Haug kirke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Som hovedkirke og sete for Eiker sogneprestembete, har Haug kirke vært både et åndelig og administrativt sentrum i bygda opp gjennom tidene. I middelalderen var kirken en betydelig jordeier, samtidig som den hadde økonomiske interesser i laksefisket. I likhet med det øvrige kirkegodset i landet tilfalt Haug kirke Kronen ved reformasjonen og ble seinere solgt til private eiere, og i [[1792]] ble den kjøpt av et interessentskap som besto av en rekke gårdbrukere fra Eiker. Først i [[1856]] fikk kommunen ansvaret for vedlikehold og drift av kirkebygningen.

Haug kirke er en alminnelig korskirke, som kjennetegnes av det massive og kraftige tårnet. Dette var tidligere utsmykket med et par korslagte jernnøkler over inngangen, og Riksantikvarens undersøkelser har avslørt at det tidligere har vært malt korslagte nøkler høyt oppe på tårnet. Et annet karakteristisk trekk ved kirkebygningen, er det private gravkammeret ved tårnfoten, som ble oppført av [[Jørgen von Cappelen]] i [[1771]]. På kirkegården finnes mange gamle og interessante gravmonumenter, og i kirkeveggen er det en minneplate over bygdas Eidsvoldsmenn. Foran inngangen er det reist et monument over dem som falt under krigen. I nyere tid er det bygd et bårekapell like ved kirken, og i 197? sto Haug menighetssenter ferdig og har siden vært flittig brukt i menighetsarbeidet.  

Som hovedkilde om kirkens historie er brukt Ole G. Mosengs framstilling i «Eikers historie» bind 2 (1994), s. 20ff, mens opplysninger om inventaret i stor grad er hentet fra heftet «Haug kirke, Eiker» av Arne T. Wisløff. Dette er supplert med opplysninger fra Nils Johnsens «Eker» (1914).