49 952
redigeringer
(→Haus kommune 1870-1964: satt inn bilde) |
|||
(34 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Haus | '''[[Haus kommune]]''' i [[Hordaland]] ble opprettet i 1838 ut fra [[Haus prestegjeld]]. Det gamle Haus prestegjeld omfattet landskapet på begge sider av [[Sørfjorden]] og [[Veafjorden]] i [[Nordhordland]]. Området omfatta den sydlige og østlige del av [[Osterøy]] og området på fastlandet, fra [[Ytre Arna]] nord for [[Bergen]] til [[Stamnes]] som ligger på høyde med den nordligste del av Osterøy. Navnet kom fra tettstedet [[Haus]]. | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1838, bestod Haus prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland prosti]] i Søndre Bergenhus amt (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn | Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1838, bestod Haus prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland prosti]] i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av [[Haus sokn|Haus hovedsokn]], [[Mjelde sokn]], [[Gjerstad sokn (Hordaland)|Gjerstad sokn]], [[Bruvik sokn]] og [[Stamnes sokn]]. | ||
I 1864 ble Mjelde sokn nedlagt og området lagt under Haus sokn. Samtidig ble den delen av Haus sokn som lå på fastlandet omgjort til det nyopprettede [[Arna]]. Tettstedet og industristedet Ytre Arna med tekstilfabrikken [[Arna Fabrikker | I 1864 ble Mjelde sokn nedlagt og området lagt under Haus sokn. Samtidig ble den delen av Haus sokn som lå på fastlandet omgjort til det nyopprettede [[Arna kommune]]. Tettstedet og industristedet [[Ytre Arna]] med tekstilfabrikken [[Arna Fabrikker]] AS lå i Arna sokn. | ||
Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede Bruvik prestegjeld med Bruvik som hovedsokn. Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som [[ | Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn. Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som [[Bruvik kommune]]. | ||
Ytre Arna ble eget sokn i 1955. | [[Ytre Arna sokn|Ytre Arna]] ble eget sokn i 1955. | ||
Den 1. januar 1964 ble den del av Haus kommune som lå på | Den 1. januar 1964 ble den del av Haus kommune som lå på Osterøy (Haus sokn og Gjerstad sokn) overfort til den nyopprettede [[Osterøy kommune]]. Samtidig ble den del av Haus kommune som lå på fastlandet (Arna sokn og Ytre Arna sokn) omgjort til den nye Arna kommune. | ||
I 1967 ble Arna sokn og Ytre Arna sokn skilt ut og etablert som Arna prestegjeld. | I 1967 ble Arna sokn og Ytre Arna sokn skilt ut og etablert som [[Arna prestegjeld]]. | ||
Den 1.januar 1972 ble Arna kommune nedlagt og området innlemmet som en bydel i [[Bergen]] | Den 1. januar 1972 ble Arna kommune nedlagt og området innlemmet som en bydel i [[Bergen kommune]]. Det samme skjedde med de tidligere kommunene [[Fana kommune|Fana]], [[Laksevåg kommune|Laksevåg]] og [[Åsane kommune|Åsane]]. | ||
== Haus kommune 1870-1964 == | == Haus kommune 1870-1964 == | ||
Haus kommune bestod av Haus sokn, Gjerstad sokn, Arna (Arne / Ådna) sokn og Ytre Arna sokn. Haus sokn lå på begge side av Sørfjorden, på den sydligste del av Osterøy og på fastlandet fra Tunes i vest til | {{thumb|No-nb digibok 2014090808123 0590 1.jpg|Vegen frå Tunes til Trengereid.|"Hordaland fylke 1837-1937" av Sjurseth, Karl (1937)}}Haus kommune bestod fra 1870, etter fraskillelse av de områder som er beskrevet ovenfor, av Haus sokn, Gjerstad sokn, Arna (Arne / Ådna) sokn og Ytre Arna sokn. Haus sokn lå på begge side av [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]], på den sydligste del av [[Osterøy]] og på fastlandet fra [[Tunes]] i vest til [[Trengereid]] i øst. Gjerstad sokn lå i sin helhet på Osterøy, nord for Haus sokn og vest for Bruvik omtrent midt inne på Osterøy. Arna sokn lå i sin helhet på fastlandet syd for Osterøy og vest for fastlandsdelen av Haus. Kommunen grenset i sydvest til Bergen, i vest til Åsane kommune, i nordvest til [[Hamre kommune]], i nord til [[Hosanger kommune]], i øst til Bruvik kommune, i sydøst til [[Samnanger kommune]] og i syd til Fana kommune. | ||
Ådna var den lokale, tradisjonelle uttale av navnet Arna. | ''Ådna'' var den lokale, tradisjonelle uttale av navnet Arna. | ||
== Innbyggerantall i Haus == | == Innbyggerantall i Haus == | ||
*1665: | *1665: 1.900 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964, beregnet av professor Aschehoug). | ||
*1801: | *1801: 2.080 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964). | ||
*1845: | *1845: 3.334 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964). | ||
*1865: | *1865: 4.229 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964). | ||
*1875: | *1875: 4.611 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1890: | *1890: 5.054 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1920: | *1920: 5.396 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1930: | *1930: 5.619 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1946: | *1946: 7.812 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1951: | *1951: 8.902 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
*1964: | *1964: 11.185 personer (Haus kommune 1870-1964). | ||
== Tettstedet Haus (Hausvik) == | == Tettstedet Haus (Hausvik) == | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
== Tettstedet Arna (Indre Arna) == | == Tettstedet Arna (Indre Arna) == | ||
Indre Arna er tettstedet innerst i Arnavågen. Her lå kommuneadministrasjonen i | Indre Arna (på dialekt ''Ådna'') er tettstedet innerst i Arnavågen. Her lå kommuneadministrasjonen i Arna kommune og her ligger Arna stasjon på Vossebanen ([[Bergensbanen]]). | ||
== Tettstedet Ytre Arna == | == Tettstedet Ytre Arna == | ||
Tettstedet og industristedet Ytre Arna utviklet seg rundt tekstilindustrien Arne Fabrikker som fra 1845 ble bygget rundt Blindheimselven. | Tettstedet og industristedet Ytre Arna (på dialekt ''Ytre Ådna'') utviklet seg rundt tekstilindustrien Arne Fabrikker som fra 1845 ble bygget rundt Blindheimselven. | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
Linje 121: | Linje 120: | ||
| kr 2.838,- | | kr 2.838,- | ||
|- | |- | ||
| Haus | | '''Haus''' | ||
| 10.071 (99 %) | | 10.071 (99 %) | ||
| kr 6.116,- | | kr 6.116,- | ||
| kr 3.743,- | | kr 3.743,- | ||
|- | |- | ||
| | | Bruvik | ||
| 5.788 (66 %) | | 5.788 (66 %) | ||
| kr 11.178,- | | kr 11.178,- | ||
Linje 148: | Linje 147: | ||
== Gårder i Haus == | == Gårder i Haus == | ||
I Arna sokn på vestsiden av Arnadalen og Arnavågen: Arna (i bunnen av Arnavågen) – Borgo – Breisteinsli – Espeland – Gaupås – Haugland – Haugo – Haukeland – Kvamme – Lono – Mjeldheim – Rødland – Tångeland - Ytre Arna | I Arna sokn på vestsiden av Arnadalen og Arnavågen: Arna (i bunnen av Arnavågen) – Borgo – Breisteinsli – Espeland – Gaupås – Haugland – Haugo – Haukeland – Kvamme – Lono – Mjeldheim – Rødland – Tångeland - Ytre Arna. | ||
I | I Arna sokn på østsiden av Arnadalen og Arnavågen: Arnatveit – Audland – Bjørndal – Garnes – Li – Minne – Neset – Ramsdal – Seim – Skåldal – Åsheim. | ||
I Haus sokn på | I Haus sokn på fastlandet: Herland – Holo – Risnes – Romslo – Skulstad – Songstad – Takkvam – Trengreid – Trengreiddal – Tunes – Tunestveit – Øyjord. | ||
I | I Haus sokn på Osterøy: Askeland – Blom – Hansdal – Haus – Hausberg – Havrå – Hundhamar – Kaustøl – Kvisti – Mjelde – Rivenes – Rødland – Sundland – Veset – Vikno – Vinås – Votlo – Åsheim. | ||
I Gjerstad sokn på Osterøy: Anntun – Austad – Borgo – Byrkjeland – Espevoll – Fitjo – Foksdal – Gjerstad – Greve – Hakenes – Halland – Hartveit – Hatland – Haugo – Hovdo – Kaldeklauv – Kleiveland – Kleppe – Koppen – Kupo – Litun – Loftås – Lono – Lostad – Mele – Mykjing – Njåstad – Presttun – Revheim – Rongve – Skistad – Skjerping – Skor – Småland – Solbjørg – Tjelland - Tveitarås – Vedo – Vevle – Vevletveit. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Tidligere kommuner]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Vaksdal kommune]] | |||
[[Kategori:Osterøy kommune]] | [[Kategori:Osterøy kommune]] | ||
[[Kategori:Haus]] | |||
{{bm}} |