Hedmarkslaget (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(setter inn bilde) |
(setter inn sitat) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hedmarkslaget teater 1951b.jpg|Kar og «kvinnfolk» fra Hedmarkslaget underholder.|Dagbladet (1951)}} | {{thumb høyre|Hedmarkslaget teater 1951b.jpg|Kar og «kvinnfolk» fra Hedmarkslaget underholder.|Dagbladet (1951)}} | ||
'''[[Hedmarkslaget (Oslo)|Hedmarkslaget]]''' var et av [[innflytterlag]]a i [[Oslo]], grunnlagt i 1927. Foreningen ble seinere medlem av [[By- og Bygdelagsforbundet]]. I likhet med mange av de andre innflytterforeningene skal Hedmarkslaget nærmest ha fungerte som et «ekteskapsbyrå». «Vi klinte og danset», fortalte Karoline Engemoen fra [[Løten]]. Hun var med i laget i [[mellomkrigstida]]. | '''[[Hedmarkslaget (Oslo)|Hedmarkslaget]]''' var et av [[innflytterlag]]a i [[Oslo]], grunnlagt i 1927. Foreningen ble seinere medlem av [[By- og Bygdelagsforbundet]]. I likhet med mange av de andre innflytterforeningene skal Hedmarkslaget nærmest ha fungerte som et «ekteskapsbyrå». «Vi klinte og danset», fortalte Karoline Engemoen fra [[Løten]]. Hun var med i laget i [[mellomkrigstida]]. | ||
16. oktober 1977 markerte laget 50-årsjubileet sitt, og et av høgdepunkta var helt sikkert statsminister [[Odvar Nordli]]s tale. Nordli, som sjøl var oppvokst i [[Stange]], forsvarte i tala si utflytterne, som av og til ble omtalt som «svikere» av dem som ble i bygdene: | |||
{{sitat|De som snakker slikt er helst mennesker som sitter trygt plassert langt borte fra utflytterens virkelighet. De gamle bygdesamfunnene hadde tradisjoner, de hadde kultur. Men de samme samfunnene hadde også de trangbodde husmannsplasser, de gråe drengestuene, underbetalt slit i skogen og mangel på muligheter for ungdom med framdrift og framdriftsplaner. Bygderomantikken fortonet seg annerledes fra storstua på herregården, i Breda Bulls diktning og i alle de store og små Lundejorddikternes øyne enn det ble sett på fra alle som møtte stengte utdanningsmuligheter og arbeidstilbud.[...] Å rese til byen var protesten, var håpet som trengte seg inn i drengestuene hver vår og høst. Byen, for hedemarkingene, var fjern nok til å bære noe av eventyrets forhåpninger i seg. Den var samtidig nær nok til at drømmen var oppnåelig.}} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2012 kl. 09:51
Hedmarkslaget var et av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1927. Foreningen ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. I likhet med mange av de andre innflytterforeningene skal Hedmarkslaget nærmest ha fungerte som et «ekteskapsbyrå». «Vi klinte og danset», fortalte Karoline Engemoen fra Løten. Hun var med i laget i mellomkrigstida.
16. oktober 1977 markerte laget 50-årsjubileet sitt, og et av høgdepunkta var helt sikkert statsminister Odvar Nordlis tale. Nordli, som sjøl var oppvokst i Stange, forsvarte i tala si utflytterne, som av og til ble omtalt som «svikere» av dem som ble i bygdene:
| De som snakker slikt er helst mennesker som sitter trygt plassert langt borte fra utflytterens virkelighet. De gamle bygdesamfunnene hadde tradisjoner, de hadde kultur. Men de samme samfunnene hadde også de trangbodde husmannsplasser, de gråe drengestuene, underbetalt slit i skogen og mangel på muligheter for ungdom med framdrift og framdriftsplaner. Bygderomantikken fortonet seg annerledes fra storstua på herregården, i Breda Bulls diktning og i alle de store og små Lundejorddikternes øyne enn det ble sett på fra alle som møtte stengte utdanningsmuligheter og arbeidstilbud.[...] Å rese til byen var protesten, var håpet som trengte seg inn i drengestuene hver vår og høst. Byen, for hedemarkingene, var fjern nok til å bære noe av eventyrets forhåpninger i seg. Den var samtidig nær nok til at drømmen var oppnåelig. | ||
Kilder og litteratur
- Kjeldstadli, Knut: Den delte byen. Fra 1900 til 1948. Oslo bys historie, bind 4, Oslo 1990, s. 102 og 104.
- Odvar Nordlis tale i Hedemarkslaget den 16. oktober 1977.
|
