Helge Væringsaasen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 7: Linje 7:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
=== Barndom ===
Helge Væringsaasen var sønn av skogeieren Peder Væringsaasen (1805–1888) og Inger Olsdotter Hummeldalsbækken (1805–1863). Væringsaasen var av bondeslekt frå [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]]. Faren Peder kom fra enkle kår og hadde bygget seg opp en stor formue på skogeiendommer på [[Østlandet]] og i [[Sverige]]. Han var blant annet med på å starte [[Aadals Brug|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted]] i [[Løten kommune|Løten]] i 1842 og eide etterhvert halvparten av bedriften. Han kjøpte gården Bekk i [[Leiret (Elverum)|Leiret]] i Elverum hvor Helge vokste opp som enebarn. I 1850 flyttet familien til gården Korsbakken, som Helge fra 1881 hadde sin bolig.
Helge Væringsaasen var sønn av skogeieren Peder Væringsaasen (1805–1888) og Inger Olsdotter Hummeldalsbækken (1805–1863). Væringsaasen var av bondeslekt frå [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]]. Faren Peder kom fra enkle kår og hadde bygget seg opp en stor formue på skogeiendommer på [[Østlandet]] og i [[Sverige]]. Han var blant annet med på å starte [[Aadals Brug|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted]] i [[Løten kommune|Løten]] i 1842 og eide etterhvert halvparten av bedriften. Han kjøpte gården Bekk i [[Leiret (Elverum)|Leiret]] i Elverum hvor Helge vokste opp som enebarn. I 1850 flyttet familien til gården Korsbakken, som Helge fra 1881 hadde sin bolig.


=== Utdannelse ===
Væringsaasen hadde sin skolegang på privatskolen som drevet av kaptein Næser i Elverum. Men også i voksen alder satte han seg på skolebenken da han som 28 åring var elev på det første kullet på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] i [[1864]]. Der ble hans interesse for folkeopplysning i [[Grundtvigianisme|grundtvigiansk]] ånd for alvor vekket.
=== Familie ===
I 1870 giftet han seg med Berthe Johansdotter Rogstad (1840–1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–85) og Ingeborg Bergersdotter (1814–53).
I 1870 giftet han seg med Berthe Johansdotter Rogstad (1840–1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–85) og Ingeborg Bergersdotter (1814–53).



Sideversjonen fra 3. mar. 2018 kl. 07:55

Korsbakken i Elverum, Væringsaasens hjem fra 1881 til sin død i 1917.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1920-1930).
En yngre Væringsaasen
Knud Bergsliens portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.

Helge Væringsaasen (født 8. oktober 1836 i Elverum, død 23. august 1917 på Korsbakken i Elverum) var en skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte.

Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter unionsoppløsningen for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid.

Bakgrunn

Barndom

Helge Væringsaasen var sønn av skogeieren Peder Væringsaasen (1805–1888) og Inger Olsdotter Hummeldalsbækken (1805–1863). Væringsaasen var av bondeslekt frå Åmot i Østerdalen. Faren Peder kom fra enkle kår og hadde bygget seg opp en stor formue på skogeiendommer på Østlandet og i Sverige. Han var blant annet med på å starte Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted i Løten i 1842 og eide etterhvert halvparten av bedriften. Han kjøpte gården Bekk i Leiret i Elverum hvor Helge vokste opp som enebarn. I 1850 flyttet familien til gården Korsbakken, som Helge fra 1881 hadde sin bolig.

Utdannelse

Væringsaasen hadde sin skolegang på privatskolen som drevet av kaptein Næser i Elverum. Men også i voksen alder satte han seg på skolebenken da han som 28 åring var elev på det første kullet på Sagatun folkehøgskole i Hamar i 1864. Der ble hans interesse for folkeopplysning i grundtvigiansk ånd for alvor vekket.

Familie

I 1870 giftet han seg med Berthe Johansdotter Rogstad (1840–1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–85) og Ingeborg Bergersdotter (1814–53).

Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen Peer døde som elleveåring i 1891. Datteren Astrid døde 30 år gammel i 1907. De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum.

Eierskap

Samfunnssyn

Lykke og Rigdom forpligter - lige overfor Samfund og Medmenneske

Kunst- og museumssamling

Kilder