Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(kat) |
({{bm}}) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Helene Ugland.jpg|Helene Ugland}} | ||
'''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | '''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | ||
{{thumb høyre|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske | {{thumb høyre|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}} | ||
== [[Sulitjelma]] == | == [[Sulitjelma]] == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Gruvearbeidere med familie ble innkvartert på ett rom – ca 15-16 m2. Der kunne verket bestemme at det også skulle bo inntil tre lauskarer. Så noe privatliv var det rett og slett ikke plass for. Storbrakka var bolig for lauskarer, de lå to mann i hver køy. | Gruvearbeidere med familie ble innkvartert på ett rom – ca 15-16 m2. Der kunne verket bestemme at det også skulle bo inntil tre lauskarer. Så noe privatliv var det rett og slett ikke plass for. Storbrakka var bolig for lauskarer, de lå to mann i hver køy. | ||
Etter møtet med Umeå-Pelle og hans kamerater i Sulis, dro hun til [[Jakobsbakken]] der hun ble innhentet av lovens lange arm. Det bar til Finneid igjen, også nå med væpnet vakt. Tiden i cella så hun på som ferie hvor hun fikk tid til å skrive. Etter noen døgn ble hun sluppet fri – eller skal vi heller si «sluppet løs»? Lensmannen ønsket henne langt vekk, og håpet at det ble lenge til et nytt møte. «Vær ikke trygg på det», var hennes lakoniske svar. | Etter møtet med Umeå-Pelle og hans kamerater i Sulis, dro hun til [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]] der hun ble innhentet av lovens lange arm. Det bar til Finneid igjen, også nå med væpnet vakt. Tiden i cella så hun på som ferie hvor hun fikk tid til å skrive. Etter noen døgn ble hun sluppet fri – eller skal vi heller si «sluppet løs»? Lensmannen ønsket henne langt vekk, og håpet at det ble lenge til et nytt møte. «Vær ikke trygg på det», var hennes lakoniske svar. | ||
Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html] | Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html] | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
== Socialdemokratisk ungdomsforbund == | == Socialdemokratisk ungdomsforbund == | ||
[[Bilde:Social-demokratisk ungdomsforbund.JPG|thumb|Invitasjon til stiftelsesmøte. Avisklipp fra | [[Bilde:Social-demokratisk ungdomsforbund.JPG|thumb|Invitasjon til stiftelsesmøte. Avisklipp fra [[Socialdemokraten]], scannet fra Eyvind Vikens bok.]] Da [[Jacob Vidnes]], Harald Hansen, [[Anders Buen]] og [[Olav Kringen]] inviterte til stiftelse av et Socialdemokratisk ungdomsforbund i [[Kristiania Arbeidersamfund]] den [[10. januar]] 1900 var Helene Ugland blant de 175 tilhørerne som ble igjen og sa seg interessert i å være med. Ja. mer enn det: Hun ble som en av seks kvinner innvalgt i det første styret for [[Kristiania Sosialdemokratiske Ungdomslag]], som besto av 12 medlemmer<ref>Hansen/Olaussen/Zachariassen 1923:17</ref>. Dette ble forløperen til [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] som ble stiftet tre år seinere og som Jacob Vidnes også har fått æren for. Imidlertid var Helene temmelig «glødd» hin kalde vinterkveld. Underveis hjemover gikk hun nynnende på «Marseillesen» og i løpet av nattetimene meislet hun ut et utkast til «Vor første gave», som [[Christian Holtermann Knudsen]] fikk trykket og gitt den anerkjennende karakteristikk «Ungdommens kampsang». Dessuten skrev hun prologen til foreningens festaften omtrent en måned etter stiftelsesmøtet. | ||
== Kvinnesak ? == | == Kvinnesak ? == | ||
| Linje 93: | Linje 93: | ||
== Mai 1901 == | == Mai 1901 == | ||
{{thumb høyre|1908.jpg|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>. | {{thumb høyre|1908.jpg|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>. | ||
1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i Stockholm. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | 1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | ||
Flere utfall mot overklassen og overbygningens maktarroganse utløste «ursinniga applåder». 5 mai publiserte ''Ny Tid'' hennes nyeste dikt: «Mai-demonstrasjonen» – hvorfra her siteres: | Flere utfall mot overklassen og overbygningens maktarroganse utløste «ursinniga applåder». 5 mai publiserte ''Ny Tid'' hennes nyeste dikt: «Mai-demonstrasjonen» – hvorfra her siteres: | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
{{thumb høyre|Valgkampplakat 1911.JPG|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}} | {{thumb høyre|Valgkampplakat 1911.JPG|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}} | ||
== Svensk og gift | == Svensk og gift == | ||
[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | [[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
== Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland == | == Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland == | ||
I [[1907]] ble gruvearbeiderne i Sulis organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund. I [[2007]] ville lokalsamfunnet, kommunen, forbundet og [[LO]] markere den betydning Helene Ugland fikk for samlingen. Som ung agitator gjorde hun en formidabel innsats i en ellers mannsdominert verden. Hennes historie er svært spesiell. LO Sulitjelma dro det hele i gang og ønsket å hedre hennes innsats. Her forelå flere muligheter; fra minnesmerke til multimedia produksjon. [[Fauske kommune]] gikk inn i prosjektet og bevilget inntil 40.000 kroner for å dra markeringene i gang. | I [[1907]] ble gruvearbeiderne i [[Sulitjelma|Sulis]] organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund. I [[2007]] ville lokalsamfunnet, kommunen, forbundet og [[LO]] markere den betydning Helene Ugland fikk for samlingen. Som ung agitator gjorde hun en formidabel innsats i en ellers mannsdominert verden. Hennes historie er svært spesiell. LO Sulitjelma dro det hele i gang og ønsket å hedre hennes innsats. Her forelå flere muligheter; fra minnesmerke til multimedia produksjon. [[Fauske kommune]] gikk inn i prosjektet og bevilget inntil 40.000 kroner for å dra markeringene i gang. | ||
Feiringen av arbeidernes faglige gjennombrudd i Sulitjelma ble innledet av «Bergmannssalutten». Kanskje så mange som 2.500 var med på å feire denne merkedagen i Sulitjelmas historie. Og forestillingen "de tok et steg", var både vakker og rørende. Dag Skogheim var med og fremførte hva som skjedde [[13. januar]] i 1907. 100 år seinere deltok om lag 1000 syngende barn med spesialskrevet sang. En verdig hyllest til pionerenes historiske møte på isen. Tre «agitatorer» talte anno 2007, [[Dag Skogheim]], forfatteren av romanen "Sulis", Kjell Basse Lund fra LO i Sulis, og [[Erna Dynge]], leder av Norsk Arbeidsmandsforbund. Alle tre med samme overbevisende taler, som de som hadde entret kassen for hundre år siden. Etter at alle hadde tatt et steg, var det konsert på «mekken» med Ketil Hugaas og venner fra operaen i Stockholm. Fullt hus! Utover kvelden fortsatte det med arrangement for ungdom, historieforedrag, festmiddag, og til slutt Sulisfest på «mekken» til ut i de små timer. Avslutningen av markeringene foregikk i kirka der både biskop Tor B. Jørgensen og lederen av LO i Sulis, Kjell Basse Lund begge tok for seg kirkas undertrykkelse av mennesker opp gjennom tidene. Men noe minnesmerke over kvinnen som dro det hele i gang – det ble det ikke. Dette kan ha hatt sammenheng med de omstendigheter «Valla-saken» skapte . | Feiringen av arbeidernes faglige gjennombrudd i Sulitjelma ble innledet av «Bergmannssalutten». Kanskje så mange som 2.500 var med på å feire denne merkedagen i Sulitjelmas historie. Og forestillingen "de tok et steg", var både vakker og rørende. Dag Skogheim var med og fremførte hva som skjedde [[13. januar]] i 1907. 100 år seinere deltok om lag 1000 syngende barn med spesialskrevet sang. En verdig hyllest til pionerenes historiske møte på isen. Tre «agitatorer» talte anno 2007, [[Dag Skogheim]], forfatteren av romanen "Sulis", Kjell Basse Lund fra LO i Sulis, og [[Erna Dynge]], leder av Norsk Arbeidsmandsforbund. Alle tre med samme overbevisende taler, som de som hadde entret kassen for hundre år siden. Etter at alle hadde tatt et steg, var det konsert på «mekken» med Ketil Hugaas og venner fra operaen i Stockholm. Fullt hus! Utover kvelden fortsatte det med arrangement for ungdom, historieforedrag, festmiddag, og til slutt Sulisfest på «mekken» til ut i de små timer. Avslutningen av markeringene foregikk i kirka der både biskop Tor B. Jørgensen og lederen av LO i Sulis, Kjell Basse Lund begge tok for seg kirkas undertrykkelse av mennesker opp gjennom tidene. Men noe minnesmerke over kvinnen som dro det hele i gang – det ble det ikke. Dette kan ha hatt sammenheng med de omstendigheter «Valla-saken» skapte . | ||
| Linje 148: | Linje 148: | ||
* [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990 | * [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990 | ||
*Fiane, Egil: ''Froland. Bind III. Heim og ætt''. Froland kommune 1990. | *Fiane, Egil: ''Froland. Bind III. Heim og ætt''. Froland kommune 1990. | ||
*[[Arvid G. Hansen|Hansen, Arvid]], [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923 | |||
*Nag, Martin (1975): ''Glemte arbeiderdiktere'', Cappelen | *Nag, Martin (1975): ''Glemte arbeiderdiktere'', Cappelen | ||
*[[Martin Nag|Nag, Martin]]: «Arbeiderskribenten Helene Ugland» i ''Kvinner i norsk sosial lyrikk'' (Ukjent år) | *[[Martin Nag|Nag, Martin]]: «Arbeiderskribenten Helene Ugland» i ''Kvinner i norsk sosial lyrikk'' (Ukjent år) | ||
| Linje 157: | Linje 158: | ||
{{DEFAULTSORT:Ugland, Helene}} | {{DEFAULTSORT:Ugland, Helene}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Froland kommune]] | |||
[[Kategori:Fauske kommune]] | |||
[[Kategori:Sulitjelma]] | |||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | [[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | |||
[[Kategori:Diktere | [[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] | ||
[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]] | [[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||