291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | </onlyinclude> {{thumb|Ullern kraftstasjon.jpg|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude> | ||
Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-. | |||
[[Ullern kraftstasjon]] ble bygget sommeren 1911, med [[Francis-turbiner]] fra [[Kværner Brug]] og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske [[AEG]]. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet [[Chr. Aug. Thorne]] ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via [[Hokksund]] til [[Vestfossen]] på østsiden av [[Vestfosselva]]. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til [[Skotselv]] for å knytte [[Skotselv Cellulosefabrik]] til verket, men dette ble aldri | |||
realisert. | |||
Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert [[18. januar]] [[1912]], og de første abonnentene ble knyttet til verket [[1. februar]]. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt [[21. mai]]. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på [[Sundbakken]], samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet [[Hokksund bygningskommune|Haugsund bygningskommune]] seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs [[Storgata (Hokksund)|Storgata]]. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder. | |||
I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]]. | |||
Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket. | |||
I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen. | |||
==Kilder== | |||
* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS) | |||
<br />{{Eiker Leksikon}}<br /> | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1911]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1916]] | |||
[[Kategori:Kraftverk]] | |||
[[Kategori:Hokksund]] | |||
[[Kategori:F1]] | |||