Henning Sollied: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Henning Sollied]]''' (født [[1907]], død 12. desember [[1945]]) var en produktiv [[slektshistorie|slektshistoriker]] som skrev mange artikler i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') fra slutten av [[1920-tallet]]. En del artikler ble publisert etter hans død. Hans hovedarbeider handlet om framstående middelalderætter, og i mange tilfeller er hans arbeider fremdeles standardverk. Sollied sto for mange bokanmeldelser i ''NST'', der han ofte utøvde en kritisk sans. | '''[[Henning Sollied]]''' (født 27. februar [[1907]] i [[Bergen]], død 12. desember [[1945]]) var en produktiv [[slektshistorie|slektshistoriker]] som skrev mange artikler i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') fra slutten av [[1920-tallet]]. En del artikler ble publisert etter hans død. Hans hovedarbeider handlet om framstående middelalderætter, og i mange tilfeller er hans arbeider fremdeles standardverk. Sollied sto for mange bokanmeldelser i ''NST'', der han ofte utøvde en kritisk sans. | ||
== Slekt og familie == | |||
Han var sønn av [[Peter Ravn Sollied|Peter Andreas Ravn Sollied]] (1869–1955) og [[Margarethe Sollied|Margarethe Falkenberg]] (f. 1875). | |||
Den 19. desember 1936 ble han gift i Berlin med [[Märtha Yvonne Marie Louise Lind af Hageby]] (1913-), datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) og Agnes Maria Sophia Carlström (1844-1969). Paret fikk ei datter. | |||
== Liv og virke == | |||
Etter å først ha gått på [[Bergen katedralskole]], tok han [[examen artium]] ved [[Hallings Skole]] i [[Kristiania]] i 1924. Han studerte så jus, og ble cand.jur. i 1929. Sollied gikk inn i utenrikstjenesten i 1931, og etter aspirantkurset ble han sekretær i [[Utenriksdepartementet]]. I 1935 ble han legasjonssekretær i Berlin. På den tida var det ofte nødvendig å ha privat formue for å kunne fungere som diplomat, og ettersom Sollied ikke hadde dette slutta han i tjenesten i 1938. Han reiste tilbake til Oslo, og livnærte seg som forretningsmann. | |||
Sollieds virke som slektshistoriker begynte tidlig. Gjennom en streng kildekritisk metode kunne han rydde opp i mange feil og misforståelser i tidligere forskning omkring middelalderætter. Han utførte også forskning på middelalderætter som tidligere hadde vært nærmest ukjent. I sine anmeldelser av slektshistorisk litteratur i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' kunne han være nokså hardhendt når han kom over dårlig kildebruk. Han ble kritisert for dette, men det må også erkjennes at han bidro til å heve standarden gjennom sine omtaler. | |||
Det første arbeidet han fikk publisert omhandla godseierslekta på [[Losna]] i [[Sogn]], og denne kom ut i 1927. Året etter kom ''Gamle ætter i Sogn''. Etter dette holdt han seg mest til artikler, særlig i NST. En gårds- og slektshistorie for [[Aker herred]], ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'' ble utgitt posthumt av hans far i 1947. | |||
Den 19. desember 1943 ble Sollied alvorlig skadd i [[Filipstadeksplosjonen]]. Skadene fikk langtidsvirkninger, og det var dette som førte til at han døde bare 38 år gammel i 1945. | |||
Privatarkiv nr. 214 i [[Riksarkivet]] inneholder de etterlatte slekts- og personalhistoriske opptegnelsene til Henning Sollied og faren [[Peter Ravn Sollied]]. | Privatarkiv nr. 214 i [[Riksarkivet]] inneholder de etterlatte slekts- og personalhistoriske opptegnelsene til Henning Sollied og faren [[Peter Ravn Sollied]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Nåværende revisjon fra 23. sep. 2021 kl. 07:39
Henning Sollied (født 27. februar 1907 i Bergen, død 12. desember 1945) var en produktiv slektshistoriker som skrev mange artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) fra slutten av 1920-tallet. En del artikler ble publisert etter hans død. Hans hovedarbeider handlet om framstående middelalderætter, og i mange tilfeller er hans arbeider fremdeles standardverk. Sollied sto for mange bokanmeldelser i NST, der han ofte utøvde en kritisk sans.
Slekt og familie
Han var sønn av Peter Andreas Ravn Sollied (1869–1955) og Margarethe Falkenberg (f. 1875).
Den 19. desember 1936 ble han gift i Berlin med Märtha Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (1913-), datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) og Agnes Maria Sophia Carlström (1844-1969). Paret fikk ei datter.
Liv og virke
Etter å først ha gått på Bergen katedralskole, tok han examen artium ved Hallings Skole i Kristiania i 1924. Han studerte så jus, og ble cand.jur. i 1929. Sollied gikk inn i utenrikstjenesten i 1931, og etter aspirantkurset ble han sekretær i Utenriksdepartementet. I 1935 ble han legasjonssekretær i Berlin. På den tida var det ofte nødvendig å ha privat formue for å kunne fungere som diplomat, og ettersom Sollied ikke hadde dette slutta han i tjenesten i 1938. Han reiste tilbake til Oslo, og livnærte seg som forretningsmann.
Sollieds virke som slektshistoriker begynte tidlig. Gjennom en streng kildekritisk metode kunne han rydde opp i mange feil og misforståelser i tidligere forskning omkring middelalderætter. Han utførte også forskning på middelalderætter som tidligere hadde vært nærmest ukjent. I sine anmeldelser av slektshistorisk litteratur i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift kunne han være nokså hardhendt når han kom over dårlig kildebruk. Han ble kritisert for dette, men det må også erkjennes at han bidro til å heve standarden gjennom sine omtaler.
Det første arbeidet han fikk publisert omhandla godseierslekta på Losna i Sogn, og denne kom ut i 1927. Året etter kom Gamle ætter i Sogn. Etter dette holdt han seg mest til artikler, særlig i NST. En gårds- og slektshistorie for Aker herred, Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker ble utgitt posthumt av hans far i 1947.
Den 19. desember 1943 ble Sollied alvorlig skadd i Filipstadeksplosjonen. Skadene fikk langtidsvirkninger, og det var dette som førte til at han døde bare 38 år gammel i 1945.
Privatarkiv nr. 214 i Riksarkivet inneholder de etterlatte slekts- og personalhistoriske opptegnelsene til Henning Sollied og faren Peter Ravn Sollied.
Kilder
- Finne-Grønn, Stian Herlofsen: «Cand. juris Henning Sollied», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 10 (1946), s. 197-198.
- Henning Sollied i Historisk befolkningsregister.
- «Henning Sollied» i Norsk biografisk leksikon