Haugsund Elektricitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Kategorier.
Ingen redigeringsforklaring
m (Kategorier.)
Linje 13: Linje 13:


I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.
I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 25: Linje 24:
[[Kategori:Hokksund]]   
[[Kategori:Hokksund]]   
[[Kategori:Kraftforsyning i Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Kraftforsyning i Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:F1]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer