Skribenter
3 958
redigeringer
(15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Namn== | ==Namn== | ||
Namnet Hauggrend kjem av namnet til den eldste garden i grenda som er ''Haugane''. Haugann eller haugane er fleirtal av haug. Vatnet her i grenda heitte før ''Foldsæ'', det tyder vatnet som breier seg ut/det breie vatnet. Det heitte det i 1595 då ''[[Jens Nilssøn|Biskop Nilssøn]]'' på visitasferd skreiv Faansøe/Fonsøe. I eit skøyte frå 1831 står det så Skræevand og dette vert nytta sidan, skrive varierande som Skræi-vatnet og Skrede-vatn mellom anna. Folk i grenda nyttar nemninga Skredevatn med stum d. Mellom 1595 og 1831 har ein altså gått burt frå det gamle namnet Foldsæ og gjeve vatnet namn i samsvar med gardane på vestsida av vatnet, Skræi/Skrede, meir i samsvar med den tids tankegang. Elva som renn ut av Skredevatn og ned i [[Vråvatn]] heiter framleis i 2017 [[ | Namnet Hauggrend kjem av namnet til den eldste garden i grenda som er ''Haugane''. Haugann eller haugane er fleirtal av haug. Vatnet her i grenda heitte før ''Foldsæ'', det tyder vatnet som breier seg ut/det breie vatnet. Det heitte det i 1595 då ''[[Jens Nilssøn|Biskop Nilssøn]]'' på visitasferd skreiv Faansøe/Fonsøe. I eit skøyte frå 1831 står det så Skræevand og dette vert nytta sidan, skrive varierande som Skræi-vatnet og Skrede-vatn mellom anna. Folk i grenda nyttar nemninga Skredevatn med stum d. Mellom 1595 og 1831 har ein altså gått burt frå det gamle namnet Foldsæ og gjeve vatnet namn i samsvar med gardane på vestsida av vatnet, Skræi/Skrede, meir i samsvar med den tids tankegang. Elva som renn ut av Skredevatn og ned i [[Vråvatn]] heiter framleis i 2017 [[Bandakslivegen|Foldsæ elv]] og brua over denne heiter [[Bandakslivegen|Folseth bru]]. Ei skrede er statisk, resultat av eit skred, der er det ofte rydda gardar på grunn av god jord. Eit skred er dynamisk, eit buldrande ras. Å kalle dette rolege vatnet for Skredvatn slik det i 2017 vert gjort av kartverket er historielaust mildast talt. | ||
''[[Foldsæ|Garden Foldsæ]]'' ligg høgt oppe i lia, har ingen tilknyting til vatnet. I 1838 vart namnet skrive Folsæt. Den ligg på eit stort relativt flatt område i ei elles bratt | ''[[Foldsæ|Garden Foldsæ]]'' ligg høgt oppe i lia, har ingen tilknyting til vatnet. I matrikkelen 1838 vart namnet skrive Folsæt. Den ligg på eit stort relativt flatt område i ei elles bratt li, eit sete, altså eit namn i samsvar med staden når det vert skrive slik. John Aadnesen Folsæth skreiv som eigar av garden namnet med -sæth. Garden har hatt mange ulike eigarar i meir eller mindre vanskelege periodar, og namnet vart etter kvart forenkla/forvanska og berre skrive som Folsæ. Utan -th på slutten vart det lett eit namn satt i samband med namnet Folsæ på vatnet, - det breie vatnet, når ein ikkje kjenner soga for båe. Namnet på garden er altså etter dette eigentleg Folsæ med stum/manglande -th og har ikkje noko med vatnet å gjere. | ||
==Tidleg soge== | ==Tidleg soge== | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
==Samferdsel== | ==Samferdsel== | ||
Det har alltid vore ein ferdaveg gjennom Hauggrend. Den eldste var ein rideveg som kom frå [[Bandaksli]] og gjekk gjennom tunet på Haugane og vidare til [[Veum]] i syd. Frå Haugane gjekk det og ein rideveg over heia og ned til [[Vråliosen]]. Det er desse vegane biskop Nilssøn fortel så detaljera om frå si visitasferd i 1595. Haugane var då eit knutepunkt, og her var i 1679 den eldste ''skysskaffarstasjonen'' i Hauggrend. I 1831 gjekk ikkje vegen oppom den gamle garden, men var lagt lågare ned i bakken slik at ein slapp ein del bakkar. Då var garden Nedre Haugane kome til og der var ei stund skysshaldarstasjon. Båe desse gamle vegane er tydeleg å sjå i 2017. Omkring 1905 vart det laga ein enno meir «brukarvenleg» veg enno litt lågare i lendet, og det er om lag den traseen som no er fylkesveg. I denne samanhengen vart det bygd to praktfulle steinkvelvbruer i grenda; ''[[Berge Bru]]'' og ''[[Leirfall Bru]]''. Då vart det skipa til ein skysshaldarstasjon på [[Rindebakken]]. Til å brønne hestane vart det satt opp eit drikkekar i tilhoggen stein ved Grjotbekk/[[Sagåa]] like nord for sjølve grenda. Båe bruene er på plass i 2017, ''brønnbalet ved Sagåa'' vart flytta til [[Fyresdal Bygdemuseum]] på grunn av utviding av fylkesvegen. Avstandsmerker vart det satt opp ein del stader, mellom anna her i Hauggrend. Så lenge båttrafikken på [[Telemarkskanalen]] var i drift gjekk så og seie all transport av post, varer og personar på denne vegen til og frå [[Bandaksli]]. [[Fyresdal Kommunale Bilrute| Fyresdal Automobillag]], som vart etablert allereie i 1909, køyrde lenge den einaste ruta si frå [[Folkestadbyen]] til Bandaksli. Her i grenda var det lenge tale om ''Nyveg'' eller og om ''Postvegen'' men framom alt var ''Bandakslivegen'' eit begrep som heldt seg lenge etter at trafikken til og frå Bandaksli opphørte. | Det har alltid vore ein ferdaveg gjennom Hauggrend. Den eldste var ein rideveg som kom frå [[Bandaksli]] og gjekk gjennom tunet på Haugane og vidare til [[Veum]] i syd. Frå Haugane gjekk det og ein rideveg over heia og ned til [[Vråliosen]]. Det er desse vegane biskop Nilssøn fortel så detaljera om frå si visitasferd i 1595. Haugane var då eit knutepunkt, og her var i 1679 den eldste ''skysskaffarstasjonen'' i Hauggrend. I 1831 gjekk ikkje vegen oppom den gamle garden, men var lagt lågare ned i bakken slik at ein slapp ein del bakkar. Då var garden Nedre Haugane kome til og der var ei stund skysshaldarstasjon. Båe desse gamle vegane er tydeleg å sjå i 2017. Omkring 1905 vart det laga ein enno meir «brukarvenleg» veg enno litt lågare i lendet, og det er om lag den traseen som no er fylkesveg. I denne samanhengen vart det bygd to praktfulle steinkvelvbruer i grenda; ''[[Bandakslivegen|Berge Bru]]'' og ''[[Bandakslivegen|Leirfall Bru]]''. Då vart det skipa til ein skysshaldarstasjon på [[Rindebakken]]. Til å brønne hestane vart det satt opp eit drikkekar i tilhoggen stein ved Grjotbekk/[[Sagåa]] like nord for sjølve grenda. Båe bruene er på plass i 2017, ''brønnbalet ved Sagåa'' vart flytta til [[Fyresdal Bygdemuseum]] på grunn av utviding av fylkesvegen. Avstandsmerker vart det satt opp ein del stader, mellom anna her i Hauggrend. Så lenge båttrafikken på [[Telemarkskanalen]] var i drift gjekk så og seie all transport av post, varer og personar på denne vegen til og frå [[Bandaksli]]. [[Fyresdal Kommunale Bilrute| Fyresdal Automobillag]], som vart etablert allereie i 1909, køyrde lenge den einaste ruta si frå [[Folkestadbyen]] til Bandaksli. Her i grenda var det lenge tale om ''Nyveg'' eller og om ''Postvegen'' men framom alt var ''Bandakslivegen'' eit begrep som heldt seg lenge etter at trafikken til og frå Bandaksli opphørte. | ||
==Skulesoge== | ==Skulesoge== | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
# [[Saamund Bergland (1881-1978)]] Politikar, stortingsmann og riksrevisor. | # [[Saamund Bergland (1881-1978)]] Politikar, stortingsmann og riksrevisor. | ||
# [[Torgeir Vraa|Torgeir Wraa (1868-1934)]] Avismann og stortingsmann. Drammen. | # [[Torgeir Vraa|Torgeir Wraa (1868-1934)]] Avismann og stortingsmann. Drammen. | ||
# [[Olav | # [[Olav Knutson Bergland]] (1888-1966) Småbrukar og sagmeister på Skreosen. | ||
# [[Jon Ånison Folsæ|Jon Ånison Folsæ(th) (1824-1882)]] Gardbrukar og predikant | # [[Jon Ånison Folsæ|Jon Ånison Folsæ(th) (1824-1882)]] Gardbrukar og predikant | ||
# [[Torleiv Midtgarden (1914-1997) | # [[Torleiv Gunnarson Midtgarden]] (1914-1997) Gardbrukar og framhaldskulelærar. | ||
# [[Olav Momrak (1868-1944)]] Gardbrukar og predikant. | # [[Olav Momrak (1868-1944)]] Gardbrukar og predikant. | ||
# [[Olav Lid (1913-1973)]] Skulestyrar på Foldsæ Landbruksskule. | # [[Olav Lid (1913-1973)]] Skulestyrar på Foldsæ Landbruksskule. | ||
Linje 45: | Linje 45: | ||
# [[Dagne Tveiten|Dagne Tveiten (1907-1988)]] Oppsynskvinne Norsk Folkemuseum og tradisjonsformidlar. | # [[Dagne Tveiten|Dagne Tveiten (1907-1988)]] Oppsynskvinne Norsk Folkemuseum og tradisjonsformidlar. | ||
# [[Signe Tveiten| Signe Tveiten (1906-1995)]] Tradisjonsformidlar og utviklar i veving. | # [[Signe Tveiten| Signe Tveiten (1906-1995)]] Tradisjonsformidlar og utviklar i veving. | ||
# [[Signe Kjetilsdotter Berge (1891-1969)]] Husmor på Foldsæ Landbruksskule. | |||
# [[Olav Pålsson Vollen Søberg]] (1840-1927) Husmann. | |||
==Biletgalleri== | ==Biletgalleri== | ||
Linje 59: | Linje 61: | ||
Foldsæ oversikt.jpg|Foldsæ gard ca. 1990 | Foldsæ oversikt.jpg|Foldsæ gard ca. 1990 | ||
Fossumsanden camp..jpg|Fossumsanden camping | Fossumsanden camp..jpg|Fossumsanden camping | ||
Haugland butikken.jpg|Haugland med bustad og butikk | Haugland butikken.jpg|Haugland med bustad og butikk | ||
Bergesbua i Hauggrend .jpg | Bergesbua/Filialen ved bygdevegen. Moen og Fossum ved vatnet, Berge oppe i bakken | |||
Verkstaden Halvard 010.JPG|Halvards Verkstad | Verkstaden Halvard 010.JPG|Halvards Verkstad | ||
Hauggrend Landhandel.JPG|Hauggrend Landhandel</gallery> | Hauggrend Landhandel.JPG|Hauggrend Landhandel</gallery> | ||
Linje 67: | Linje 69: | ||
* Marvik, Steinar. ''Fyresdal. Gards- og ættesoge''. Fyresdal kommune 1992. | * Marvik, Steinar. ''Fyresdal. Gards- og ættesoge''. Fyresdal kommune 1992. | ||
* ''Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Ei utskrift datera Kristiania 1885. | * ''Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Ei utskrift datera Kristiania 1885. | ||
* Taraldlien, Bendik. ''Fyresdal. Med bilæte''. Fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania. | * [[Taraldlien, Bendik]]. ''Fyresdal. Med bilæte''. Fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania. | ||
* ''Skulen i Fyresdal i 250 år 1739 – 1989''. Fyresdal skulestyre 1989. | * ''Skulen i Fyresdal i 250 år 1739 – 1989''. Fyresdal skulestyre 1989. | ||
* ''Foldsæ – gnr.93 bnr. 1 i Fyresdal kommune''. Sjå deg attyvi. Fyresdal Sogelag 2005 | * ''Foldsæ – gnr.93 bnr. 1 i Fyresdal kommune''. Sjå deg attyvi. Fyresdal Sogelag 2005 |