Helga Stene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Helga Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb bld no-nb blds 04003.png|Helga Stene. Ukjent tidspunkt.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Helga Stene foto 1930-tallet.jpg|Helga Stene fotografert på 1930-tallet.|Ukjent/Oslo Museum}}
{{thumb|Helga Stene foto 1930-tallet.jpg|Helga Stene fotografert på 1930-tallet.|Ukjent/Oslo Museum}}
'''[[Helga Stene]]''' (født 8. oktober 1904 på [[Notodden]], død 2. oktober 1983 i [[Oslo]]) var pedagog og likestillingsforkjemper. Hun  virket i en årrekke som lektor i Oslo-skolen,  senere som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]]. Under krigen var hun engasjert i motstandsarbeid. Hun nedla et stort arbeid når det gjaldt likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen.
'''[[Helga Stene]]''' (født 8. oktober 1904 på [[Notodden]], død 2. oktober 1983 i [[Oslo]]) var pedagog og likestillingsforkjemper. Hun  virket i en årrekke som lektor i Oslo-skolen,  senere som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]]. Under krigen var hun engasjert i motstandsarbeid. Hun nedla et stort arbeid når det gjaldt likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen.


== Familie ==
== Familie ==
Helga Stene  var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift.  
Helga Stene  var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift. Hun var søster av blant andre sivilingeniør [[Sverre Stene (1902–1977)|Sverre Stene]] (1902–1977) og [[Aasta Stene]] som også var aktiv i motstandsarbeid.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 10: Linje 11:
Stene  hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak  ved  [[Aars og Voss skole]].  
Stene  hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak  ved  [[Aars og Voss skole]].  


Under krigen deltok Stene  i motstandsarbeid i gjennom motstandsnettverket Gro-komiteen, som  var relatert til  [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia.
Under krigen deltok Stene  i motstandsarbeid gjennom motstandsnettverket [[Gro-komiteen]], som  var relatert til  [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia.


Stene avsluttet yrkeskarrieren som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974.
Stene avsluttet yrkeskarrieren som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974.


Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble  modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.
Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble  modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra et likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.


Helga Stene ble i 1977  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
Helga Stene ble i 1977  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
Linje 39: Linje 40:
*Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}
*Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}
*{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}.
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 9-10, 137, 316-319, 323, 325, 568 og 579. ISBN 82-03-26751-2.
* Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036615019772|Helga Stene}}.


{{DEFAULTSORT:Stene,Helga}}
{{DEFAULTSORT:Stene,Helga}}
Linje 54: Linje 61:
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}