Haugen (Bykle gnr 4/5): Forskjell mellom sideversjoner

m
Retting etter Ingebjørg Trydal
mIngen redigeringsforklaring
m (Retting etter Ingebjørg Trydal)
Linje 49: Linje 49:
<onlyinclude>Då Gro Hallvardsdotter gifte seg, var ho tenestejente einkvarstad i [[Trydal (grend)|Trydal]]. Her fører me henne opp med etternamn [[Oddeskar (Valle gnr 27/8)|Oddeskar]] avdi foreldra hennes budde på den plassen, gnr 27, bnr 8. Dei heitte Hallvard Olavsson Mule og Tone Olavsdotter, og kom frå [[Skafså]] til Valle ca 1843 (jfr ''Valle'' VI, 65). Olav, bror åt Gro, budde i [[Sollid (Bykle gnr 13/38)|Sollid]], gnr 13, bnr 38, og er omtala der.  
<onlyinclude>Då Gro Hallvardsdotter gifte seg, var ho tenestejente einkvarstad i [[Trydal (grend)|Trydal]]. Her fører me henne opp med etternamn [[Oddeskar (Valle gnr 27/8)|Oddeskar]] avdi foreldra hennes budde på den plassen, gnr 27, bnr 8. Dei heitte Hallvard Olavsson Mule og Tone Olavsdotter, og kom frå [[Skafså]] til Valle ca 1843 (jfr ''Valle'' VI, 65). Olav, bror åt Gro, budde i [[Sollid (Bykle gnr 13/38)|Sollid]], gnr 13, bnr 38, og er omtala der.  


Ånund og Gro døypte dei to eldste borna frå Vatnedalen, Ånund vert då kalla bruksmann, og har vel vore medbrukar hjå faren. I 1870 tykkjest dei ha vore busetar i Hoslemo, men i 1872 og 1874 var dei attende i Vatnedalen, og Ånund vert då kalla «[[husmann]]». Me trur helst at han då hadde fått feste på Haugen, men at plassen endå ikkje var klar til innflytjing. Men det vart han nok like etter, for i [[folketeljinga frå 1875]] finn me familien som husmannsfolk i Haugen, og sidan vart dei verande her.  
Ånund og Gro døypte dei to eldste borna i Vatnedalen, Ånund vert då kalla bruksmann, og har vel vore medbrukar hjå faren. I 1870 tykkjest dei ha vore busetar i Hoslemo, men i 1872 og 1874 var dei attende i Vatnedalen, og Ånund vert då kalla «[[husmann]]». Me trur helst at han då hadde fått feste på Haugen, men at plassen endå ikkje var klar til innflytjing. Men det vart han nok like etter, for i [[folketeljinga frå 1875]] finn me familien som husmannsfolk i Haugen, og sidan vart dei verande her.  
</onlyinclude>
</onlyinclude>
Kreturhaldet på plassen i 1875 var 2 kyr og 2 ungnaut, 8 sauer og lam, 12 geiter og kje. Sånaden same året var eit kvartel bygg og 1 tunne [[jordeple]].  
Kreturhaldet på plassen i 1875 var 2 kyr og 2 ungnaut, 8 sauer og lam, 12 geiter og kje. Sånaden same året var eit kvartel bygg og 1 tunne [[jordeple]].