harstad før, og der var ogsaa rigtig feststemning i byen.» Indre del av havna lignet en skog; det var mast i rigg og omvendt, hvor man så, meldte Harstad Tidende 17. juli.


Cirkus Varietè  annonserte med stor galla-premiereforestilling 8. juli. Seinere kom [[Cirkus Stjernen]] med sin «store forestilling med Optræden av alle Artister samt Cyklekamp.»
Cirkus Varietè  annonserte med stor galla-premiereforestilling 8. juli. Seinere kom [[Cirkus Stjernen]] med sin «store forestilling med Optræden av alle Artister samt Cyklekamp.»
Linje 181: Linje 184:
Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale.  
Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale.  
Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes [[rein]] påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til [[Alta]] i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i [[Pasvikdalen]].  
Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes [[rein]] påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til [[Alta]] i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i [[Pasvikdalen]].  
[[Det norske myrselskap]] viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet.
[[Det norske Myrselskab]] viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet.


«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv».  
«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv».  
Linje 188: Linje 191:
Det ble tilmed avviklet et større skytterstevne i byen mandag den 17. juli, samt at det hadde vært et stort avholdsdemonstrasjonstog søndag.  
Det ble tilmed avviklet et større skytterstevne i byen mandag den 17. juli, samt at det hadde vært et stort avholdsdemonstrasjonstog søndag.  


25. juli skrev «Adressa» at utstillingen stengte 23. juli. Besøket hadde oversteget alle forventninger: «Mindst 40.000 mennesker antages at ha besøkt utstillingen».
25. juli skrev «Adressa» at utstillingen stengte 23. juli. Besøket hadde oversteget alle forventninger: «Mindst 40&nbsp;000 mennesker antages at ha besøkt utstillingen».


[[Nordre Bergenhus Amtstidende]] lovpriste Harstad kommune for å ha «overlat et rummeligt bekvemt og særdeles heldig beliggende omraade til utstillingsterræn.»
[[Nordre Bergenhus Amtstidende]] lovpriste Harstad kommune for å ha «overlat et rummeligt bekvemt og særdeles heldig beliggende omraade til utstillingsterræn.»
Linje 214: Linje 217:
Avisa Den 17de Mai trykte en reportasje om samferdselen i Troms den 25. juli med referanse til at dette også hadde vært et utstillingstema i Harstad. Planen om veg fra [[Øyjord]] over [[Herjangen]] til [[Gratangen]] og videre om [[Salangsdalen]] og [[Bardudalen]] til [[Målselvdalen]] imponerte journalisten, som også roste de sjøverts forbindelseslinjer i Troms-fjordene som «amtets eimskip» sto for.
Avisa Den 17de Mai trykte en reportasje om samferdselen i Troms den 25. juli med referanse til at dette også hadde vært et utstillingstema i Harstad. Planen om veg fra [[Øyjord]] over [[Herjangen]] til [[Gratangen]] og videre om [[Salangsdalen]] og [[Bardudalen]] til [[Målselvdalen]] imponerte journalisten, som også roste de sjøverts forbindelseslinjer i Troms-fjordene som «amtets eimskip» sto for.


[[Stavanger Aftenblad]] var veldig skuffet over været, men desto mer begeistret over utstillingen i Harstad. Især var skogbruksavdelingen interessant, både om skadedyr og vekstvilkår for skogen. At utstillingen allerede 15. juli hadde hatt 30 000 besøkende virket surrealistisk på avisas medarbeider, som synes å ha blitt lurt for mat på søndag den 16., fordi da var det så mye mennesker i byen at det knep med matreservene for de om lag 15 000 som befant seg i byen, i hvert fall for turister og utstillingspublikum.
[[Stavanger Aftenblad]] var veldig skuffet over været, men desto mer begeistret over utstillingen i Harstad. Især var skogbruksavdelingen interessant, både om skadedyr og vekstvilkår for skogen. At utstillingen allerede 15. juli hadde hatt 30&nbsp;000 besøkende virket surrealistisk på avisas medarbeider, som synes å ha blitt lurt for mat på søndag den 16., fordi da var det så mye mennesker i byen at det knep med matreservene for de om lag 15&nbsp;000 som befant seg i byen, i hvert fall for turister og utstillingspublikum.
Fædrelandsvennens var imponert over alle motoriserte fiskefartøyers opptreden på utstillingen, men roste også de kollete sidete «Nordlandskjør» og [[Målselvkyrne]] for sin bygning og melkeevne. At [[Kai Møller]], «præces i Norges Vel delte ut sølvkrus til Vaagens kvægavlsforening ble og satt høyt av «Fe-vennen». Han lot seg og imponere av de mange tusen som besøkte byen i helga, og da matrosene gikk i land fra orlogsfartøyene ble livet om mulig «enda mere broget i den lille by». Søringene som hadde vært her hadde fått en del andre tanker om liv og næring nordpå.  
Fædrelandsvennens var imponert over alle motoriserte fiskefartøyers opptreden på utstillingen, men roste også de kollete sidete «Nordlandskjør» og [[Målselvkyrne]] for sin bygning og melkeevne. At [[Kai Møller]], «præces i Norges Vel delte ut sølvkrus til Vaagens kvægavlsforening ble og satt høyt av «Fe-vennen». Han lot seg og imponere av de mange tusen som besøkte byen i helga, og da matrosene gikk i land fra orlogsfartøyene ble livet om mulig «enda mere broget i den lille by». Søringene som hadde vært her hadde fått en del andre tanker om liv og næring nordpå.  


I Tromsø Stiftstidende fikk Harstadutstillingen god plass i oppsummering av året 1911: «Harstadutstillingen i sommer gav atter tusener en god leilighet til at gjøre sig bekjendt med og forbauses over Nordlands vækst i de senere aar.»
I Tromsø Stiftstidende fikk Harstadutstillingen god plass i oppsummering av året 1911: «Harstadutstillingen i sommer gav atter tusener en god leilighet til at gjøre sig bekjendt med og forbauses over Nordlands vækst i de senere aar.»
I Aftenposten 31. januar 1912 får vi vite at det var tatt opp film under Harstadutstillingen. Nå skulle den vises på [[KOSMORAMA]]. Og [[Harstad kinematograf]] averterte i avisa Haalogaland den 14. mars 1912 om at det ble vist «Norgesbilleder, med billeder fra Harstadutstillingen m. m. m» som film nr. 2 henholdsvis torsdag 14., lørdag 16. og søndag 17. mars 1912, etter første-innslaget med «Glimrende slagbilleder fra Napoleons tog til Russland».
I Aftenposten 31. januar 1912 får vi vite at det var tatt opp film under Harstadutstillingen. Nå skulle den vises på [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama kino]]. Og [[Harstad kinematograf]] averterte i avisa Haalogaland den 14. mars 1912 om at det ble vist «Norgesbilleder, med billeder fra Harstadutstillingen m. m. m» som film nr. 2 henholdsvis torsdag 14., lørdag 16. og søndag 17. mars 1912, etter første-innslaget med «Glimrende slagbilleder fra Napoleons tog til Russland».
 
15. april 1912 kunngjorde Aftenposten at Harstad øl- og vinsamlags overskudd var økt fra 7&nbsp;697 kroner i 1910 til 19&nbsp;000 i 1911. Det ble utdelt 16&nbsp;000 og satt av 3&nbsp;000 til nedbetaling på samlagsbygningen. Årsaken til den store økningen skyldtes delvis utstillingen.  


15. april 1912 kunngjorde Aftenposten at Harstad øl- og vinsamlags overskudd var økt fra 7.697 kroner i 1910 til 19.000 i 1911. Det ble utdelt 16.000 og satt av 3.000 til nedbetaling på samlagsbygningen. Årsaken til den store økningen skyldtes delvis utstillingen.
I Tromsø Stiftstidende for 8. oktober 1912 ser man at overskuddet fra Harstadutstillingen ble på 3&nbsp;500 kroner. «Indtægterne og lokalbidragene var langt større end paaregnet». Samme dag har Aftenposten et oppslag om det samme, og der går fram at de 3&nbsp;500 «gaar atter tilbage til statskassen».
I Tromsø Stiftstidende for 8. oktober 1912 ser man at overskuddet fra Harstadutstillingen ble på 3.500 kroner. «Indtægterne og lokalbidragene var langt større end paaregnet». Samme dag har Aftenposten et oppslag om det samme, og der går fram at de 3.500 «gaar atter tilbage til statskassen».


== Nedrigging ==
== Nedrigging ==
Linje 238: Linje 242:


== Husflidsforening ==
== Husflidsforening ==
Nyvalgt formann i [[Troms fylkes husflidsforening|Tromsø amts husflidsforening]] [[Aagot Smith]], hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg den 21. Fru Ellen Gulbrandsen, [[Sjøvegan]] ble nestformann mens Elias Weltzien-Holst ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger.  
Nyvalgt formann i [[Troms fylkes husflidsforening|Tromsø amts husflidsforening]] [[Aagot Smith]], hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg 21. oktober. Fru Ellen Gulbrandsen, [[Sjøvegan]] ble nestformann mens [[Elias Weltzien-Holst]] ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger.  


7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i [[Harstad avholdslokale]], som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.»
7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i [[Harstad avholdslokale]], som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.»
Linje 264: Linje 268:
[[Kategori:Utstillinger]]
[[Kategori:Utstillinger]]
[[Kategori:1911]]
[[Kategori:1911]]
{{F2}}{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer