Helland østre (Hamarøy gnr. 258): Forskjell mellom sideversjoner

I løpet av 1730-tallet skjedde det store omveltninger i den tradisjonelle samiske brukerstrukturen på Helland. Det hele ble initiert av at Olle Clemetsens gårdsdrift opphørte, noe som etterlot seg et vakuum. I 1735 ble hans part utlyst på tinget som øde finnejord. I 1737 ble eiendommen utlyst for andre gang. Da det ikke meldte seg nye bygselsmenn ble seddelen på ½ våg i Store Helland gitt til Gunder Olsen. Dermed falt de gamle finneodelsprivilegiene bort. Etter denne tid måtte brukerne på Helland betale skatt til kongen på lik linje med de andre bumennene i Tysfjord. En indikasjon på dette er sjøfinneskattemanntallet fra 1740, hvor Store Helland ikke blir nevnt. Fornorskinga av eiendomsforholdene la i sin tur grunnlaget for statens salg av eiendommene. I manntallet for Lødingen fra 1763 blir det opplyst at ”Indre Helland” besto av to bruk, hvor Anders Olsen, kona, og dattera Inger drev det ene, mens Sivart Hansen, kona og tjenestejenta Lucia Larsdatter drev det andre bruket. Fra 1776 ble de to bruksenhetene under ''Helland østre ''oppført som lnr. 228 og lnr. 229. Den første av disse ble solgt til Ole Andersen, som 27. september 1797 mottok kongeskjøte på eiendommen for 40 riksdaler.  

== 1800-tallet ==

Forhandlingsprotokollen, etter lov av 17. august 1818, oppga Ole Andersen og Ole Nielsen som oppsittere på Store Helland. Etter salget av den ene parten i gården besto den 1 våg store eiendommen nå av både statens og selveiergods. Om gårdsdrifta ble det notert en utsæd på 1 tønne rug, og 4 tønner bygg som begge ga 3 fold. Det ble i tillegg holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe på gården. Jordbunnen var sandaktig og tørr, mens utmarksbeitet var dårlig. Skogen hadde alltid vært viktig i ''Helland'', og i 1818 var lnr. 228 og 229 selvforsynt med brensel og delvis med materialer til husreparasjoner. Fjellet var også viktig med tanke på de viktige ressursene som kunne høstes her. Forhandlingsprotokollen fra 1818 forteller ingenting om de sjøsamiske tradisjonene med å sanke sennegress og syregress, men det blir oppgitt at det på ''Store Helland'' ble produsert 1 tønne multegrøt. Da fiskeriene rundt ''Helland'' var å regne for alminnelige ble gården gitt proporsjonstallet 11. Bare ''Hellemofjord ''var å regne for mer fruktbar.  

= HELLAND ØSTRE =

*Gnr. 58 Bnr. 1

*med 3 ort 18 skilling i skyld

*Gammel skyld 1 pund og 12 mark

==Gårdshistorie for Helland østre==

Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på ''Helland ''fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.  

==Eierskifte og oppdeling==

Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.  

==1870- til 1900==

Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b ''Pålsommerset ''ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.  

==1900-tallet==

Ole Andreas Johannesen satt som eier av ''Helland østre ''fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

==Den nyeste tid==

Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Siden 1976 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 ''Helland østre''.

=PÅLSOMMERSET=

*Gnr. 58 Bnr. 2

*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/1 b/1 b

*med 14 skilling i skyld

I løpet av 1920-tallet ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''først solgt til John Paulsen og kona Elen Andersen. Etter Johns bortgang ble skjøtet solgt til John og Nils Johnsen den 1. august 1925 for 1000,- kr. Brødrene drev gården sammen fram mot 2. Verdenskrig, da ''Pålsommerset ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, 13. januar 1944. Ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til brødrene. Siden 1982 har Karen Johnsen i Kjøpsvik og Liv-Herdis Paulsen på Drag vært eiere av den 0,37 mark store eiendommen på ''Helland''.

=VESTFJELLET=

*Gnr. 58 Bnr. 3

*Matr.nr. 139 L.nr. 228 a/2 b/2

*med 14 skilling i skyld

Fra 1966 til 1997 skiftet bnr. 3 ''Vestfjellet ''eiere. I 2009 sto Selma Åberg, Odd Mathisen, Hans Mathisen, Nelly Bylund, Rolf A. Berg, Kjell I. Berg og Harald Berg oppført som eiere av det 0,20 mark store bruket på ''Helland''.

=HELLAND ØSTRE=

*Gnr. 58 Bnr. 4

*Matr.nr. 139 L.nr. 228b

*med 1 ort og 21 skilling i skyld

Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på ''Helland østre'', som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på ''Helland ''sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.  

==Gården deles==

Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 ''Pålsommerset ''skilt ut med 0,07 mark i skyld fra ''Helland østre''. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.  

==1900-tallet==

Hans Olsen var eier av bnr. 4 ''Helland østre ''gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m² store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til ''Helland''.

=HELLAND ØSTRE=

*Gnr. 58 Bnr. 5

*Matr.nr. 139 L.nr. 229

*med 3 ort og 18 skilling i skyld

Lnr. 229 ''Helland østre ''var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården ''Store Helland''. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 ''Helland østre ''kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.  

==Helland østre i privat eie==

Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev Kristen Jensen f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på ''Helland vestre ''fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i ''Losvika ''i Grunnfjorden.  

==1860- og 1870-tallet==

To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen ''Pål-sommerset'', som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.  

==Siste del av 1800-tallet==

Ut fra de to partene ble bnr. 6 ''Pålsommerset ytre ''skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.  

==1900-tallet==

I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.  

==Videre bruksdelinger==

Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 ''Helland østre''.

=PÅLSOMMERSET=

*Gnr. 58 Bnr. 6

*med 0,28 mark i skyld

Bnr. 6 ble drevet i samme form fram til 17. juli 1925, da bnr. 11 ''Østvold ''ble skilt ut med 0,06 mark i skyld og Kristen Andersen som eier. Neste bruksdeling kom i 1941, da bnr. 20 ''Langvassteigen ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. Etter skylddelinga 24. april 1954, hvor bnr. 24 ''Vestvold ''ble skilt ut med 0,08 mark i skyld, lå ''Pålsommerset ''tilbake med 0,09 mark. I 1950 var gården i Paul Amundsens eie, mens Karen Andersen og Bjørg Andersen har vært eiere av bnr. 6 siden 1991 og 1981.  

==Andre bruksdelinger==

Bnr. 13 ''Weiland ''ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,91 mark i skyld, 30. mai 1927. Gårdparten ble tidligere drevet i fellesskap av brødrene Ludvig og Ole Kristensen, og utgjorde inntil 1927 hovedparten av det gamle lnr. 229. Dette bruket hadde tradisjoner så langt tilbake som til slutten av 1700-tallet. 24. januar 1949 ble eiendommen solgt til Leif Helland for 3000,- kr. Siden 1989 har Thorstein Helland i Sauda vært eier av den 0,91 mark store eiendommen i ''Helland østre''.

==Delinger etter 1930==

Mellom 1930 og 2000 ble gnr. 58, bnr 14 til 75 skilt ut i tur og orden. Brukene hovedsakelig vært hustomter på 0,01 mark og mindre. Unntakene er bnr. 14 ''Nygård'', som ble skilt ut med 0,13 mark i skyld i 1931, bnr. 18 ''Myrland'', som ble skilt ut med 0,11 mark i skyld i 1936 og bnr. 22 ''Sletteng'', som ble skilt ut med 0,12 mark i skyld i 1949. Bruksdelingene dannet grunnlaget for at ''Helland østre ''utviklet seg til ei bygd i etterkrigstida. Med utflyttinga fra de indre fjordene i samme periode, ble tendensen forsterket. Siden det demografiske toppunktet på 1980-tallet, har eierne av ''Hellend østre'', i stor grad, bosatt seg på Drag.

=SLEKTSHISTORIE FOR HELLAND OG HELLANDSBERG=

Av Finn Rønnebu

''Egil og Peggy tok slektsnavnet Skálltje etter at de giftet seg.''

{{Tysfjord gård og slekt}}