Heimevernet: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
mal
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|240px-Coat of Arms of the Norwegian Home Guard svg.png|HV-merket}} '''Heimevernet''' (HV) er i dag ei grein av Forsvaret, etablert kort tid etter [[andre verdsk…)
 
(mal)
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|240px-Coat of Arms of the Norwegian Home Guard svg.png|HV-merket}}
<onlyinclude>{{thumb|240px-Coat of Arms of the Norwegian Home Guard svg.png|HV-merket}}
'''[[Heimevernet]]''' (HV) er i dag ei grein av [[Forsvaret]], etablert kort tid etter [[andre verdskrigen]] og bygd på erfaringane frå [[felttoget i 1940]] og heimestyrkane i okkupasjonstida.
'''[[Heimevernet]]''' (HV) er i dag ei grein av [[Forsvaret]], etablert kort tid etter [[andre verdskrigen]] og bygd på erfaringane frå [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] og heimestyrkane i okkupasjonstida. </onlyinclude>


==Bakgrunn og etablering==
==Bakgrunn og etablering==
Etableringa av eit heimevern er første gong nemnt i eit offentleg dokument datert 21. mars 1942, utforma av eit utval oppnemnt av [[Londonregjeringa]] for å vurdere kva for tiltak som burde iverksettast raskt for å bygge opp att eit forsvar i Noreg etter krigen var avslutta. Utvalet meinte eit heimevern på line med det engelske Home Guard og det svenske Hemvärnet måtte bli ein av dei viktigaste elementa i det nye norske forsvaret.</onlyinclude>
<onlyinclude>Etableringa av eit heimevern er første gong nemnt i eit offentleg dokument datert 21. mars [[1942]], utforma av eit utval oppnemnt av [[Londonregjeringa]] for å vurdere kva for tiltak som burde iverksettast raskt for å bygge opp att eit forsvar i Noreg etter krigen var avslutta. Utvalet meinte eit heimevern på line med det engelske Home Guard og det svenske Hemvärnet måtte bli ein av dei viktigaste elementa i det nye norske forsvaret.</onlyinclude>


To år seinare la forsvarssjefen, generalmajor [[Wilhelm Hansteen]], fram ei utgreiing for Londonregjeringa om det same, der ideen om eit heimevern vart vidareført.
To år seinare la forsvarssjefen, generalmajor [[Wilhelm Hansteen]], fram ei utgreiing for Londonregjeringa om det same, der ideen om eit heimevern vart vidareført.
Linje 16: Linje 17:


==Organisering dei første åra==
==Organisering dei første åra==
HV fekk sin første sjef, generalinspektør (GIHV), i statsråd 7. september 1945 da generalmajor Hansteen vart utnemnt. På den tida var ikkje HV etablert, så Hansteen vart engasjert i planarbeid under forsvarsministeren. I juli 1946 inngjekk Noreg avtale med Storbritannia om deltaking i [[Tysklandsbrigaden|okkupasjonsstyrkane i Tyskland]], og Hansteen vart da beordra som sjef for den nye Tysklandskommandoen.
{{thumb|Armbind H7.jpg|Heimevernsarmbind med [[Haakon VII]]s monogram.|Anne Brit Borgen}}
HV fekk sin første sjef, generalinspektør (GIHV), i statsråd 7. september 1945 da generalmajor [[Wilhelm Hansteen]] vart utnemnt. På den tida var ikkje HV etablert, så Hansteen vart engasjert i planarbeid under forsvarsministeren. I juli 1946 inngjekk Noreg avtale med Storbritannia om deltaking i [[Tysklandsbrigaden|okkupasjonsstyrkane i Tyskland]], og Hansteen vart da beordra som sjef for den nye Tysklandskommandoen.


Som ny GIHV vart [[Mons Haukeland]] beordra, og han var sentral i oppbygginga av forsvarsgreina fram til han gjekk av med pensjon i 1958.
Som ny GIHV vart [[Mons Haukeland]] beordra, og han var sentral i oppbygginga av forsvarsgreina fram til han gjekk av med pensjon i 1958.
Linje 29: Linje 31:


==Ei fullverdig forsvarsgrein==
==Ei fullverdig forsvarsgrein==
{{thumb|Artikkel om Heimevernets ekstrabevillinger i Namdal Arbeiderblad 28.10.1950.jpg|Artikkel om Heimevernets ekstrabevillinger i Namdal Arbeiderblad 28.10.1950.|Skanna av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
1950-åra var Heimevernets «formative fase», der krigsårsklassane var dei som gjorde jobben. Men vernepliktalderen var 45 år, og mot slutten av tiåret var desse på veg mot å fullføre tida si og rekrutteringa vart eit problem.
1950-åra var Heimevernets «formative fase», der krigsårsklassane var dei som gjorde jobben. Men vernepliktalderen var 45 år, og mot slutten av tiåret var desse på veg mot å fullføre tida si og rekrutteringa vart eit problem.


Linje 35: Linje 38:
Samstundes vart organisasjonen jamt og trutt tilført betre utstyr og våpen, m.a. med [[AG-3]] som nytt handvåpen i åra 1969–78.
Samstundes vart organisasjonen jamt og trutt tilført betre utstyr og våpen, m.a. med [[AG-3]] som nytt handvåpen i åra 1969–78.


Hausten 1970 flytta GIHV med stab saman med [[Forsvarets overkommando]] inn i det nye hovudkvarteret på [[Huseby]] i Oslo, og vart ein integrert del av den øvste leiinga i Forsvaret. Frå 1971 fekk HV-befalet løn i samsvar med grad under teneste.
Hausten 1970 flytta GIHV med stab saman med [[Forsvarets Overkommando]] inn i det nye hovudkvarteret på [[Huseby]] i Oslo, og vart ein integrert del av den øvste leiinga i Forsvaret. Frå 1971 fekk HV-befalet løn i samsvar med grad under teneste.


Den viktigaste oppgåva for HV var i utgangspunktet – igjen ut frå erfaringane frå 1940 – å sikre ei ordna mobilisering av det ordinære forsvaret. Etter kvart vart desse utvida til også å vere budd på å nedkjempe mindre fiendtlige styrkar og å støtte feltavdelingane med oppklaring og sikring.
Den viktigaste oppgåva for HV var i utgangspunktet – igjen ut frå erfaringane frå 1940 – å sikre ei ordna mobilisering av det ordinære forsvaret. Etter kvart vart desse utvida til også å vere budd på å nedkjempe mindre fiendtlige styrkar og å støtte feltavdelingane med oppklaring og sikring.
Linje 47: Linje 50:


[[Kategori:Heimevernet]]
[[Kategori:Heimevernet]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Etableringer i 1946]]
[[Kategori:Etableringer i 1946]]
{{F1}}
{{nn}}{{ikke koord}}

Navigasjonsmeny