Skribenter
52 110
redigeringer
Under arbeid!!
(Under arbeid!!) |
(Under arbeid!!) |
||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
== Marinen == | == Marinen == | ||
Tromsø Stifts Distriktskommando ble flyttet fra Tromsø til Harstad i 1899 og 6. Brigade ble til 6. Distriktskommando fra 1. januar 1911. Nå ville man også markere sjøstridskreftenes tilstedeværelse i nord. I mai 1911 fikk Harstad Tidendes lesere vite at to panserskip og en del torpedobåter ville besøke utstillingen i juli. Fram gjennom hele juni og ut i juli blir det reklamert for «orlogsfartøi-besøket». 14. juli kom panserskipene «Eidsvold» og «Harald Haarfagre» med respektive 270 og 249 manns besetning. Dertil kom torpedojageren «Valkyrien» med 59 mann og åtte torpedobåter, som hver hadde mellom 18 og 20 mann om bord. Skipene ble selvsagt gjenstand for adskillig oppmerksomhet. Lørdag og søndag var det adgang til besøk om bord, noe mange benyttet anledningen til. Søndags kveld ville skipene vise fram sine lyskastere, men da nattemørket ikke senker seg i denne landsdelen på denne årstida, virket ikke seansen som man hadde håpet. Det ble kun et blekt kunstig lys å se. Natt til mandag forlot panserskipene, men torpedobåtene ble liggende en tid lenger i forbindelse med øvelser i «Harstad-avsnittet og rekognoscering av Vesteraalen» i følge Tromsø Stiftstidende av 18. juli 1911. | Tromsø Stifts Distriktskommando ble flyttet fra Tromsø til Harstad i [[1899]] og [[6. Brigade]] ble til [[6. Distriktskommando]] fra 1. januar 1911. Nå ville man også markere sjøstridskreftenes tilstedeværelse i nord. I mai 1911 fikk Harstad Tidendes lesere vite at to panserskip og en del torpedobåter ville besøke utstillingen i juli. Fram gjennom hele juni og ut i juli blir det reklamert for «orlogsfartøi-besøket». 14. juli kom panserskipene «Eidsvold» og «Harald Haarfagre» med respektive 270 og 249 manns besetning. Dertil kom torpedojageren «Valkyrien» med 59 mann og åtte torpedobåter, som hver hadde mellom 18 og 20 mann om bord. Skipene ble selvsagt gjenstand for adskillig oppmerksomhet. Lørdag og søndag var det adgang til besøk om bord, noe mange benyttet anledningen til. Søndags kveld ville skipene vise fram sine lyskastere, men da nattemørket ikke senker seg i denne landsdelen på denne årstida, virket ikke seansen som man hadde håpet. Det ble kun et blekt kunstig lys å se. Natt til mandag forlot panserskipene, men torpedobåtene ble liggende en tid lenger i forbindelse med øvelser i «Harstad-avsnittet og rekognoscering av Vesteraalen» i følge [[Tromsø Stiftstidende]] av 18. juli 1911. | ||
Norigs ungdomslag | |||
14., 15. og 16. juli skulle Norigs ungdomslag ha årsmøte i Harstad. Det var første gang stevnet var lagt så langt nord. Årsmøtet var lagt til ungdomslokalet (som seinere ble Sangens Hus) i Strandgata 36. Stevnet var lagt til Bethel der direktør Grosch skulle snakke om husfliden. Kl. 2100 ville det bli utflukt til Bjarkøy for Harstad ungdomslag og de delegerte til landsmøtet. | == Norigs ungdomslag == | ||
Lørdag 15. juli ble det årsmøte for fylkeslaget i ungdomslokalet. | 14., 15. og 16. juli skulle [[Norigs ungdomslag]] ha årsmøte i Harstad. Det var første gang stevnet var lagt så langt nord. Årsmøtet var lagt til ungdomslokalet (som seinere ble [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]) i Strandgata 36. Stevnet var lagt til Bethel der direktør Grosch skulle snakke om husfliden. Kl. 2100 ville det bli utflukt til [[Bjarkøy]] for [[Harstad ungdomslag]] og de delegerte til landsmøtet. | ||
Lørdag 15. juli ble det årsmøte for fylkeslaget i ungdomslokalet. Søndag skulle Hognestad preke i [[Trondenes kirke]] der det ble ofring til kirkas restaurering. | |||
Etter avslutningsfesten i Bethel gikk delegatene om bord i D/S «Heimdal». På reden møtte de orlogsflåten som var på vei inn. «Det var eit stolt syn, daa herskipi kom dampande. Først kom «Eidsvold» like etter kom «Harald Haarfagre». Så fulgte fire torpedobåter, og etter dem kom «Valkyrien» og til slutt ytterligere fire torpedobåter, i alt 11 skip. «Dei vart mottekne med hurrarop og vifting». «Daa herskipi hadde ankra paa hamni, gjekk «Heimdal» ein tur rundt deim medan stemnelyden song «Ja vi elsker dette landet». | Etter avslutningsfesten i Bethel gikk delegatene om bord i D/S «Heimdal». På reden møtte de orlogsflåten som var på vei inn. «Det var eit stolt syn, daa herskipi kom dampande. Først kom «Eidsvold» like etter kom «Harald Haarfagre». Så fulgte fire torpedobåter, og etter dem kom «Valkyrien» og til slutt ytterligere fire torpedobåter, i alt 11 skip. «Dei vart mottekne med hurrarop og vifting». «Daa herskipi hadde ankra paa hamni, gjekk «Heimdal» ein tur rundt deim medan stemnelyden song «Ja vi elsker dette landet». | ||
Senere ble det fest for utsendingene i ungdomslokalet. Redaktør i Tidens Tegn, Ola Thommessen, takka for han hadde fått lov til å være til stede. I sin tale sa han blant annet: «ungdomssaki var ei av dei beste og største saker som var uppe i tidi». Han hadde knapt hørt så gode og vel berådde innlegg i dagens debatt av bøndene, og uttrykte stor glede over å ha lært litt av denne landsdelen å kjenne. «Nord-Norge hadde fyrr vore lite paa-akta, men heretter skulde det bli andreleis, for her var arbeidsjord, her var so mykje rikt, stort og gildt, at det var hugnad for aa gjera noko for denne landsdelen.» | Senere ble det fest for utsendingene i ungdomslokalet. Redaktør i [[Tidens Tegn]], [[Ola Thommessen]], takka for han hadde fått lov til å være til stede. I sin tale sa han blant annet: «ungdomssaki var ei av dei beste og største saker som var uppe i tidi». Han hadde knapt hørt så gode og vel berådde innlegg i dagens debatt av bøndene, og uttrykte stor glede over å ha lært litt av denne landsdelen å kjenne. «Nord-Norge hadde fyrr vore lite paa-akta, men heretter skulde det bli andreleis, for her var arbeidsjord, her var so mykje rikt, stort og gildt, at det var hugnad for aa gjera noko for denne landsdelen.» | ||
Skytterstevne | |||
Senja skyttersamlag brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på Heggenkollen 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra Gausvik, Troms Innland, Senja, Dyrøy og Salangen for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra Trondenes Skytterlag ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre | == Skytterstevne == | ||
Kampen om nyhetene | [[Senja skyttersamlag]] brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på [[Heggenkollen]] 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra [[Gausvik]], Troms Innland, [[Senja]], [[Dyrøy]] og [[Salangen]] for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra [[Trondenes Skytterlag]] ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre [[Hans Alstad]]; ihuga korsanger og fanejunker med seg i «bestyrelsen». | ||
I 1911 kom ikke lokalavisene ut hver dag i uka. Men de konkurrerte. 13. mai 1911 hadde Haalogaland | |||
ei hel avisside om utstillinga, der halve sida var kopiert fra forsida på den 280 sider store utstillingskatalogen. Her fikk leserne med seg hele utstillingens omfang, sammen med utstillingens egen logo: Et innrammet maleri med et tannhjul lent opp mot ei sildenot og ei sildetønne, men også en plog oppstilt under et stilisert bilde av Trondenes kirke. Ei stor furu står til høyre bildet og til venstre har kunstneren også fått plass til ingeniørenes konstruksjonsredskaper. Harstad Tidende hadde ingen slike store oppslag, men de meldte at det var valgt en pressekomité for utstillingen bestående av adjunkt Marstrander, redaktør Moe (HT) og bladstyrar Eide (Haalogaland). | == Kampen om nyhetene == | ||
Harstad Tidende kom ut mandag og torsdag, og Haalogaland kom onsdag og lørdag. Derfor fikk avisa Haalogaland presentere sin reportasje fra utstillingen samme dag den åpnet, mens Harstad Tidendes lesere ikke fikk referatet før mandag den 10. Det er i grunnen ikke mye som skiller de to avisene. De rapporterte rimelig likt fra åpningsseremonien hvor utstillingskomiteens formann, advokat Hanssen gis full honnør for engasjement og iver etter å få vist hva landsdelen er kapabel til. Både brigademusikkens framføring av løytnant Jøsvolds «Festmarsj» og oberstløytnant C. Møllers kantate, framført av Harstad | I 1911 kom ikke lokalavisene ut hver dag i uka. Men de konkurrerte. 13. mai 1911 hadde Haalogaland ei hel avisside om utstillinga, der halve sida var kopiert fra forsida på den 280 sider store utstillingskatalogen. Her fikk leserne med seg hele utstillingens omfang, sammen med utstillingens egen logo: Et innrammet maleri med et tannhjul lent opp mot ei sildenot og ei sildetønne, men også en plog oppstilt under et stilisert bilde av Trondenes kirke. Ei stor furu står til høyre bildet og til venstre har kunstneren også fått plass til ingeniørenes konstruksjonsredskaper. Harstad Tidende hadde ingen slike store oppslag, men de meldte at det var valgt en pressekomité for utstillingen bestående av adjunkt Marstrander, redaktør Moe (HT) og bladstyrar Eide (Haalogaland). | ||
Begge avisene vektla hva folk kunne vente seg på utstillingen, de nevner i fleng Kristoffersens | |||
En distinkt forskjell var det dog: Haalogaland fant at lokalitetene var for trange, mens Harstad Tidende valgte å ha fokus på hvor vakker hovedbygningen var, samt at Harstad var Nord-Norges vakreste by. Begge påpekte at landbruksavdelingen var noe «avkortet», både med hensyn til produkter og landbruksmaskiner. Husdyrutstillingen fikk skryt i Harstad Tidende, men ble ikke omtalt av Haalogaland, antakelig av den enkle grunn at avisa skulle komme ut samme dag. Derimot ser vi at Haalogalands reporter har latt seg imponere av de mange motorene som sto utstilt i hallen et stykke unna hovedbygningen. Men det var den lokalproduserte motoren som Olsvik hadde funnet opp som fikk Haalogalands største oppmerksomhet: Motoren var av en ny type. Den gikk godt og brukte en bagatell av petroleum. Olsvik hadde laget denne ene motoren som han brukte selv, og den var ikke større enn at den lett kunne bæres av en mann. (Olsvik må være en av tre brødre som i folketellinga fra 1900 står oppført som instrumentmakere. De er best kjent for sine harmoniumer, laga i Olsvika på Grytøya). Litt pussig, men Harstad Tidende nevner bare motorene «i forbifarten», og har heller ikke fått med seg sensasjonen fra Grytøya. | Harstad Tidende kom ut mandag og torsdag, og Haalogaland kom onsdag og lørdag. Derfor fikk avisa Haalogaland presentere sin reportasje fra utstillingen samme dag den åpnet, mens Harstad Tidendes lesere ikke fikk referatet før mandag den 10. Det er i grunnen ikke mye som skiller de to avisene. De rapporterte rimelig likt fra åpningsseremonien hvor utstillingskomiteens formann, advokat Hanssen gis full honnør for engasjement og iver etter å få vist hva landsdelen er kapabel til. Både brigademusikkens framføring av løytnant Jøsvolds «Festmarsj» og oberstløytnant C. Møllers kantate, framført av [[Harstad Mandssangforening]] fikk gode omtaler, men Harstad Tidende vektla at det var brigademusikken som fikk publikums største oppmerksomhet. Da så stiftsamtmann Boye Strøm besørget den offisielle åpning av utstillingen gjennom å konstatere at senteret i «Nordlands folkerikeste bygder» var Harstad, ser vi stoltheten velte mot oss fra begge avisenes spalter. | ||
Haalogaland forteller om alle pressefolkene som var møtt fram til åpningen av utstillingen: redaktøren av Tidens Tegn, O. Thommesen, Øksnevad fra Bergens Tidende, Edv. Welle Strand i Bergens Aftenblad og pastor Christensen for Tromsø Stiftstidende. I Harstad Tidende kunne man lese at det ble holdt godt og vel 30 taler under festmiddagen, og at en representativ forsamling var til stede: «Utstillingens præces, stiftamtmann Strøm, direktør for den alm. brandforsikringsindrætning i Kristiania Karl Olsen, redaktør O. Thommessen Kristiania, fiskerikonsulent Dahl Bergen og grosserer Frederiksen Melbo.» | |||
Onsdag 19. juli hadde Haalogaland en lengre reportasje fra utstillingens skogavdeling, som blant annet forteller om Maalselvens | Begge avisene vektla hva folk kunne vente seg på utstillingen, de nevner i fleng [[Kristoffersens verksted]]s monter, [[Lars Kinsarvik]]s møbler, [[smørfabrikken Nora]] og [[Fram-fabrikken]] på [[Melbu]], som produserte oljeklær til fiskere, sammen med glimt inn i husflids- og fiskeriavdelingen med alskens produkter. | ||
22. juli rapporterte signaturen I.L. i Haalogaland fra utstillingen. Han betegnet utstillingen som et betydelig framskritt for Nord-Norge, især når man målte den etter framgangen fra Tromsø-utstillingen | |||
Haalogaland gjorde bruk av mer «profesjonelle» folk til å lage reportasjer fra utstillingen enn det Harstad Tidende gjorde. 26. juli var det en vektig betraktning om landbrukets stilling i regionen, skrevet av landbrukseksperten Olav Kokk, som antagelig var her i følget med Selskapet for Norges Vel. Kokk visste å fortelle at ved neste korsvei så ville nok alle forstå stiftsamtmandens ord i åpningstalen om at landbruket var stiftets viktigste næringsvei. Avisas egen reporter berømmet brigademusikken, som tross at de var få, klarte å holde musikken i gang hele dagene. Det holdt humøret oppe hos folk, som ellers slet med gråvær og regn. | En distinkt forskjell var det dog: Haalogaland fant at lokalitetene var for trange, mens Harstad Tidende valgte å ha fokus på hvor vakker hovedbygningen var, samt at Harstad var Nord-Norges vakreste by. Begge påpekte at landbruksavdelingen var noe «avkortet», både med hensyn til produkter og landbruksmaskiner. Husdyrutstillingen fikk skryt i Harstad Tidende, men ble ikke omtalt av Haalogaland, antakelig av den enkle grunn at avisa skulle komme ut samme dag. Derimot ser vi at Haalogalands reporter har latt seg imponere av de mange motorene som sto utstilt i hallen et stykke unna hovedbygningen. Men det var den lokalproduserte motoren som Olsvik hadde funnet opp som fikk Haalogalands største oppmerksomhet: Motoren var av en ny type. Den gikk godt og brukte en bagatell av petroleum. Olsvik hadde laget denne ene motoren som han brukte selv, og den var ikke større enn at den lett kunne bæres av en mann. (Olsvik må være en av tre brødre som i folketellinga fra 1900 står oppført som instrumentmakere. De er best kjent for sine harmoniumer, laga i Olsvika på Grytøya). Litt pussig, men Harstad Tidende nevner bare motorene «i forbifarten», og har heller ikke fått med seg sensasjonen fra [[Grytøya]]. | ||
29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som Aftenposten hadde hatt med landbruksdirektør Tandberg om utstillingen. | |||
Fe-sjået | Haalogaland forteller om alle pressefolkene som var møtt fram til åpningen av utstillingen: redaktøren av Tidens Tegn, O. Thommesen, Øksnevad fra [[Bergens Tidende]], Edv. Welle Strand i [[Bergens Aftenblad]] og pastor Christensen for Tromsø Stiftstidende. I Harstad Tidende kunne man lese at det ble holdt godt og vel 30 taler under festmiddagen, og at en representativ forsamling var til stede: «Utstillingens præces, stiftamtmann Strøm, direktør for den alm. brandforsikringsindrætning i Kristiania Karl Olsen, redaktør O. Thommessen Kristiania, fiskerikonsulent Dahl Bergen og grosserer Frederiksen Melbo.» | ||
Onsdag 19. juli hadde Haalogaland en lengre reportasje fra utstillingens skogavdeling, som blant annet forteller om [[Maalselvens planteskole]]s kasser med gran, furu og lerketre-planter, men også [[Helgelands skogselskap]]s pene utstilling og skogplanter Helgesen fra Målselv sine nåletrær på kartong. Alle disse tre ble da også sølvmedaljer til del. Konklusjonen ble at «utstillingen på flere områder viser at Nord-Norge er lenger fremme enn de langt fleste aner». | |||
22. juli rapporterte signaturen I.L. i Haalogaland fra utstillingen. Han betegnet utstillingen som et betydelig framskritt for Nord-Norge, især når man målte den etter framgangen fra [[Tromsø-utstillingen 1894]]. Den store tilstrømningen fra bygdene var et tegn på at folk ville se og lære; ta inntrykkene med hjem, som igjen ville gi impulser og virke til tiltak på så mange områder. I forhold til skogbruk sa han seg helt enig med forstmann Helgesen om at Nord-Norge og ikke minst Tromsø amt igjen kunne bli et skogland, om folk tok til vett og startet skogplanting i stor skala. Han viste til distriktslege Borchgrevink, som for 25 år siden hadde begynt å plante i hagen på Ibestad og vist at det går an å få [[gran]], [[furu]], [[lerk]], [[lønn]] og mange andre slag til å vokse og trives her. Så sammenlignet han husflidsutstillingen med hva han hadde sett på andre kanter av landet der husfliden har dype røtter. Her i nord var man for lærlinger å regne. Men at det var mye pent å se på, benektet han slett ikke, i det han trakk fram den vakre samlingen av vevnad gjort av Pernilla Vik, Kvæfjord og det åklevevde veggteppet som frk Saugestad, lærerinna fra Ibestad stilte ut. Imidlertid savnet han mer husflid gjort av menn, hvorpå han nevner Lars Kinsarviks vakre og rikholdige samlinger. | |||
Haalogaland gjorde bruk av mer «profesjonelle» folk til å lage reportasjer fra utstillingen enn det Harstad Tidende gjorde. 26. juli var det en vektig betraktning om landbrukets stilling i regionen, skrevet av landbrukseksperten [[Olav Kokk]], som antagelig var her i følget med Selskapet for Norges Vel. Kokk visste å fortelle at ved neste korsvei så ville nok alle forstå stiftsamtmandens ord i åpningstalen om at landbruket var stiftets viktigste næringsvei. Avisas egen reporter berømmet brigademusikken, som tross at de var få, klarte å holde musikken i gang hele dagene. Det holdt humøret oppe hos folk, som ellers slet med gråvær og regn. | |||
29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som [[Aftenposten]] hadde hatt med [[Gudbrand Tandberg|landbruksdirektør Tandberg]] om utstillingen. | |||
== Fe-sjået == | |||
Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten. | Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten. | ||
Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som Forsvaret den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra Kasfjord, Vaagen, Utstrand og Sørdalen kvegavlsforening i Bardu fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, Vika, Elias Weltzien-Holst, Sama, Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og Søren Normann, Røkenes 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og Kvæfjord | Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som [[6. Divisjon|Forsvaret]] den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra [[Kasfjord]], Vaagen, Utstrand og [[Sørdalen kvegavlsforening]] i [[Bardu]] fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, [[Vika]], [[Elias Weltzien-Holst]], [[Sama]], Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og [[Søren Normann]], [[Røkenes]] 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og [[Kvæfjord kvegavlsforening]]er sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og [[Anna Kaarbø|fru Rikard Kaarbø]] fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge. | ||
Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21. | Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21. | ||
Medaljører | |||
Medaljene ble ikke delt ut med en gang. De premierte ble tildelt diplomer for gull-, sølv- eller bronsemedalje, og formodentlig fikk de tilsendt medaljene når de var preget, etter utstillingen. Selve medaljen | == Medaljører == | ||
Medaljene ble ikke delt ut med en gang. De premierte ble tildelt diplomer for gull-, sølv- eller bronsemedalje, og formodentlig fikk de tilsendt medaljene når de var preget, etter utstillingen. Selve medaljen krever noen ekstra kommentarer. På samme måte som utstillingen ville framheve det moderne og utviklede næringslivet i landsdelen, bærer medaljen fram datidens moderne stilretninger. Den er ikke et vanlig produkt fra samtidens medaljegravører. Forsiden av medaljen har et forenklet vikingskip med «FREMGANG» preget langs skipet, midt i feltet, og store massive bokstaver i teksten rundt. Baksiden ligner nærmest et vikingskjold, med tydelige ornamenter. Det er ikke helt klarlagt hvor medaljen er preget. I protokollene etter firmaet H. Rui i [[Trondheim]] finnes en medalje oppført under [[1912]], som passer til belønningsmedaljen fra Harstad. [[Josef Smedja]] står det i margen, og det virker sannsynlig at det er han som er kunstneren bak medaljen. | |||
Fra premielistene finner vi at bare fem ble tildelt gullmedalje. Hele 50 ble tildelt sølvmedalje og 79 bronsemedalje. Medaljen er sjelden, men prisvinnerne var nok mer glad for å eie medaljen, enn dagens medaljesamlere. | Fra premielistene finner vi at bare fem ble tildelt gullmedalje. Hele 50 ble tildelt sølvmedalje og 79 bronsemedalje. Medaljen er sjelden, men prisvinnerne var nok mer glad for å eie medaljen, enn dagens medaljesamlere. | ||
De første bedømmelsene ble gjort i meieriavdelingen. Her ble det utdelt fem sølvmedaljer hvorav meieriene i Harstad, Kvæfjord og Vefsn fikk hver sin for smør sammen med Bendiks Vik i Kvæfjord og | De første bedømmelsene ble gjort i meieriavdelingen. Her ble det utdelt fem sølvmedaljer hvorav meieriene i Harstad, Kvæfjord og [[Vefsn]] fikk hver sin for smør sammen med [[Bendiks Vik]] i Kvæfjord og «[[Det lappiske barnehjem]]» i [[Rotsundelv]] i [[Nordreisa kommune]]. Ni smørprodusenter og 15 osteprodusenter fikk bronsemedaljer. | ||
Kontorsjef Simon Moe, Harstad hadde levert inn objekt nr. 52 i kategorien Redskaper, maskiner, fartøier og utstyr; «Modell og bilder av patentert skipsdaviter», og ble med det den eneste fra Sør-Troms som fikk tildelt utstillingens gullmedalje. Men i tillegg til de tre forannevnte fikk utstillere fra Harstad-regionen sølvmedaljer innenfor følgende kategorier: | |||
Kontorsjef [[Simon Moe]], Harstad hadde levert inn objekt nr. 52 i kategorien Redskaper, maskiner, fartøier og utstyr; «Modell og bilder av patentert skipsdaviter», og ble med det den eneste fra Sør-Troms som fikk tildelt utstillingens gullmedalje. Men i tillegg til de tre forannevnte fikk utstillere fra Harstad-regionen sølvmedaljer innenfor følgende kategorier: | |||
Brødrene Heide, Fuhr, Trondenes for bygkorn | *'''Produkter av og for landbruget'''. | ||
Jakob Johansen Vaskin, Trondenes for korn fra 1909 | *Brødrene Heide, Fuhr, Trondenes for bygkorn | ||
Nils Kristoffersen Akerøy, Trondenes for bygkorn | *Jakob Johansen Vaskin, Trondenes for korn fra 1909 | ||
*Nils Kristoffersen Akerøy, Trondenes for bygkorn | |||
Ole Pedersen, Gamnes for plog og spisslede | |||
Hans Andreassen, Tennvassåsen for handvognhjul | *'''Maskiner og redskaper for landbruget og dets binæringer'''. | ||
Peder Olsen, Tømmeråsen for styrslede (spisslede) | *Ole Pedersen, Gamnes for plog og spisslede | ||
Aron Arnesen, Gamnes for høyvogn med grind og 1 trillebår | *Hans Andreassen, Tennvassåsen for handvognhjul | ||
*Peder Olsen, Tømmeråsen for styrslede (spisslede) | |||
Fru Marie Mikkelsen for hermetiske grønnsaker, bær og syltetøy | *Aron Arnesen, Gamnes for høyvogn med grind og 1 trillebår | ||
Fru Wibe Bjørnsen, Gausvik for rabarbravin fra 1908, 1909 og 1911 | |||
Fru Emilie Lund, Bjarkøy for stikkelsbærvin | '''Havebrug, herunder bærvine og safter'''. | ||
Fru Haslerud, Harstad for rød ripsvin fra 1909 | *Fru Marie Mikkelsen for hermetiske grønnsaker, bær og syltetøy | ||
*Fru Wibe Bjørnsen, Gausvik for rabarbravin fra 1908, 1909 og 1911 | |||
Nordlands forenede uldvarefabriker for tøy, tepper og garn | *Fru Emilie Lund, Bjarkøy for stikkelsbærvin | ||
*Fru Haslerud, Harstad for rød ripsvin fra 1909 | |||
Ole Tømmerås, Trondenes for en utskåret stol | |||
Blikkenslager Kristoffersen, Harstad for blikkenslagerarbeider | '''Industri''' ble det og en sølvmedalje, | ||
Fotograf Rasmussen, Ibestad for fotografier | *[[Nordlands forenede uldvarefabriker]] for tøy, tepper og garn | ||
Wikens garveri, Trondenes for lær | |||
P. Sumstad, Harstad for bakervarer | '''Håndverksfag''' | ||
*Ole Tømmerås, Trondenes for en utskåret stol | |||
Kontorsjef Simon Moe, Harstad for modeller og bilder av skipsdaviter | *Blikkenslager Kristoffersen, Harstad for blikkenslagerarbeider | ||
*Fotograf Rasmussen, Ibestad for fotografier | |||
*Wikens garveri, Trondenes for lær | |||
*P. Sumstad, Harstad for bakervarer | |||
'''Redskaper, maskiner, fartøier og udstyr''' ble det altså gull til | |||
*Kontorsjef Simon Moe, Harstad for modeller og bilder av skipsdaviter | |||
Sølvmedaljer ble tildelt | Sølvmedaljer ble tildelt | ||
Hans M. Jenssen, Gangsås for fangstbåt | *[[Hans M. Jenssen]], Gangsås for fangstbåt | ||
Harstad mek. Verksted | *[[Harstad mek. Verksted]] for motorbåt | ||
Harstad skipsverft, Harstadhamn for skipsmodeller og fotografier | *Harstad skipsverft, [[Harstadhamn]] for skipsmodeller og fotografier | ||
Johan Markussen, Seljestad fikk bronse for klaverbygd spissbåt (omtalt i HT 18/3 2016) | |||
Som forventet ble det og en del sølv i kategorien Fiskeprodukter | *[[Johan Markussen]], [[Seljestad]] fikk bronse for klaverbygd spissbåt (omtalt i HT 18/3 2016) | ||
Bertheus Nilsen, Harstad for sild. | Som forventet ble det og en del sølv i kategorien '''Fiskeprodukter''' | ||
P. E. Pedersen, Kilbotn | *Bertheus J. Nilsen, Harstad for sild. | ||
A/S Senjens olje- og kraftfoderfabrik, Harstad | *P. E. Pedersen, Kilbotn for tørrfisk. | ||
Lorentz L. Heløe, Bjarkøy for klippfisk. | *A/S Senjens olje- og kraftfoderfabrik, Harstad for sildemel og sildolje. | ||
28. mars 1912 startet bakermester Sumstad med å benytte seg av sin sølvmedalje fra Harstadutstillingen 1911 – ved å nevne medaljen i | *Lorentz L. Heløe, Bjarkøy for klippfisk. | ||
28. mars 1912 startet bakermester Sumstad med å benytte seg av sin sølvmedalje fra Harstadutstillingen 1911 – ved å nevne medaljen i annonsene sine i Haalogaland. | |||
P. Aas`s redskapsverksted gjorde bruk av same taktikk i sin annonse i Haalogaland fra 25. mai 1912. Der gjaldt det å vise at deres harver og ploger var gode, ja, så bra var de at de ble belønnet med sølvmedalje på Harstadutstillingen 1911. | P. Aas`s redskapsverksted gjorde bruk av same taktikk i sin annonse i Haalogaland fra 25. mai 1912. Der gjaldt det å vise at deres harver og ploger var gode, ja, så bra var de at de ble belønnet med sølvmedalje på Harstadutstillingen 1911. | ||
Blikkenslager Kristoffersen, gjorde også bruk av sin sølvmedalje, visstnok til opp under 1960-åra. | Blikkenslager Kristoffersen, gjorde også bruk av sin sølvmedalje, visstnok til opp under 1960-åra. | ||
Fiskeskøytekonkurransen | |||
kl. 1900 torsdag 13. juli sto folk som «sild i tønne» på Hamnneset, kaiene og hustak for å få med seg den bebudede «armadaen» som skulle komme inn på Harstads indre havn. I følge Harstad Tidende kom mellom 70 og 90 skøyter fra Andøya «koglende og pustende» i god orden; tre og tre i bredden, pyntet med lauv på rekker og rigg. De ble hilst med dynamitt-salutt fra utstillingsplassen. De var modeller på den nye tid og ble hyllet som helter. Selskapet for Norges Vel hadde møte om landbruket ved amtsagronom Harald Giæver på Bethel den kvelden, men da Andøy-flåten stevnet inn på havna strømmet møtedeltakerne ut for å bivåne det særegne skuespillet. | == Fiskeskøytekonkurransen == | ||
Lørdag 15. juli var det duket for «Skøite-konkurrance». Her gjaldt det tidsmessig og renslig stell ombord i motoriserte fiskebåter. De ble bedømt av fiskeriinspektør Johnsen, disponent Helge Hallesen, motorprodusent Isidor Nilsen, Trondheim og ingeniør Mellbach. Fiskeridepartementet sviktet utstillingen ved at det ikke ble gitt tilskudd til denne delen av arrangementet, men utstillingskomiteen organiserte det til alles tilfredshet: | kl. 1900 torsdag 13. juli sto folk som «sild i tønne» på Hamnneset, kaiene og hustak for å få med seg den bebudede «armadaen» som skulle komme inn på Harstads indre havn. I følge Harstad Tidende kom mellom 70 og 90 skøyter fra [[Andøya]] «koglende og pustende» i god orden; tre og tre i bredden, pyntet med lauv på rekker og rigg. De ble hilst med dynamitt-salutt fra utstillingsplassen. De var modeller på den nye tid og ble hyllet som helter. Selskapet for Norges Vel hadde møte om landbruket ved amtsagronom Harald Giæver på Bethel den kvelden, men da Andøy-flåten stevnet inn på havna strømmet møtedeltakerne ut for å bivåne det særegne skuespillet. | ||
1. «Jæv» tilhørende Georg Lorntzen, Andenæs fikk utstillingens premie; et gullur verd kr 100,-. | |||
2. «Demokraten» tilhørende Hillmar Sellevold, Dverberg fikk Nora smørfabriks premie; et veggur | Lørdag 15. juli var det duket for «Skøite-konkurrance». Her gjaldt det tidsmessig og renslig stell ombord i motoriserte fiskebåter. De ble bedømt av fiskeriinspektør Johnsen, disponent [[Helge Hallesen]], motorprodusent [[Isidor Nilsen]], Trondheim og ingeniør Mellbach. Fiskeridepartementet sviktet utstillingen ved at det ikke ble gitt tilskudd til denne delen av arrangementet, men utstillingskomiteen organiserte det til alles tilfredshet: | ||
3. «Von» tilhørende Enok Lorntzen, Fiskenes | 1. «Jæv» tilhørende Georg Lorntzen, [[Andenæs]] fikk utstillingens premie; et gullur verd kr 100,-. | ||
2. «Demokraten» tilhørende Hillmar Sellevold, [[Dverberg]] fikk Nora smørfabriks premie; et veggur verd kr 50,-. | |||
Det var «Høvedsmandslaget» på Andenes som hadde invitert seg selv til utstillingen og slik tatt initiativet til at konkurransen kunne avholdes. Laget sendte en stor takk til utstillingskomiteen for «den staselige oppmerksomhet» de var blitt til del under utstillingen. | 3. «Von» tilhørende Enok Lorntzen, [[Fiskenes]] fikk Haalogaland dampskibsselskabs premie; et servise verd kr 20,-. | ||
Større og mindre begivenheter | |||
Det var «Høvedsmandslaget» på [[Andenes]] som hadde invitert seg selv til utstillingen og slik tatt initiativet til at konkurransen kunne avholdes. Laget sendte en stor takk til utstillingskomiteen for «den staselige oppmerksomhet» de var blitt til del under utstillingen. | |||
== Større og mindre begivenheter == | |||
En lærer i «Grøsnes kreds i Ibbestad herred» fikk skyss med en av bygdas fiskere for å frakte seg og elevene til Harstadutstillingen, slik at de kunne få sett alt som interesserte dem. «(…) til glæde og gavn for de smaa, og følgeværdigt exempel for andre», fortalte Harstad Tidendes reporter. Et par dager senere fortalte Haalogaland at torsdag og fredag fikk alle skolebarn fra distriktet gratis adgang til utstillingen når de kom sammen med læreren. | En lærer i «Grøsnes kreds i Ibbestad herred» fikk skyss med en av bygdas fiskere for å frakte seg og elevene til Harstadutstillingen, slik at de kunne få sett alt som interesserte dem. «(…) til glæde og gavn for de smaa, og følgeværdigt exempel for andre», fortalte Harstad Tidendes reporter. Et par dager senere fortalte Haalogaland at torsdag og fredag fikk alle skolebarn fra distriktet gratis adgang til utstillingen når de kom sammen med læreren. | ||
Til og med lørdag 15. juli var det solgt ca. 30.000 billetter, inkludert partoutkortene. Den helga ble besøket ekstraordinært stort. Det kom «ekstraskip» fra Bodø, Narvik, Svolvær, Tromsø og Vesterålen. «Saamange folk som igaar, har der vist aldrig været i Harstad før, og der var ogsaa rigtig feststemning i byen.» Indre del av havna lignet en skog; det var mast i rigg og omvendt, hvor man så, meldte Harstad Tidende 17. juli. | |||
Til og med lørdag 15. juli var det solgt ca. 30.000 billetter, inkludert partoutkortene. Den helga ble besøket ekstraordinært stort. Det kom «ekstraskip» fra [[Bodø]], [[Narvik]], [[Svolvær]], Tromsø og [[Vesterålen]]. «Saamange folk som igaar, har der vist aldrig været i Harstad før, og der var ogsaa rigtig feststemning i byen.» Indre del av havna lignet en skog; det var mast i rigg og omvendt, hvor man så, meldte Harstad Tidende 17. juli. | |||
Cirkus Varietè annonserte med stor galla-premiereforestilling 8. juli. Seinere kom [[Cirkus Stjernen]] med sin «store forestilling med Optræden av alle Artister samt Cyklekamp.» | |||
En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene. | En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene. | ||
Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i Kiel i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller Tangens mek.`s omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om. | Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i [[Kiel]] i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller Tangens mek.`s omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om. | ||
Utenbys reklame og omtale | |||
== Utenbys reklame og omtale == | |||
Aviser «fra hele landet» skrev om Harstad og utstillingen. «Et heldigere Sted for en udstilling hernord tør vanskelig være at finde. Harstad ligger som bekjendt centralt til, og er med sine naturskjønne Omgivelser et av de Skjønneste steder.» Og; de vakre bygningene i italiensk renessanse ligger som hvite slott på det maleriske Hamnneset, sa Tromsøposten. Adresseavisen fortalte om advokat Hanssen og meieribestyrer Nordmo som fikk til en utstilling for hele Nord-Norge, med bidrag fra landsomfattende organisasjoner og offentlige organer. Især advokat Hanssens innsats betones for sin kontakt med fremtredende organer. Utstillingen ville bli et talende vitnesbyrd om de framskritt Nord-Norge har gjort, og den formidable foretaksomhet som landets yngste by har påtatt seg for å få det hele i stand. Etter åpninga 8. juli lot avisa trykke et førstesideoppslag over 5 spalter der det gis begeistrede uttrykk for gode objekt og utstillere. Fiskeriavdelingen er stor og imponerende: «Ishavsfartøier, almindleige fiskeskøiter, skyssbaater, fiskebaater, doryer, osv». Alle med motorer, i tillegg de mange motorene som ellers var å se på utstillingen, sammen med alle mulige slag «fiskefortrindligheder». Avisa gjenga og to omfattende telegram fra Harstad, avsendt henholdsvis kl. 1000 og 1400: Om skodde og regn, og usikkerhet om forberedelsene ville bli ferdig til kl. 1200, samt store deler av stiftsamtmann Strøms åpningstale og oberstløytnant C. Møllers hyldningssang framført av Harstad Mandssangforening. Telegram to avsluttet med «Harstad præsenterer sig i dag i sin fordelaktigste skikkelse. Borgerne har stelt og malt sine huse og alle flag er gaat til tops». Avisa forteller og om at Nordland forenede ullvarefabrikks, og smørfabrikken Noras montre var malt av Henrik Backer, og vi kan tilføye at logoen for utstillingen (plakaten) var lagt av samme kunstner. Adressas reporter var i dert hele våken for alle utstilleres objekter, også Trondheimsbaserte firma, så som Isidor Nielsens mek. Verksted sine motorer, (Isidor var en eldre bror av Ejnar S. Nielsen, som året etter etablerte verkstedet sitt i Samasjøen, etter først å ha startet opp på Larsneset). Alf Bjerckes monter får også ros, sammen med Norsk husflidsforenings smakfulle og store utstilling, uten at han heller ikke glemmer Bolinders motorer. | Aviser «fra hele landet» skrev om Harstad og utstillingen. «Et heldigere Sted for en udstilling hernord tør vanskelig være at finde. Harstad ligger som bekjendt centralt til, og er med sine naturskjønne Omgivelser et av de Skjønneste steder.» Og; de vakre bygningene i italiensk renessanse ligger som hvite slott på det maleriske Hamnneset, sa Tromsøposten. Adresseavisen fortalte om advokat Hanssen og meieribestyrer Nordmo som fikk til en utstilling for hele Nord-Norge, med bidrag fra landsomfattende organisasjoner og offentlige organer. Især advokat Hanssens innsats betones for sin kontakt med fremtredende organer. Utstillingen ville bli et talende vitnesbyrd om de framskritt Nord-Norge har gjort, og den formidable foretaksomhet som landets yngste by har påtatt seg for å få det hele i stand. Etter åpninga 8. juli lot avisa trykke et førstesideoppslag over 5 spalter der det gis begeistrede uttrykk for gode objekt og utstillere. Fiskeriavdelingen er stor og imponerende: «Ishavsfartøier, almindleige fiskeskøiter, skyssbaater, fiskebaater, doryer, osv». Alle med motorer, i tillegg de mange motorene som ellers var å se på utstillingen, sammen med alle mulige slag «fiskefortrindligheder». Avisa gjenga og to omfattende telegram fra Harstad, avsendt henholdsvis kl. 1000 og 1400: Om skodde og regn, og usikkerhet om forberedelsene ville bli ferdig til kl. 1200, samt store deler av stiftsamtmann Strøms åpningstale og oberstløytnant C. Møllers hyldningssang framført av Harstad Mandssangforening. Telegram to avsluttet med «Harstad præsenterer sig i dag i sin fordelaktigste skikkelse. Borgerne har stelt og malt sine huse og alle flag er gaat til tops». Avisa forteller og om at Nordland forenede ullvarefabrikks, og smørfabrikken Noras montre var malt av Henrik Backer, og vi kan tilføye at logoen for utstillingen (plakaten) var lagt av samme kunstner. Adressas reporter var i dert hele våken for alle utstilleres objekter, også Trondheimsbaserte firma, så som Isidor Nielsens mek. Verksted sine motorer, (Isidor var en eldre bror av Ejnar S. Nielsen, som året etter etablerte verkstedet sitt i Samasjøen, etter først å ha startet opp på Larsneset). Alf Bjerckes monter får også ros, sammen med Norsk husflidsforenings smakfulle og store utstilling, uten at han heller ikke glemmer Bolinders motorer. | ||
Om festmiddagen med belevne taler av ordførere, hovedstadsredaktører og andre selebriteter som var servert god mat, vin og kaffe avec heter det: «Man hadde følelsen av å ha vært med på en mer enn alminnelig vellykket fest, som nok lenge ville bli husket i Harstads historie». | Om festmiddagen med belevne taler av ordførere, hovedstadsredaktører og andre selebriteter som var servert god mat, vin og kaffe avec heter det: «Man hadde følelsen av å ha vært med på en mer enn alminnelig vellykket fest, som nok lenge ville bli husket i Harstads historie». | ||